Institutt sier de ikke har råd til å gi stipendiater forlengelser

Instituttledelsen ved Institutt for helse og samfunn har i et møte med midlertidig ansatte sagt at de ikke har økonomi til å følge UiOs retningslinjer om forlengelse av stipendiatstillinger.

Inga Haaland har et forskningsprosjekt i samarbeid med helsemyndigheter og et universitet i Tanzania. Hun skal være med på utrullingen av medisinen PreEP til forebygging av Hiv hos utsatte grupper. Nå er hun redd for framtiden til prosjektet.

Foto: Ola Gamst Sæther

Torsdag 23. april ble det avholdt et møte for de midlertidig ansatte ved Institutt for helse og samfunn på Det medisinske fakultet. Der sa ledelsen at de ikke kunne love at det ble forlengelser av stipendiatstillinger som ikke gikk inn under kategorien fravær/omsorgsoppgaver, og derfor ikke kvalifiserte for kompensasjon fra NAV.

Stolte på signalene fra ledelsen

Dette kom som en overraskelse på blant annet stipendiat Inga Haaland som nå skulle vært i Tanzania på feltarbeid. Hun hadde som mange, fått med seg at ledelsen kom med retningslinjer som gjorde at hennes prosjekt antakelig ville bli forlenget.

 Her er retningslinjene: Policy for forlengelser  for stipendiater

– Jeg trodde at alt var i orden de to første ukene, men så hørte vi at de ikke kunne garantere noe som helst hvis det ikke kommer eksterne midler. Vi er jo bekymret for at vi blir straffet fordi vi tilhører et institutt med dårlig økonomi, sier hun til Uniforum.

Instituttet har informert om at universitetsledelsen er i kontakt med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet om en økonomisk ordning, men at man ikke kunne love noe utover det som kom ut av denne avtalen, eller andre penger fra UiO.

Skulle til Tanzania og samle data i et år

Haalands prosjekt skal i utgangspunktet bygge på data hun skulle samle i Tanzania det neste året. Nå er hun nødt til å gjøre store endringer både i doktorgradsløpet og i prosjektet. Hvor store vet hun ikke før hun får en tydelig beskjed om hun får utsettelse, og i så fall hvor mange måneder.

– Hadde vi fått signal om at vi ville få hele denne perioden vi ikke får dratt, i forlengelse hadde det vært mye lettere å planlegge hvordan vi skulle forholde oss til utsettelsen. Om det er begrensa antall måneder, om vi kan få i det hele tatt, er jo uvisst nå. Jeg tenker at det er en av de tingene vi skulle fått vite først, sier hun.

En endring de allerede har har gjort på prosjektet, er å starte med en litteraturgjennomgang som Haaland håper kan bli første artikkel i doktorgraden. Hun tar i tillegg så mange fag hun kan, for å fylle kvoten og frigjøre tid senere i doktorgradsløpet. Likevel er det vanskelig å se for seg at det er mulig å gjennomføre prosjektet på den tiden hun har til rådighet.

– Vi har tre år i dette prosjektet, som i utgangspunktet føltes ganske lite. Jeg har søkt på et prosjekt som skal innebære et års feltarbeid i Tanzania, som kanskje blir noe helt annet, sier hun. 

Usikker på framtiden

Haaland er overrasket over at sikkerhetsnettet var så lite trygt når det først inntraff en katastrofe.

– Jeg trodde jo at jeg var sikker. Jeg er tross alt statlig ansatt, selv om det er midlertidig. Det kommer jo krisepakker overalt, så det kommer sikkert til oss også, tenkte vi. 

Hun har fremdeles ikke gitt opp å fullføre både prosjekt og grad, men de blandede signalene som gis, gjør at hun slett ikke er sikker på om det er mulig.

– Jeg håper jo fremdeles på at det kommer midler, men det skaper jo en veldig usikkerhet med tanke på prosjektet og doktorgraden, sier hun

– Lemper problemet over på forskerne

Generalsekretær i Akademiet for yngre forskere, Bjørn Kristian Danholt, mener at det er uholdbart at den enkelte forsker i praksis kan vise seg å ha tatt hele risikoen for kriser som påvirker progresjonen.

Generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt i Akademiet for yngre forskere mener at myndighene og toppledelsen må være raske med å komme med en løsning. Foto: Changemaker/Anne Sofie Bergvall

– Det er jo å lempe problemet over på forskerne, så de sitter igjen med Svarteper, Det er rett og slett utrolig beklagelig. Spesielt når ledelsen tidligere har gitt signaler om at "dette dekker vi", og det kommer kontrabeskjeder som skaper usikkerhet som dette, påpeker Danbolt.

Han mener universitetet og Kunnskapsdepartementet må på banen og løse problemet raskt.

– Mange har mye usikkerhet fra før av, og at de får dette på toppen er veldig uheldig. Det er helt urimelig vil jeg si. Nå må UiO og KD bare legge seg i selen, og komme med midlene til å fullføre forskningen, sier han. 

Kan få omfattende konsekvenser

Forskerforbundets Belinda Eikås Skjøstad er bekymret for konsekvensene for de midlertidig ansatte som ikke får forlengelse, selv om det ikke er realistisk å fullføre prosjektet innenfor den oppsatte tiden.

– Det er et uheldig signal. Det går utover forskeren, og det går utover forskningen. Disse stillingene er kvalifiseringsstillinger, og da får det omfattende konsekvenser for deres videre karriere hvis prosjektet ikke kan fullføres. Og selvsagt rammes også UiO når denne gruppen ansatte taper viktig tid, sier hun.

Belinda Eikås Skjøstad er bekymret for konsekvensene av pandemien for forskere i kvalifiseringsstillinger. Foto: Ola  Gamst Sæther

Skjøstad syns det er problematisk at lokal økonomi skal bestemme hvem som får oppfylt rettighetene sine. I tillegg er hun svært kritisk til at universitetet ikke har tatt noe initiativ til at postdoktorene skal få noe forlengelse i sine prosjekter.

– Når det gjelder postdoktorer opplever vi ikke at Universitetet i Oslo viser den største viljen til å jobbe fram en løsning. Her er det andre forskrifter som gjelder enn for stipendiater, og her mener vi at UiO skal ta ansvar og ikke dekke seg bak forskrifter og at saken skal ligge hos Kunnskapsdepartementet. 

Fakultetet vil prøve å betale for utsettelser

I en epost til Uniforum uttaler prodekan for forskning Jens Petter Berg, ved Det medisinske fakultet at de vil strekke seg langt for å gi forlengelser av stipendiatstillinger der prosjektet blir forsinket på grunn av COVID 19. De er klar over at det er mindre institutter som ikke har budsjett til å takle en slik utgift alene. 

–  Lovfestede rettigheter og forpliktelser som UiO-ledelsen eventuelt pålegger fakultetet, vil vi følge opp. Hvis det ikke følger med midler til å finansiere kostnadene, må fakultetet se på hva som er mulig innenfor det nåværende budsjettet og eventuelt omdisponere bruken av eksisterende midler for å få det til.

Likevel tar også fakultetsledelsen forbehold om at det kan bli vanskelig å stille med hele beløpet uten at Kunnkapsdepartementet, forskningsrådet eller universitetet sentralt også stiller med midler.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 30. apr. 2020 04:30 - Sist endra 30. apr. 2020 11:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere