Universitetet i Bergens rektor er bekymret for kravene om "safe spaces" ved universitetene

– For universitetene er meningsbrytning nødvendig for å skaffe ny innsikt. Da må vi også tørre å ta de ubehagelige og kontroversielle debattene, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen.

ÅPENT OG BREDT: Dag Rune Olsen vil ikke ha «amerikanske tilstander»: - Vi inviterer gjerne åpent og bredt, også dem som har kontroversielle meninger. Jeg setter grensa når ytringene helt klart strider med norsk lov, sier han.  

Foto: Ola Sæther

UiBs rektor vil for eksempel ikke nekte å invitere en forsker som fornekter holocaust, såfremt gjesten aksepterer motargumenter og kritiske spørsmål, skriver Universitetsavisa

Snøfnugg på campus

«No platforming», «snowflakes», «safe spaces» og «trigger warnings» er begrep som har dukket opp på utenlandske universiteter de siste årene. «No platforming» handler om å nekte forskere og studenter med kontroversielle synspunkter en talerstol. Studenter som ikke vil eksponeres for litteratur eller filmer som kan støte dem («trigger warnings»), blir syrlig kalt for snøfnugg. Og «safe spaces» er områder på campus der studenter kan oppholde seg uten å bli konfrontert med fordommer, kritikk, ubehagelige tema eller debatter.

- Jeg er bekymret for at det er de korrekte meningene som skal vinne fram. Man får ikke ytterligere innsikt hvis man ikke bryter idéer med hverandre, med respekt. Hva skal vi med et universitet hvis vi ikke tillater meningsbrytning, sier Olsen til Universitetsavisa.

Rektoren skrev følgende Twitter-melding i helga, inspirert av en leder i Dagens Næringsliv lørdag 23. mars.

"Am. studenter skal ha seg frabedt ubehagelige, politisk ukorrekte & kontroversielle meninger, og krever at univ. skal være såkalte «safe spaces». Men hva skal vi med univ. dersom vi ikke tillater meningsbrytning? Alle skal kunne ytre seg, men har ikke krav på å stå uimotsagt."

I lederen peker avisa på at det har vært en rekke tilfeller i amerikansk akademia der studenter føler seg forulempet, støtt eller krenket. I lederen slås det fast at forholdene er verst i USA, men at andre land kommer etter.

Nei takk til Jordan Peterson

Ett nylig eksempel er den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson. Universitetet i Cambridge kansellerte et forskeropphold med den kontroversielle professoren fordi de mente synpunktene hans ikke er forenlige med et «inkluderende miljø».

Et annet eksempel DN trekker fram, er studentene ved Harvard som krevde å få fjernet professor Ronald Sullivan som sjef for Winthrop House, som huser 400 studenter. Sullivan hadde tatt på seg forsvareroppdraget for Hollywood-produsenten Harvey Weinstein, som er anklaget for seksuell trakassering og voldtekt. Ifølge avisa mente studentene at dette gjorde dem «utrygge» og «traumatiserte».

- Gitt at opplysningene ved Harvard stemmer, undergraver dette rettssikkerheten. Sullivan gjør egentlig det en rettsstat er avhengig av: Også dem som er kontroversielle, skal forsvares, sier Olsen.

Nå skal tilfeldigvis UiBs rektor til Harvard på onsdag og han vil da benytte anledningen til å skaffe seg mer informasjon om denne saken.

- Hva tror du disse strømningene kommer av?

- Det er interessant, men vanskelig å finne ut hvorfor det er blitt slik. Man skulle tro at i våre dagers samfunn, så er man oppdratt til meningsbrytning. Men det er åpenbart trender i vår tid, der man skal ha seg frabedt meningsbrytning, sier han.

- Interessant å invitere Holocaust-fornekter

For å motvirke disse tendensene, mener han at akademia må bli flinkere til å få fram hvorfor nettopp kunnskap er så viktig for utforming av fornuftig politikk.

- Hvor går grensa for hvem som bør inviteres, Det finnes omstridte forskere, som for eksempel fornekter holocaust?

- Vi inviterer gjerne åpent og bredt, også dem som har kontroversielle meninger. Jeg setter grensa når ytringene helt klart strider med norsk lov. Men det er heller ikke sånn at vi tilbyr alle en talerstol helt fritt. Er de ikke villige til å delta i debatt og få kritiske spørsmål, er svaret nei, sier han.

Rektor Olsen understreker at synspunkter skal prøves og brytes. Det er universitetenes kjernevirksomhet, det er slik man kommer fram til ny erkjennelse.

- Apropos holocaustfornekter: Det er interessant at noen er uenige i et slikt historisk faktum, og høre hvorfor man blir det. Da hadde det vært ganske så interessant å invitere en representant for dette synet og komme fram til en erkjennelse i fellesskap, sier han til Universitetsavisa.

- Safetyism er en ideologi

I 2017 deltok UA på en konferanse i regi av New York Times. Der diskuterte toppledere for amerikanske universiteter akademia etter at Trump ble president. Da trakk sosialpsykolog Jonathan Haidt ved New York University fram begrepet «safetyism»:

- Safetyism er en ideologi som beskriver verden som fylt av farer, og hvor det er foreldrenes, og undervisernes, jobb å beskytte studentene mot disse farene. Om dette gjelder fysisk fare, som å passe på at små barn ikke faller ut av åpne vinduer, er det helt fint. Men når det dreier seg om ord, blir saken en annen, sa Haidt til Universitetsavisa.

Han pekte på at fysisk fare kan skade, det kan ikke ord på samme vis.

- Imidlertid ser vi her i USA denne forestillingen om at dersom en ung person hører ord, hører krenkelser, hører referanser av sitt etniske opphav – så er den personen i fare, og må beskyttes mot å høre den slags: Da blir disse holdningene til en svært destruktiv ideologi. Jo mer du beskytter et barn eller en ung person mot slike krenkelser, jo mer smertefullt blir det for dem når de før eller siden møter slike ytringer, sa Haidt i intervjuet med UA.

• Les også - Våre studenter er skjørere enn før

Lederen i Dagens Næringsliv om dette temaet, konkluderer på følgende måte:

«Lærdommen fra amerikanske universiteter må være at det er lurt å sette foten ned for de politiske hypersensitive først som sist. Deres liste over mulige krenkelser er uten ende.»

• Les også i Uniforum: Flemming Rose blei nekta å tala på sørafrikansk universitet

Emneord: Internasjonalisering, Akademisk frihet Av Solveig Mikkelsen /Universitetsavisa
Publisert 26. mars 2019 10:44 - Sist endra 26. mars 2019 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere