Universitetsdirektøren ønsker ikke regler mot omstridt permisjonspraksis

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen anbefaler universitetsstyret ved UiO at de ikke skal gi midlertidig tilsatte forskere rett til forlengelse av kontrakten etter foreldrepermisjon.

SKUFFET OVER ADMINISTRATIV LEDELSE: Forskerforbundet og Belinda Eikås Skjøstad mener dagens praksis er diskriminerende.

Foto: Ola Sæther

I mai bad daværende styrerepresentant for de midlertidig vitenskapelig tilsatte, Ingrid Lossius Falkum om at universitetsstyret skulle vurdere et regelverk som sikret tilsatte i midlertidige forskerstillinger at de fikk en forlengelse av kontrakten tilsvarende hele permisjonstiden. I dag er det opp til ledelsen ved det enkelte institutt, om man ønsker å gi forlengelse av kontrakten til en tilsatt i midlertidig forskerstilling som har tatt ut foreldrepermisjon i ansettelsesperioden.

Hun har vist til forskriften som gir denne retten til midlertidig tilsatte i stipendiat-, eller postdocstillinger.

Saken skal opp i universitetsstyret 11 september, og universitetsdirektør Arne Benjaminsen argumenterer i diskusjonsnotatet for å ikke innføre felles retningslinjer.

Store konsekvenser for nybakte foreldre

Uniforum har tidligere skrevet om praksis på MN-fakultetet, hvor de tidligere innvilget 100 prosent permisjon, men nå har valgt å redusere til 70 prosent av økonomiske årsaker.

På Det medisinske fakultet har flere opplevd å få fullt avslag, altså ingen forlengelse. Leder av Forskerforbundet på UiO, Belinda Eikås Skjøstad mener at det er nødvendig med en felles praksis.

– Forskerforbundet mener det kan være diskriminerende ikke å ha en felles praksis ved UiO når det gjelder rett til forlenget ansettelse som følge av foreldrepermisjon for forskere, sier hun. 

Skjøstad er skuffet over ledelsen i denne saken.

– I lys av arbeid lagt ned i gruppen mot midlertidighet ledet av rektor hadde vi forventet mer av UiO, påpeker hun. 

Skuffet over lavt ambisjonsnivå

Representant for midlertidig vitenskapelige ansatte, Kristian Bjørkdahl deler Skjøstads skuffelse. Han synes argumentasjonen fra administrativ ledelse viser en urovekkende mangel på vilje til å gjøre noe problemet.

– Det er noen urovekkende signaler man sender med denne anbefalingen, sier han.

UHELDIG SIGNAL: Kristian Bjørkdahl mener anbefalingen ikke er i tråd med ledelsens ambisjoner om å begrense midlertidigheten. Foto: Hilde Holsten/ SUM ved UiO

Han mener anbefalingen står i motsetning til arbeidet som gjøres for å begrense midlertidighet på universitetet.

– Det foregår utredninger av muligheten til å få på plass ordninger for forskere som plutselig står uten midler. Dette notatet har motsatt imperativ – det handler om hvordan vi skal bli kvitt folk. Det går på tvers av ambisjonene som blir løftet i andre sammenhenger, sier han.

Godtar ikke ekstern finansiering som begrunnelse

Det er ikke tilfeldig at problemstillingen er størst på MN-fakultetet og Det medisinske fakultet. De to fakultetene har klart flest tilsatte i midlertidige forskerstillinger, som jobber på eksternt finansierte prosjekter.

I sin anbefaling argumenterer universitetsdirektøren med at rett på forlengelse som går utover økonomien i prosjektet vil gå på bekostning av andre budsjettposter.

Bjørkdahl mener at ekstern finansiering er en dårlig unnskyldning.

– Vesentlige deler av inntektene til fakultetene er prosjektbasert. Hvis man skal kunne gjøre noe med midlertidighet, må økonomien planlegges med utgangspunkt i det. Prosjektfinansiering kan ikke behandles som et uforutsett problem, påpeker han.

Kvinner rammes hardest

Saksframlegget tar i liten grad opp kjønnsdimensjonen i saken, bortsett fra en henvisning til at man overholder diskrimineringsregelverket på alle fakultet med dagens praksis. I tillegg er det i det vedlagte notatet informasjon fra MN-fakultetet om at like mange menn og kvinner har vært i permisjon i midlertidige forskerstillinger fra fakultetet.

Bjørkdahl mener at denne argumentasjonen tilslører mer enn forklarer kjønnsdimensjonen med praksisen.

– Å ikke forlenge vil ramme kvinner uforholdsmessig mye i praksis, fordi de i snitt tar mest permisjon. Jeg syns det er litt pussig at den problemstillingen blir avfeid med en kort henvisning til formelle diskrimineringsregler, når vi vet at det de facto slår annerledes ut for kvinner, sier han.

Krever endringer

Skjøstad og Forskerforbundet krever systemendringer for å gjøre noe med midlertidigheten på UiO.

– UiO bør se at det lønner seg å investere i forskerne sine ved å gi dem full forlengelse ved foreldrepermisjon. De må samtidig følge opp utfordringer med selve systemet, den alt for høye midlertidigheten, og tilby flere, faste forskerstillinger. 

Bjørkdahl er også utålmodig etter tiltak for å gjøre unge forskeres arbeidssituasjon mer trygg og forutsigbar.

– Hvis man her tar universitetsdirektørens anbefaling til følge, vil det øke forventningene til ledelsen om å sette inn andre tiltak mot midlertidighet. Jeg vil fortsette å presse på for at ledelsen skal redegjøre for framdriften i dette arbeidet.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 11. sep. 2019 04:30 - Sist endra 11. sep. 2019 14:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere