UiO uten oversikt over egne varslersaker

UiO kan ikke svare på hvor mange varslersaker universitetet behandlet i fjor. – Vi har ikke fullstendig oversikt sentralt, medgir personaldirektør Irene Sandlie.

ULIK FRAMSTILLING: Ifølge personaldirektør Irene Sandlie (bildet) skal alle avsluttede varslersaker på UiO meldes inn til internrevisjonen. Revisjonsdirektør Jørgen Bock hevder at dette ikke skjer.

Foto: Ola Sæther

Syv av fjorårets varslersaker på UiO, ble meldt inn via nettskjemaet Si fra. Varslene som meldes inn her, går direkte til internrevisjonen (EIR) før de sendes videre.

Varsler som når UiO på andre måter, for eksempel i linja, gjennom personalavdelingen eller via fagforening eller verneombud, har internrevisjonen derimot ingen oversikt over, ifølge revisjonsdirektør Jørgen Bock:

– Det finnes ting vi ikke ser. Om det for eksempel kommer et varsel i linja på et institutt, og de behandler og håndterer saken selv, da får ikke vi noe informasjon om det, sier Bock til Uniforum.

Vet ikke om regelverket følges

Ifølge personaldirektør Irene Sandlie skulle internrevisjonen egentlig fått denne informasjonen.

– Ifølge Jørgen Bock blir EIR ikke orientert om andre varslersaker på UiO enn de som kommer via Si fra. Hvorfor ikke?  Er det aktuelt å endre på dette?

– EIR er mottaker av varsler som blir meldt inn via nettskjema fra ansatte, men andre kan også motta varslinger fra ansatte. Den som håndterer varslingen skal informere EIR når saken er avsluttet, slik at i prinsippet skal EIR ha oversikt over alle varslinger ved UiO. Vi har ikke gjort noen vurdering av behovet for å endre dette, skriver Sandlie i en e-post til Uniforum.

– Hva legger dere i at «i prinsippet skal EIR ha oversikt over alle varslinger ved UiO»? Betyr det at det er i prinsipp og ikke i praksis?

– I prinsippet betyr at det formelle rammeverket har lagt opp til at EIR skal kunne ha oversikt over alle varslinger, gjennom at enheten er varslingsmottaker for saker som kommer inn via nettskjema. Videre skal alle avsluttede saker meldes til EIR. Dette gir totalt sett EIR oversikt over alle saker. Hvorvidt dette gjennomføres i praksis har vi ingen forutsetninger for å fastslå, men vi har ingen informasjon som tilsier at enhetene ikke følger retningslinjene, skriver personaldirektøren.

Dette sier arbeidsmiljøloven:

§ 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.
(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

Arbeidsmiljøloven har også bestemmelser om vern mot gjengjeldelse ved varsling, plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling og taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet

Les mer om varsling på UiO.no

– Kunne vært pådrivere

Revisjonsdirektøren står fast på at han ikke får denne informasjonen fra lokale enheter.

– Men det burde vi fått, konstaterer Bock.

– Hva vil du anbefale de som vurderer å varsle, Si fra eller linja?

– Det kommer an på saken. Det beste er om en sak håndteres og løses godt på lavest mulig nivå. Men jeg vil absolutt skryte av Si fra. Sikkerhetsløsningen er god og varsleren kan være trygg på at noen følger med og sørger for at saken får framdrift og ikke gjemmes unna, framhever revisjonsdirektøren.

– Du mener at saker som ikke er meldt via Si fra, kan bli gjemt vekk og trenert?

– De sakene vi ikke ser, vet jeg ikke noe om hva status er på.

– Burde internrevisjonen vært involvert i alle varslersaker på tilsvarende vis som i Si fra?

– Nå er det primært linja som eier varslingsregimet. Men det kunne vært vurdert. Hadde vi kommet i loopen i alle saker, kunne vi vært pådrivere for de tingene vi i dag ikke ser, sier Bock.

Kan «potensielt» være flere saker

Heller ikke Irene Sandlie har fullstendig oversikt over alle varslene på universitetet.

Hvor mange varslersaker behandlet UiO totalt i fjor?

– EIR mottok i fjor 20 innmeldinger fra Si-fra i 2018. EIR gir i sin årsrapport for 2018 informasjon om at 13 av sakene ikke er «varsel» i henhold til UiOs varslingsrutiner, og det vil si at 7 saker er å betrakte som varsling av kritikkverdige forhold ved virksomheten. Utover dette kan det potensielt være varslingssaker som har blitt behandlet ved UiO uten at det er meldt inn via Si Fra-systemet, skriver Sandlie.

Hvor mange andre saker det «potensielt» kan være snakk om, kan hun ikke tallfeste:

Vi har ikke fullstendig oversikt over alle varslingssaker sentralt, medgir personaldirektøren.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. mai 2019 15:32 - Sist endret 15. mai 2019 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere