UiO-utviklet verktøy lærer skoleelever å uttrykke seg muntlig

På Majorstua skole bruker lærere det det digitale verktøyet Samtavla til å trene elevene i argumentasjon, kildekritikk og muntlig dialog.

BLOGGING SOM GIR MUNTLIGE FERDIGHETER: –  Samtavla er et ypperlig verktøy for å løfte den muntlige samtalen i klasserommet, mener lærer Norunn Margrethe Harvik.

Foto: Ola Gamst Sæther

Sjuendeklasseelevene på Majorstua skole får undervisning i samfunnsfag, og dagens tema er urfolk.

Samtavla er en digital tjeneste utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo. Samtavla beskrives som et mikrobloggingsverktøy laget for å hjelpe lærere med å engasjere elever i felles læringssamtaler og trene elever i kritisk tenkning. Verktøyet er gratis og kan brukes på både telefon, nettbrett og pc.

Samtavla innovasjon er et prosjekt som skal ta samtavla.no fra forskningsresultat til produkt 

- Hvorfor er det viktig å beskytte urfolks rettigheter? spør lærer Norunn Margrethe Harvik.

Elevene som sitter sammen i grupper på tre og tre, får noen minutter til å diskutere spørsmålet. Det summer i klasserommet. Elevene virker ivrige og konsentrerte. Svarene som gruppene formulerer, popper opp fortløpende på en storskjerm foran i klasserommet. Tekstene er relativt korte, og det kan minne om en gruppechat på sosiale medier.

 «Fordi det er sånn de lever, og vi skal ikke forstyrre dem. De er mennesker som oss. Vi kan ikke ødelegge deres tradisjoner og levestil», står det på en av tekstene som læreren uthever ved å trekke den inn mot midten av skjermen.

Læreren har flere spørsmål, og de små gruppene diskuterer seg fram til nye svar. Enkelte av svarene blir kommentert av læreren. Noen av gruppene blir også invitert til å utdype sine svar i plenum før læreren avslutter timen med å oppsummere dagens læring.

ET MODERNE VERKTØY: – Det er dette som er framtida, mener sjuendeklassingen Storm Steinem. Foto: Ola Sæther

Motiverende 

– Hva syns så elevene om å jobbe på denne måten?

Sjuendeklassingen Storm Steinem forteller at klassen bruker Samtavla mye både i samfunnsfagstimene og i norsktimene. Han beskriver verktøyet som en smart greie og syns det er fint at alle kan delta samtidig.

– Jeg føler at dette er veldig 2020. Det er dette som er framtida, sier han. 

For elevene virker Samtavla motiverende, kommenterer læreren etter timen.

– Elevene liker å se at meningene deres kommer opp på skjermen, og denne måten å arbeide på gjør at flere får følelsen av å delta.

At elevene sitter sammen i grupper på tre og tre, skyldes ifølge Norunn Margrethe Harvik at man har kommet fram til at dette er mest effektivt. Terskelen for å delta er lavere i små grupper, og dynamikken i samtalen blir bedre når man er to enn når man er tre.

Mer variert undervisning

– Klasseromsdialoger handler ofte om kvantitet, om hvor ofte elevene rekker opp hånda. Samtavla gir kvalitet til samtalen. Elevene lærer å argumentere, og de lærer å akseptere og respektere andres meninger, poengterer hun

Dels handler det om at elevene får tilgang til hverandres tekster. De ser hvilke faguttrykk og hvilke argumenter medelevene har brukt, og hvordan medelevene har valgt å formulere svarene sine.

– I denne sammenhengen er det lov å herme, bemerker Harvik som også trekker fram betydningen av korte sekvenser og korte tekster.

– De korte sekvensene gjør at elevene blir mer aktive, og de holder konsentrasjonen oppe. De korte og konsise meldingene gjør at fokuset på muntlig dialog bevares, utdyper hun.

– Jeg anbefaler Samtavla fordi det er et ypperlig verktøy for å løfte den muntlige samtalen i klasserommet. Vi får et større mangfold i refleksjonen, og vi får en mer variert undervisning. 

FLERE DELTAR: – Vi opplever at elever som sjelden rekker opp hånda i timen, brilljerer på Samtavla, forteller lærer Siv Hanevold Kildal. Forsker Ole Smørdal leder prosjektet Samtavla innovasjon.
Foto: Ola Sæther

Lettere å styre dialogen

Siv Hanevold Kildal er en annen av lærerne på Majorstua skole som bruker Samtavla mye i undervisningen.

– At vi får elevenes synspunkter og meninger opp på skjermen, gjør det lettere å styre dialogen og lettere å holde fokus. Ikke minst bidrar denne måten å jobbe på til at flere deltar. Vi får fram flere stemmer, og flere perspektiver.

Vi opplever at elever som sjelden rekker opp hånda i timen, briljerer på samtavla, poengterer hun.

De to lærerne forteller at de også bruker verktøyet til å lære elevene kildekritikk, f.eks. ved at klassen får i oppgave å sammenlikne to tekster fra to ulike kilder.

Klasseromsforskning

Ole Smørdal leder prosjektet Samtavla-innovasjon. Han er også en av forskerne i DiDiAC-prosjektet, et prosjekt som blant annet har sett på hvordan bruken av Samtavla påvirker interaksjonen i klasserommet.

Smørdal tilhører etter eget utsagn en gruppe som er svært opptatt av sosial innovasjon for klasserommet.

– Vi har jobbet med sosiale medier siden 2007, og vi har sett på hvordan sosiale medier kan brukes i undervisningen. Prosjektet Samtavla innovasjon har gitt oss mulighet til å ta forskningsresultatene med ut i samfunnet, sier han.

DiDiAC - Digitale dialoger på tvers av fag

DiDiAC-prosjektet tar utgangspunkt i betydningen av samtaler som læringsredskap og behovet for å integrere teknologi i læringsarbeidet.

En av prosjektets målsettinger er å få kunnskap om hvordan lærere støttet av teknologi kan organisere undervisningen slik at alle får delta i samtaler. 

Gode resultater

Arbeidet med Samtavla startet for alvor da Smørdals kollega og leder for DiDIAC-prosjektet, professor Ingvill Rasmussen, i 2016 fikk midler fra Forskningsrådet for å utvikle et digitalt verktøy som skulle støtte læreren i administrasjonen av samtaler i klasserommet.

Dette er et prosjekt hvor forskere ved Universitetet i Oslo samarbeider med forskere ved Cambridge University. I 2017 kunne de første pilotskolene, fire i Oslo-området og to i Cambridge, ta Samtavla i bruk. Siden den gang har forskerne i Oslo og Cambridge observert undervisningen, undervisningsøkter er blitt filmet og elever og lærere er blitt intervjuet.

Basert på lærernes erfaringer, er det blitt gjort noen justeringer underveis. Smørdal forteller at lengden på tekstene som elevene kan legge inn, er blitt utvidet. Lærerne har også fått mulighet til å lagre innhold slik at klassen kan ta opp igjen samtalene på et senere tidspunkt. Mulighetene for lagring gjør dessuten at gode økter kan brukes som maler for andre lærere.

Å evaluere elevenes evne til å argumentere og resonnere har også vært en del av prosjektet.

– Som verktøy for å øke elevenes deltakelse i klasserommet og trene dem i argumentasjon og kritisk tenkning, gir Samtavla gode resultater, sier Smørdal.


EFFEKTIV ORGANISERING: Elevene sitter sammen i grupper på tre og tre. En gruppesekretær har ansvar for å skrive ned gruppens bidrag til dialogen. Foto: Ola Sæther

Betydningen av dialog

DiDiAC-prosjektet nærmer seg nå en avslutningsfase.

– Vi er kommet over i en ny fase hvor Samtavla tas i bruk av stadig nye lærere, konstaterer Ole Smørdal.

Verktøyet han har vært med på å utvikle, blir i dag brukt av skoler i flere europeiske land. Også i Nord-Amerika og i Afrika blir Samtavla brukt i klasseromsundervisning.

Majorstua skole er en av de fire norske skolene som tok verktøyet i bruk allerede i 2017. Lærerne Norunn Margrethe Harvik og Siv Hanevold Kildal forteller at det hele startet med en workshop ved Institutt for pedagogikk hvor de fikk en innføring i teorien og forskningen knyttet til dialogbasert læring. 

– Samtavla er et nyttig verktøy, men det som først og fremst har endret min praksis er kunnskapen om hvor viktig dialog er for læring, slår Norunn Margrethe Harvik fast.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 26. feb. 2020 11:01 - Sist endra 3. mars 2020 10:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere