– En bro mellom samfunnet og universitetet

– En ekstern styrerepresentant har evnen til å se universitetet utenfra, og bør kunne si fra når institusjonen «blir seg selv nok», mener universitetsstyrets eneste utenlandske medlem, Anne-Marie Engel fra Danmark.  

 MER LEVENDE: – Sammenlignet med Danmark har Norge  en mye mer levende samfunnsdebatt om det som foregår på universitetet, for eksempel om Open Access, synes Anne-Marie Engel, som er ekstern representant i universitetsstyret.

Foto: Ola Sæther

T e m a:  U i O   s e t t   u t e n f r a

 

– I en organisasjon danner det seg fort en intern kultur som virker selvfølgelig og logisk for de som er en del av den, men som ikke er det sett utenifra. Noe av det viktigste en kan gjøre som ekstern styrerepresentant, er å kunne si fra om hvordan verden utenfra vil oppfatte de beslutningene som tas ved universitetet, sier Anne-Marie Engel.

Fakta om styrer ved UiO:
Universitetstyret er det øverste organet ved Universitetet i Oslo. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

Hvert av de åtte fakultetene har også sitt styre med ni styremedlemmer, dekanen er styreleder. I fakultetsstyrene sitter det kun to eksterne styremedlemmer.
 


Anne-Marie Engel er den eneste av representantene i Universitetsstyret som ikke er bosatt i Norge. Hun er senior program manager i Novo Nordisk Fonden, et stort privat fond som deler ut penger til forskning, hvor hun jobber med store strategiske bevilgninger innen helseforskning.

Bidrar med danske briller

Engel mener de eksterne bidrar med nyttig kunnskap i universitetsstyret, nettopp fordi de til daglig jobber utenfor universitetet. Hun beskriver representantene som en slags bro mellom universitet og dets planer og strategier, og det samfunnet som UiO er en viktig del av.


– Jeg tar med meg erfaringer og kunnskap jeg har fra arbeidslivet i Danmark inn i universitetsstyret, og tar også med meg gode erfaringer fra UiO til Danmark. Det interessante med Norge og Danmark, er at vi både ligner på hverandre, og samtidig kan vi være overraskende ulike, sier Engel.

Hun sitter i flere styrer i Danmark, og sammenlignet med erfaringene hun har fra disse, så synes hun det som preger styret ved UiO er stort engasjement. Hun setter også pris på en åpen ledelse som er gode til å lytte til forskjellige meninger og tanker, og samtidig har evnen til å finne gode helhetlige løsninger.

- Sammenlignet med Danmark har Norge  en mye mer levende samfunnsdebatt om det som foregår på universitetet, for eksempel om Open Access.

Balanse mellom akademisk frihet og samfunnets krav

Som ny i styret ble hun overveldet over at UiO har en så stor og kompleks styringsstruktur, noe som også gjør at ting tar lang tid. Balansen mellom at universitetet skal styres som en helhet, og samtidig også har en ganske desentralisert styringsstruktur, er ikke enkel. Det er heller ikke balansen mellom akademisk frihet og forventninger fra samfunnet om at en skal levere ut i fra en mer bedrifts- og produksjonsstyrt tankegang.

– UiO har en helt spesiell egenart. Som det eldste i Norge skal det også være en slags kurator for kulturarven og ta vare på mindre fag som er viktige for dette. Samtidig er det en moderne institusjon som skal fremme innovasjon og drive med framtidsrettet forskning.

Engel mener UiO godt kan bli bedre på å formidle alle de oppgavene det har, og hvor utfordringene ligger. Avgjørende med god kontakt med studentene.

Til slutt, her er Engels svar på spørsmålet om hvilke tre områder UiO bør satse på: UiO må være tydelig på å vise seg fram som en viktig bærer av historie og kulturarv, og samtidig tilpasse seg dagens samfunn og bidra med ny kunnskap.

Dernest mener hun det bør satses på tverrfaglig forskning, slik det gjøres med det nye UiO: Livsvitenskap og UiO:Energi. Det er utrolig viktig å bringe ulike fagområder sammen for å løse store problemstillinger samfunnet står overfor.

Det tredje punktet er å prioritere kontakten med studentene for å finne ut hva det er som motiverer dem, og hva det er som demotiverer dem som studenter ved UiO.
– Det er ikke bare innholdet i fagene som er essensielt, men at studentene føler seg hjemme og som en viktig del av universitet. Spesielt er det viktig at nye studenter føler seg ivaretatt og blir fulgt opp, avslutter Anne-Marie Engel.

Les andre saker i Uniforum om temaet UiO sett utenfra:

Idar Kreutzer: - UiO trenger større gjennomslagskraft

Jan Fridthjof Berrnt ønsker et flertall av eksterne represenanter i universitetsstyrene

Emneord: Universitetspolitikk Av Lisbet Jære
Publisert 30. apr. 2019 12:28 - Sist endra 3. mai 2019 10:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere