#MeToo-forskeren anmelder UiOs nye retningslinjer: Godkjent

Dette er i utgangspunktet et godt regelverk. Det tar inn over seg at seksuell trakassering på arbeidsplassen handler om maktmisbruk, sier Anja Sletteland.

Sletteland er medforfatter av boka “Det jeg skulle sagt -Håndbok mot seksuell trakassering”, som bygger på et forskningssamarbeid med medforfatter Hannah Helseth. Hun mener at retningslinjene godt beskriver hvorfor man må stille krav på arbeidsplassen som ikke ellers er nødvendige i samme grad.

– Uønsket seksuell oppmerksomhet plasseres i en kontekst her, sier hun.

Les retningslinjene «Sammen mot trakassering»

Grunnleggende tillit

Det første Sletteland bemerker etter å ha sett på retningslinjene, er at UiO har unngått å gi inntrykk av at de ikke stoler på de ansatte. Retningslinjer som bygges på mistillit, mener hun ikke vil nå inn til de man ønsker.

– De som ikke i utgangspunktet tar inn over seg budskapet vil utelukkende se på mistenkeliggjørende retningslinjer som en tvangstrøye. Retningslinjer må skape en viss forståelse for problemstillingen, så folk skjønner hvorfor de skal følge dem, mener hun.
De runde formuleringene i retningslinjene gir også rom til å vurdere situasjonene individuelt, og Sletteland mener at man har klart å unngå formuleringer som blir for detaljerte som hun har sett tilfeller av tidligere.

– Her har de har unngått formuleringer som gir inntrykk av et ønske om å detaljstyre oppførsel, sier hun.

Et eksempel Sletteland trekker fram hvor dette er viktig på UiO, er det fortrolige forholdet som skal være der mellom veileder og student.

– På en del amerikanske universiteter må vitenskapelig ansatte nå ha døren åpen når de får besøk av en student. Kontoret til en veileder skal være et rom hvor man kan etablere en fortrolig relasjon, der man kan prate om vanskelige ting. Regler om at man må ha døra åpen undergraver denne viktige tilliten, sier hun.

Mangler tydelig forklaring om gjengjeldelse

En ting Sletteland savner i de nye retningslinjene er en bedre forklaring av hva UiO legger i begrepet gjengjeldelse. Gjengjeldelse, som er ordet som brukes i arbeidsmiljøloven, nevnes bare ett sted. Da står det «Ingen skal utsetjast for gjengjelding ved å seie frå om trakassering.» Dette er sakset direkte fra loven og forklares ikke videre.

– En mangel her, som dessverre går igjen andre steder, er hva er egentlig gjengjeldelse? Alle de andre punktene er umiddelbart forståelig for alle som har fått med seg noe av #metoo. Men gjengjeldelse har ikke blitt diskutert særlig mye, og  mange skjønner ikke helt hva det innebærer, sier Sletteland.

Gjengjeldelse er ikke bare oppsigelse

De fleste har nok fått med seg at det er ulovlig å si opp noen fordi de varsler, men det er ikke det eneste som går under merkelappen gjengjeldelse.

– Det kan være alt fra å sette ut rykter, og å snakke ned noen eller så tvil om deres troverdighet, noe som dessverre er vanlig i trakasseringssaker. Dette kan fort spre seg, så blir det en kollektiv gjengjeldelse. En form for gjengjeldelse vi har hørt litt om i #metoo er det som ikke kommer fra den som har trakassert, men fra de man betror seg til. «Hvis du ikke tåler dette har du ingenting i denne bransjen å gjøre». Da går man uforvarende i trakassørens ærend, sier Sletteland.

Et punkt er likevel verdt å trekke fram: «Ver open for tilbakemeldingar som gjeld eigen språkbruk og framferd.» Det mener Sletteland adresserer noe viktig.

– «Det er lov å drite seg ut, men ikke være drittsekk». Hvis du tar godt imot tilbakemeldinger vil den andre kanskje ikke gå ut med en dårlig følelse selv om du har gjort noe dumt. Mange tror at seksuell trakassering er synonymt med uønsket seksuell oppmerksomhet. Men det som betyr noe, er faktisk følelsen personen sitter igjen med. Med litt sosiale antenner kan situasjonen ofte reddes, sier hun. 

Dekker ikke mangfoldet

Universitetet er stort og mangfoldig. Risikofaktorene for seksuell trakassering er veldig ulike for scenekunst, politi, medisin, fysioterapi, sosialantropologi og fysikk. Sletteland ser at det gjør det nødvendig med veldig generelle retningslinjer, men sier at det er behov for å videreutvikle dem lokalt, så de gjenspeiler de ulike situasjonene som kan oppstå i de spesifikke miljøene.

Et eksempel er Det juridiske fakultet, som Uniforum har skrevet om tidligere:

– Jus-miljøet har gått foran, og laget retningslinjer for det uformelle miljøet som jusstudenter, advokater og forskere har sammen. Der foregår sammenkomster ofte utenfor fakultetet, og studentene er avhengige av de uformelle nettverkene. Derfor er studentene ekstra sårbare uten slike spilleregler, sier Sletteland.

Begrensningene til retningslinjer

Selv om retningslinjer legger et grunnlag, er det grenser for hvor langt man kommer med retningslinjer alene. Sletteland er tydelig på at de må følges opp med kurs og en løpende samtale.

– Hvis man ikke følger opp med diskusjoner havner retningslinjer fort i skuffen. Seksuell trakassering er ingen eksakt vitenskap, det handler om personlige grenser. Både kvinner og menn har ganske klare grenser når de kjenner på det, men vi er ikke så vant til å ta dem på alvor.