Nye utgivelser på UV: Bærekraft i alle fag

Med bok og tidsskrift hvor de blant annet presenterer en egen bærekraftdidaktikk undersøker forskere fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet skolens rolle i møte med vår tids største utfordringer.

Elin Sæther(t.v.), Marianne Ødegaard(midten), og Ole Andreas Kvamme(t.h.) kom denne høsten ut med både bok og temanummer om bærekraftsdidaktikk.

Foto: Ola Gamst Sæther

– I denne tida, med skolestreiker og ungdom som er veldig motiverte og engasjerte, er det dumt å ikke bruke det engasjementet inn i fagene, sier Marianne Ødegaard, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på UiO.

Derfor har hun bidratt til antologien Bærekraftdidaktikk som er redigert av kollegene Elin Sæther og Ole Andreas Kvamme. Alle tre har redigert temanummeret om utdanning og bærekraft.

Sammen med Erik Knain innledet kollegene ved ILS i 2015 et tverrfaglig samarbeid om bærekraft i lærerutdanningen, Dette var like før FN vedtok sine bærekraftmål nedfelt i Agenda 2030.  Samarbeidet har altså nå resultert i en forskningsantologi og et temanummer. I løpet av tida som har gått, har bærekraftutfordringene ikke akkurat mistet relevans og aktualitet.

– Kriseforståelsen er tydelig nå, og det gjør at mange nikker forstående til at vi trenger dette, sier Kvamme. Han får støtte fra Sæther.

– Det er et tegn i tida. Det har gått opp for oss hva dette betyr mer enn før, sier hun.

Vil ha flere på banen om bærekraft

Boka ble i oktober lansert sammen med temanummeret av instituttets tidsskrift Acta Didactica Norge. Her presenterer de tre, sammen med en rekke andre forskere, bidrag fra alle fagene som tilbys i lærerutdanningen på UiO. I bokkapitlene og artiklene drøfter de hvordan ulike skolefag kan bidra til undervisning om bærekraft. Utgivelsene kommer like før Kunnskapsdepartementet i november, i den såkalte fagfornyelsen, offentliggjør nye læreplaner i norsk skole med bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige temaer.

Ole Andreas Kvamme:

Religion og etikk-fagdidaktikk, pedagogisk filosofi, profesjonsetikk, miljø og bærekraft i skole og utdanning.

Marianne Ødegaard:

Naturfagenes didaktikk, utforskende arbeidsmåter, bærekraft og tverrfaglighet, samt dramapedagogikk

Elin Sæther:

Samfunnsfagdidaktikk

Kvamme og Sæther har redigert antologien Bærekraftdidaktikk som er utkommet på Fagbokforlaget, og alle tre er redaktører for Acta Didactica Norge sitt temanummer Utdanning og bærekraft.

Temanummer om utdanning og bærekraft: Ulike didaktiske perspektiver

https://journals.uio.no/adno/article/view/7077

– Fagene kan utfylle hverandre, men vi tenker også at vi kan inspireres av hverandres metoder, sier Sæther.

Publikasjonene utvider forestillingen om hvilke fag som er relevante for bærekraftspørsmålet. 

– Vi vil ha med ulike former for kunnskap om bærekraft, så det ikke blir redusert til ett perspektiv, sier Ødegaard. 

Kvamme peker på at grunnen til at bærekraftig utvikling inviterer til tverrfaglighet, er at det er så mange ulike hensyn som skal forenes på en gang. 

– Det er menneskets forhold til naturen, global rettferdighet, hensynet til framtidige generasjoner og oss som lever i dag. Det handler også om respekten for mangfold og forskjellighet, sier han.

Det nye begrepet bærekraftdidaktikk viser til de fagoverskridende perspektivene på bærekraft, men handler også om betydningen av refleksjon i undervisning og forskning. 

– Det er en bred og viktig agenda som lever under paraplyen bærekraftig utvikling. Samtidig har det vært et anliggende for oss å etablere en viss avstand til FN-agendaen og policyfeltet. Derfor bruker vi begrepet bærekraftdidaktikk, som blant annet er et uttrykk for kritisk refleksjon over skolens samfunnsmandat og undervisningspraksiser knyttet til bærekraft.

Ligger verktøyene til å forstå klimakrisa i norskfaget?

Norskfaget er eksempelet trioen velger for å forklare hvordan fagene kan bidra med sitt perspektiv på bærekraft. 

– I norskfaget jobbes det mye med litterære samtaler og utforsking av tekst. Kari-Anne Rødnes viser i sitt kapittel i boka hvordan elevene her kan utforske forholdet mellom menneske og natur og leve seg inn i situasjonen til mennesker som lever langt borte i tid og rom. Nina Goga demonstrerer i sin artikkel i tidsskriftet hvordan et økokritisk perspektiv kan åpne opp for nye lesninger av barnebokklassikere. Begge får fram at norskfaget kan bidra til bærekraftundervisningen ved å arbeide med kulturelle forestillinger og praksiser, forteller Kvamme.

Det er ikke nok med fakta om verden rundt oss, vi trenger også verktøyene for å behandle informasjonen. Det mener Sæther både norskfaget og andre kulturfag kan bidra til.

– Hvis unger og ungdom skal sette ord på opplevelsene sine, og gi mening til den verden de lever i og se hvordan de kan gjøre en forskjell, er det viktig å få fram at det er mange ulike innganger til å forstå det tida vi lever i, sier hun.

Gir unge en form til å utrykke sitt samfunnsengasjement

Ødegaard påpeker at det ikke bare handler om å forstå, men bruke kunst og kultur til å uttrykke seg, for å forholde seg til egne emosjoner og vise dem fram. Følelsene er også viktige på strukturelt nivå, for å gi unge muligheten til å forstå sine egne reaksjoner og kanalisere dem inn i politisk engasjement, sier hun.

– Dette er noe som den svenske bidragsyteren til tidsskriftet, Maria Ojala, er veldig opptatt av. Hun framhever betydningen av at skolen gir plass til å bearbeide frykt og utvikle håp for framtida. Det er snakk om en kritisk ferdighet, som går utover individet, og setter følelser inn i større sammenhenger. Blant annet for å se hvilket handlingsrom man har, også politisk. 

Bringer tverrfagligheten tilbake

Å jobbe på tvers av fagdisipliner er krevende, men Kvamme mener det er helt nødvendig.

– Vi jobber med skole, og ser på hvordan oppdelingen i fagdisipliner kan gjøre det vanskelig å få øye på større sammenhenger.  Den tverrfaglige utfordringen blir svært konkret i bærekraftundervisningen, men den er der også i akademia. Dette er et uutforska landskap for mange, også på universitetet, sier han. 

Sæther mener at tverrfaglighet krever investering, det kommer ikke av seg selv.

– Det er fruktbart med samarbeid, men da må man lære litt av hverandres språk. Her har vi sett at naturfagene er konkrete og praktiske, mens geografene er mer systemorientert og overordna. Vi må snakke sammen og bli vant til å høre på hverandres perspektiver. Da kan samarbeid utvide forståelsen mer enn det skaper problemer, sier hun.

Sæther påpeker også at det er lettere å jobbe tverrfaglig der man har felles arenaer å møtes på allerede.

– Vi har et felles anliggende, og felles institusjonell forankring, så for oss er nok veien kortere til et tverrfaglig samarbeid enn i mange andre sammenhenger.

Spenningsfelt i fagfornyelsen

Alle tre peker på behovet for mer forskning på tverrfaglig samarbeid i skolen. Å undersøke hva ulike fag kan bidra med, er bare et første steg.

– Under Kunnskapsløftet har tverrfaglighet ikke vært et prioritert felt. Dette endrer seg i fagfornyelsen av norsk skole som pågår nå. Men fordi fagfornyelsen viderefører prinsippet om metodefrihet, er det mye som er uklart om hvordan dette vil vise seg i praksis, sier Kvamme.

Fagfornyelsen vektlegger nemlig tverrfaglighet, men den tar også til orde for faglig konsentrasjon. Denne spenningen åpner et rom for ulike tolkninger av fagfornyelsen.

– I vår oppstod det faktisk en situasjon der Utdanningsdirektoratet la inn bærekraftig utvikling i praktisk talt alle fag, mens Kunnskapsdepartementet ønsket å begrense temaet til fag der temaet var særlig relevant. I de siste utkastene som ble offentliggjort i september, er bærekraftig utvikling helt eller delvis ute av fagene matematikk, musikk, fremmedspråk og engelsk. Dette kunne vi ikke vite da vi begynte arbeidet med boka og temanummeret. Men bidragene her gir et forskningsgrunnlag for å inkludere også disse fagene i strategien, forteller Kvamme.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 31. okt. 2019 15:10 - Sist endra 1. nov. 2019 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere