De yngre akademiene i Norden og Baltikum går i bresjen for likestilling

Likestilling i akademia er avgjørende for å fremme vitenskapen vi trenger for å takle de store samfunns - og klimautfordringene i vår tid. Dette er hovedbudskapet i et felles utspill fra de yngre akademiene i Norden og Baltikum. 

Ei kvinne ser på deg med blidt ansikt

LIKESTILLING PÅ KARTET: De yngre akademiene i Norden og Baltikum setter likestilling i akademia på kartet i et felles utspill. Det mener Katerini Storeng, leder for Akademiet for yngre forskere i Norge, er viktig. 

Foto: UiO

Det er de yngre akademiene i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Litauen, Latvia og Estland som nå kommer med en felles uttalelse om hvor viktig det er å jobbe for likestilling i akademia.

– Samarbeidet om dette felles utspillet kom i gang i forbindelse med et felles møte mellom de unge akademiene i Norden og Baltikum i Stockholm 19. ril 20. mars i år, som ble arrangert med støtte fra NordForsk, forteller Katerini Storeng til Uniforum.

Hun er leder for Akademiet for yngre forskere og førsteamanuensis på Senter for utvikling og miljø ved UiO. 

Første fellesmøte

Storeng viser til at dette var første gang de yngre akademiene i Norden og Baltikum møttes for å utveksle erfaringer, styrke samarbeid og definere en felles rolle i en bredere europeisk og global akademibevegelse. Katerini Storeng forklarer gjerne hvorfor likestilling i akademia ble et hovedtema.

– Likestilling ble valgt som et hovedtema for møtet fordi det er en utfordring som berører alle landene. Vi så et felles utspill som en god anledning til å belyse den skjeve kjønnsbalansen og kjønnsdiskrimineringen i akademia, og ikke minst til å fremme konkrete forslag til tiltak som vi håper vil ha gjennomslagskraft på tvers av landegrenser. De nordiske landene ses ofte som foregangsland innen likestilling, og vi håper at utspillet kan være til inspirasjon for unge akademier i andre land der likestilling er en enda større utfordring enn i vår region, sier hun.

Store forskjeller

Storeng mener det er viktig å ha i bakhodet at situasjonen ikke alltid er best i de nordiske landene.
– Selv om vi ofte ses som foregangsland når det kommer til likestilling, gjenstår det betydelige utfordringer også i vår region, og det er til dels store forskjeller mellom landene. For eksempel har Danmark en lav andel kvinnelige ledere i forhold til både Norge og Sverige, slår hun fast og viser til det europeiske statistikkbyrået Eurostat.

Mange av tiltakene de yngre akademiee foreslår har vært utprøvd ved andre institusjoner. Storeng trekker fram NTNU som et eksempel.

– NTNU kan inspirere

– En del av tiltakene i utspillet er allerede foreslått eller utprøvd noen steder her i Norge. For eksempel har NTNU innført gjenoppstartsstipend etter fødselspermisjon. Slikt er til inspirasjon for de andre nordiske og baltiske landene. Samtidig er det mye arbeid som gjenstår for å oppnå likestilling i akademia hos oss i Norge, og vi håper at utspillet kan inspirere til bred diskusjon og målrettede tiltak i sektoren, sier hun.

– Har mye å hente

Katerini Storeng tror også Akademiet for yngre forskere i Norge har noe  å lære.

– Akademiet for yngre forskere har mye å hente på videre samarbeidet med de unge akademiene i Norden og Baltikum. Det er under fire år siden vi ble stiftet, og vi kan lære mye av de andre unge akademiene med litt lenger fartstid, og kan samtidig dele våre erfaringer med de som holder på å etablere seg - de unge akademiene i Finland og Litauen ble stiftet i henholdsvis 2017 og 2018. Vi planlegger videre felles møter, og samarbeid rundt aktuelle forskningspolitiske temaer av internasjonal betydning, slik som åpen forskning, forteller hun til Uniforum

– Nødvendig med særskilte tiltak

Utspillet, som inneholder en rekke forslag til hvordan institusjonene kan fremme likestilling i akademia, har som mål å engasjere den kommende generasjonen forskere.
 – Selv om de nordiske landene ofte oppfattes som foregangsland i likestillingsspørsmål, finnes det fortsatt store utfordringer på dette området, også i akademia. Vi mener det er nødvendig med særskilte tiltak for å oppnå en raskere fremgang i likestillingsarbeidet og for å rette opp den skjeve kjønnsfordelingen på professornivå, i lederposisjoner og i enkelte akademiske disipliner. En bedre kjønnsbalanse i akademia vil bidra til et større mangfold i forskningsspørsmål og tilnærminger og slik kunne øke kvaliteten på forskningen, sier Katerini Storeng videre i en pressemelding fra Akademiet for yngre forskere.

Utspillet inneholder en rekke prioriterte tiltak for alle områder av akademia: rekruttering, forfremmelse, forskningsfinansiering, arbeidsmiljø, mobilitet, vitenskapelige møter og fagfellevurdering.
 
– Vi oppfordrer ledere og beslutningstakere innen akademia og forskningsfinansiering til å iverksette disse tiltakene, sier Katerini Storeng. Kommentaren hennes følges opp av den tidligere lederen for Sveriges Unga Akademi, Maria Tenje.
 
– Å kunne bedre den akademiske kulturen og få inn nye perspektiver vil også gagne samfunnet. Vi har simpelthen ikke råd til å fortsette å sløse bort en betydelig andel av de beste forskerne, sier Maria Tenje i pressemeldingen. 
 
Dette samarbeidet på tvers av landegrenser skaper en plattform der de unge akademiene kan identifisere felles interesser og styrke sin posisjon i en større europeisk og global kontekst, går det fram av pressemeldingen fra Akademiet for yngre forskere. 

Emneord: Akademia, Rekruttering, Arbeidsforhold, Likestilling Av Martin Toft
Publisert 12. aug. 2019 17:24 - Sist endra 12. aug. 2019 17:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere