- Verden burde vært bedre forberedt

Et virus som ble aktiv for tre måneder siden, har tatt livet av mer enn 100 000. Dødstallene stiger raskt. Kloden holder pusten. – Verdens samfunn burde vært bedre forberedt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

LEDER GLOBAL STUDIE: Over hele verden jobbes det på spreng med en rad ulike utviklingsløp for å stanse pandemien. John-Arne Røttingen ser ikke bort fra at covid-19 etter hvert vil utvikle seg til å bli sesongbasert, i likhet med influensaviruset.

Foto: Ola Sæther

Covid-19-pandemien er på alle vis beretningen om en varslet katastrofe. Det manglet ikke på advarsler fra ulikt hold om at det bare var et tidsspørsmål innen noe slikt som dette ville komme.

Direktøren for Norges forskningsråd slår fast at verdens samfunn burde vært bedre rustet for pandemien enn hva den var.

- Både WHO og nasjonale helsemyndigheter burde hatt større kapasitet og vært bedre forberedt for å håndtere smittevernutfordringer som dette, fastslår Røttingen overfor Universitetsavisa. 

I dette påskeaftenintervjuet sier han noe om sannsynligheten for suksessfull utvikling av vaksine, om virusets muteringsevne, om hva han synes om WHO og EUs handlemåter, om flokkimmunitet, om spenningen forbundet med å jobbe med dette nå – og om når han tror dette er over.

Leder global studie

I det daglige er John-Arne Røttingen direktør for Forskningsrådet. For kort tid siden tok han på seg et tilleggsverv: Røttingen leder den globale styringsgruppen for en global, klinisk studie for å teste ut et knippe etablerte behandlingsformer på covid-19-pasienter. Behandlingene som skal prøves ut er malariamiddelet hydroxyklorokin/plaquenil, ebola-legemiddelet remdesivir, samt en HIV-behandling (lopinavir/ritonavir) alene eller sammen med et legemiddel mot hepatitt (interferon-β 1a). Studien går i regi av Verdens helseorganisasjon WHO.

- Vi trenger å forstå hvordan vi best bør behandle dem som blir syke. Vi er står nå midt i en global forskningsdugnad uten like for å få god og sikker kunnskap, og Norge er med, sa Røttingen til Dagens Medisin da nyheten ble kjent.

Nå deles alt

Valget av ham som leder for styringsgruppen var ikke helt unaturlig: Røttingen ledet arbeidet med utprøving av vaksine mot Ebola i 2015. Han er tidligere direktør for smittevern, miljø og helse i Folkehelsa.

Kloden er inne i en krise av episke dimensjoner. Antall døde forårsaket av pandemien er nå sekssifret. Verdensøkonomien er sendt inn i en nedadgående spiral som minner om trettitallet. Likevel skjer det ting som fyller Norges forskningssjef med optimisme.

Røttingen, som har vært en sterk forkjemper for såkalt open access i vitenskapen, gleder seg stort over den altomfattende delingen av forskning på covid-19. Den skjer fra dag til dag, time for time.

- Virusets genetiske sekvens ble omgående delt i åpne databaser. Over alt testes diagnostiske metoder og erfaringene deles i sann tid. Verden har aldri møtt en slik trussel på en mer effektiv måte, slår han fast.

Full fyring langs alle akser

Arbeidet Røttingen leder, om å selektere fram behandlingsformer som har effekt, er ett av en rekke utviklingsløp for å få bukt med covid-19:

Virustest. På diagnostiseringssiden jobbes det med å utvikle metoder for hurtigtesting av viruset i kroppen. Slike tester vil kunne tas hjemme, omtrent som en graviditetstest, hvor man får ja eller nei på om man har fått covid-19. Det fins varianter som tester for virusets RNA, og for antistoff.

Test for antistoffer. Seroepidemiologiske metoder utvikles for å påvise antistoffer i blodet. Tilstedeværelse av slike tyder på at man har hatt viruset, samt at man har utviklet immunitet.

Kunstige antistoffer. På terapisiden er kunstig framstilling av monoklonale antistoffer den behandlingsformen som fungerte mot Ebola, forteller Røttingen. Slik oppnås såkalt passiv immunitet.

Antistoffer fra blod. En annen måte å få fram antistoffer på, er å hente det fra blodet til personer som har hatt covid-19, såkalt rekonvalesent plasma, så foredle og konsentrere antistoffene til bruk på andre.

Vaksine. Dette er det som fanger mest oppmerksomhet – håpet om å få fram en vaksine til bruk over hele kloden. Det vil imidlertid ta tid innen en slik vaksine er testet og kvalitetssikret og satt i produksjon for bruk i stor skala, poengterer Røttingen.

Er vaksine mulig?

- For å ta det siste først: Hvor sannsynlig er det at noen i det hele tatt vil lykkes i å utvikle en vaksine mot covid-19? Det er et RNA-virus, i likhet med influensaviruset, som jo forandrer seg hele tida, og hvor forsøk på å utvikle vaksiner mot sesongens influensavariant noen ganger treffer bra, andre ganger ikke?

- Covid-19 endrer seg, men det kan se ut som om det er relativt homogent og stabilt, og ikke endrer seg så mye som influensaviruset. Dermed tror jeg man vil få det til. Det pågår nå omkring sytti ulike prosjekter for å utvikle vaksine. De behøves, for mange av dem vil feile. Noen jobber med DNA-vaksine, andre med MNRA-vaksine, samt peptid-proteinbaserte vaksiner, og mer til. Jeg tror man vil greie å utvikle en vaksine som fungerer.

Røttingen ser ikke bort fra at covid-19 etter hvert vil kunne utvikle seg til å bli sesongbasert, i likhet med influensaviruset, og at man da må utvikle nye varianter av vaksine også mot dette viruset.

- Det jobbes imidlertid med å utvikle en universell influensavaksine, altså en som virker mot de stabile elementene i dette viruset. Det er dette man ideelt sett også forsøker å få til i forhold til covid-19, sier han.

- Når det gjelder påvisning av antistoffer: Ferske funn fra blant annet Shanghai sår tvil om pasienter som har hatt covid-19 utvikler antistoffer, og at de dermed ikke utvikler immunitet mot viruset?

- Jeg tror snarere det er et tegn på at man ikke har utviklet gode nok testbatterier for å måle forekomsten av alle relevante antistoffer, sier Røttingen.

Flokkimmunitet

Uansett tilnærming vil ikke dette være over før spredningen bremser opp og man kommer over i en form for likevekt. Det er her begrepet «flokkimmunitet» dukker opp.

- Hva er det?

- Flokkimmunitet er et teoretisk begrep, et uttrykk for at ikke alle individer i en populasjon behøver å være immun for at flokken som sådan har oppnådd immunitet. Her er det naturlig å tenke seg at ulike befolkninger har ulike terskelverdier for dette – altså at hvor stor andel som må være immun for at flokken skal være det, er ulik.

Faktorene som påvirker terskelverdien har med forhold som hvor god helse befolkningen har, i hvor godt stell helsevesenet er i, befolkningstetthet, samt kulturforskjeller.

- Som for eksempel hvor vanlig det er å klemme hverandre eller håndhilse når man møtes, sier Røttingen.

- Urettferdig kritikk

John-Arne Røttingen har ingen tro på at pandemien som har rammet verden innebærer slutten på globaliseringen. Internasjonalt samarbeid vil fortsette, overnasjonale ordninger vil fremdeles forefinnes.

- Likevel: Institusjoner som EU og WHO har vært utsatt for til dels hard kritikk – man har reagert for seint, gjort for lite, vært tidvis usynlige – det gjelder ikke minst felles forskningstiltak?

- Perspektivet må være rett. Er glasset halvtomt eller halvfullt? Jeg synes WHO har vært utsatt for urettferdig kritikk. De har håndtert dette bra og gjort solid arbeid, særlig når man tar tilgjengelige ressurser i betraktning, sier Forskningsrådets direktør.

Han benytter anledningen til å snakke fram GLoPID-R – Global research collaboration for infectious disease preparedness. Tiltaket er etablert av EU-kommisjonen og er et samarbeid mellom forskningsråd og andre som finansierer forskning.

- Dette tiltaket er der for å samarbeide på tvers ved utbrudd av epidemier. Det er et bra tiltak, men det er ikke sterkt nok, slår Røttingen fast.

Han ønsker seg etablering av et permanent beredskapstiltak som har myndighet til å sette stab ved utbrudd, og hvor medlemsnasjonene er forpliktet til å stille nødvendige ressurser til disposisjon.

- Dette er noe vi bør se nærmere på etter covid-19-pandemien, sier han.

Globalt feltforsøk

Uttrykket «må du leve i spennende tider» er opprinnelig en kinesisk forbannelse. På ett vis særdeles passende akkurat nå: Hundre tusen døde, mange flere er syke, enda mange flere sliter tungt økonomisk. Men for Røttingen er dette i sannhet spennende tider, som forsker, forskningsdirektør og med særlig interesse for epidemiologi.

- Man kan se på verden som ett, stort vitenskapelig eksperiment som spiller seg ut i sann tid?

- Ja, dette er utrolig spennende – hvordan spredningen skjer, hvordan ulike land møter pandemien på ulikt vis. Det er også spennende å se hvordan forskere samarbeider på kryss og tvers, og deler ny innsikt kontinuerlig. Det skjer mye bra. Og: Nå ser folk til fulle hvor utrolig viktig forskning og innovasjon er.

- Når er dette over?

- Vi må nok et godt stykke inn i 2021. Dette vil ta lang tid, tror John-Arne Røttingen.

Emneord: Koronavirus, Forskning, forskningsrådet Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 14. apr. 2020 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere