Henrik Asheim: Debatten stopper ikke ved ekstern styreleder

Debatten om ekstern styreleder har skygget for andre diskusjoner løftet av Aune-utvalget, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Statsråden sitter i en lenestol foran et bilde

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil ha en fri sektor, men ikke på bekostning av samfunnets behov.

Foto: Ola Sæther

For to uker siden presenterte leder Helga Aune den offentlige utredingen om ny universitets- og høgskolelov. I den påfølgende debatten har forslaget om ekstern styreleder på alle universiteter og høgskoler skapt kontroverser. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ønsker seg enda mer debatt om resten av rapporten som har fått mindre oppmerksomhet.

– Det er mange forslag i utredningen som er verdt å diskutere. Jeg håper å kunne bidra til at debatten ikke skal handle bare om ekstern styreleder, sier han til Uniforum.

Dette er Aune-utvalget:

Universitets- og høyskoleutvalget, eller Aune-utvalget ble nedsatt i 2018 for å gjennomgå regelverket for Universiteter og høyskoler

De presenterte sine anbefalinger i en rapport 13 februar i år.

Det mest omdiskuterte forslaget var ekstern styreleder ved alle institusjoner. 

I tillegg har saker som kjønnspoeng og to sensorer på eksamen blitt diskutert.

Rapporten, mener han, handler grunnleggende sett om hvordan man vekter sektorens uavhengighet opp mot de samfunnsbehovene den skal oppfylle.

– Essensen er hvordan vi sørger for at vi har en sektor som er fri, samtidig som vi løser noen utfordringer for studentene. For å sikre studentene våre en god utdanning må vi se helheten, sier han.

Skeptisk til å frata universitetene eiendomsforvaltning

Et tema som har satt sinnene i kok på UiO, er spørsmålet om Statsbygg skal få forvaltningsansvaret for alle universitets- og høgskolebygninger.  Fra neste uke har Statsbygg ansvaret for å leie bygninger til universitetene. Med bakgrunn i en rapport fra konsulentselskapet Capgemini som kom i fjor, diskuteres det også om Statsbygg skal overta forvaltningen av bygningene som allerede er i institusjonenes eie.

I Aune-utvalgets rapport blir det anbefalt at de selvforvaltende institusjonene får velge om de vil fortsette å styre eiendomsmassen. Asheim er enig i at en overføring kan gå ut over institusjonenes selvstyre.

– Jeg er urolig for at det å flytte alt over til Statsbygg kan være et ganske sterkt angrep på autonomien til de selvforvaltende institusjonene, sier han. 

Universitetsbygninger er spesielle

Asheim støtter utvalget i at man ikke må undervurdere forskjellen på universitetsbygninger og andre statlige bygninger.

– Dette må vi ha en diskusjon om i regjeringen, men jeg forstår skepsisen til de institusjonene som har vært selvforvaltende, også fordi mye av bygningsmassen er helt annerledes enn i andre statlige bygg. Vi skal diskutere dette grundig før vi tar en avgjørelse, forsikrer han. 

På UiO har både eiendomsdirektøren og universitetsdirektøren gått ut mot avgjørelsen om å gi ansvar for eie og utleie av universitetets bygninger til Statsbygg. Asheim mener at motstanden i sektoren må tillegges vekt.

– Min jobb her er å høre på argumentene til de som nå risikerer å få alt lagt innunder Statsbygg, og forsøke å få fram de mulige konsekvensene av en slik avgjørelse.  

Kan ikke love flere studieplasser på medisin

Dimensjonering av utdanning er et tema i rapporter fra flere ulike utvalg det siste året. Aune-utvalget understreker statsrådens og regjeringens ansvar for at det samlede tilbudet dekker samfunnets behov. 

Asheim mener at det har vært for mye detaljstyring av institusjonene, og at dette har skapt en skepsis til all styring. Han ønsker heller samarbeid om de store linjene. 

– I utgangspunktet syns jeg studentenes egne valg av studieretning skal være ganske avgjørende for hvordan landskapet ser ut. Samtidig, tror jeg tiden er inne for at vi, i diskusjon med sektoren, tenker mer på dimensjonering. Vi må se på hva vi kommer til å trenge i framtida, og hvordan vi kan få flere studenter til å velge disse studieretningene, enten det er realfag eller IKT, sier han.

Asheim kan derimot ikke love flere studieplasser på den svært populære og viktige, men kostbare medisinutdanningen, selv om dette er anbefalt av blant annet Grimstadutvalget. 

– Det blir jo et budsjettspørsmål for å være ærlig. Det er en prioriteringsdiskusjon, men det er også en interessant del av dimensjoneringsdiskusjonen, konstaterer Asheim.

Vil tvinge institusjonene til å få ned midlertidigheten

Aune-utvalgets konklusjon er at institusjonene i sum skal få større frihet. Men utvalget poengterer også at man ikke lenger kan satse utelukkende på signaler for å få ned midlertidigheten i akademia. Selv om dette har vært et tema i flere år, fortsetter midlertidigheten å gå opp. Aune-utvalgets rapport fastslår at årsaken til dette er kulturen og ikke regelverket. 

Asheim beskriver det som et problem at institusjonene ikke gir faste ansettelser til forskere som er ansatt på forskningsprosjekter.

– Det er en kritikk som jeg håper institusjonene tar innover seg, hvis vi legger til grunn at dette handler om kulturen på institusjonene. 

Asheim forsikrer at han kommer til å holde trykket oppe.

– Jeg kommer til å ta opp midlertidigheten med Universitets- og høgskolerådet og med hver eneste institusjon jeg har møte med. 

Han mener at det er alvorlig hvis sektoren ikke følger opp regelverket. 

– Hvis regelverket misbrukes der ute, må vi først og fremst få opp bevisstheten rundt intensjonen med loven. Det er litt frustrerende, for jeg opplever jo at sektoren også er opptatt av midlertidigheten og anerkjenner problemet. 

Asheim er også åpen for å endre regelverket hvis situasjonen ikke endrer seg. 

– Om dette ikke blir bedre må vi gjøre noe, og regelverket er jo politikernes verktøy, sier han.  

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 28. feb. 2020 11:47 - Sist endra 28. feb. 2020 11:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere