Sterk kritikk mot tankesmien Tunge trender i universitetsstyret

Tankesmien «Tunge trender» fikk hard medfart da medlemmene i universitetssstyret diskuterte arbeidet med «Strategi 2030» på møtet femte februar.

MØTE I UNIVERITETSSTYRET: Kritikk av tankesmie

Foto: Ola Sæther

Det var spesielt de interne representantene som var kritiske. Representant for de vitenskapelig ansatte Olav Gjelsvik, representant for de teknisk-administrativt ansatte Marianne Midthus Østby og representant for de midlertidige vitenskapelig ansatte Ingrid Lossius Falkum uttrykte i møtet stor skepsis og krevde endringer av tenketanken «Tunge trender».

Tankesmiene, eller tenketankene som de også kalles, er en del av arbeidet med Strategi 2030, og kan få stor innvirkning på utviklingen av universitetet de neste ti årene. Representantene mener at sammensetningen i Tunge trender har en slagside til høyre i politikken.

Dekan på SV-fakultetet og leder av "Tunge trender", Nils-Henrik von der Fehr, påpekte i møtet at det er vanskelig å sette sammen og ikke minst endre, en gruppe med så lite tid og ressurser som er satt av til prosjektet.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo, som har hatt ansvar for prosessen, annonserte i møtet at det blir endringer og utsettelser i arbeidet, men at den ekstra tiden tas fra høringsperioden. Strategien skal fremdeles vedtas i desember 2019.

En tenketank av høyrepolitikere og NHO

De andre tenketankene ble også diskutert på møtet, men det ble tidlig klart at det var Tunge trender som var hovedtema. Fra kritikerne ble det hevdet både at den politiske slagsiden vil gjøre det umulig å få en bred analyse, og at det var for lite fagekspertise involvert. Den politiske kritikken var ventet, fordi det allerede har kommet reaksjoner både fra venstresiden i norsk tankesmieflora, og fra fagforeningene på Universitetet i Oslo.

Olav Gjelsvik var den som opprinnelig ba om å ha en diskusjon om tenketankene på møtet, og han var som ventet en av de hardeste kritikerne.

– Dersom sammensetningen av de ulike tankesmiene og profileringen av innholdet i dem gjør at en god del mennesker gir litt opp å delta på en konstruktiv måte i strategiarbeidet vi er i gang med, da har vi gjort betydelig skade, sa han til møtet.

Gjelsvik påpekte også at ingen av de eksterne medlemmene i tankesmia er tilknyttet andre universiteter som vitenskapelige ansatte.

– For meg ville det vært naturlig å ha vitenskapelige legitimitet knyttet til identifisering av de tunge trendene. Det er lite av det her. Det finnes utmerkede folk både på norske universiteter og fantastiske vitenskapsfolk som er norske, på ledende universiteter i utlandet. Hvorfor ikke dra sånne mennesker inn i det her og få dem inn i prosessen? Da hadde reaksjonene vært av en helt annen karakter. Jeg tror vi må stoppe opp og se om dette kunne vært gjort på en bedre måte på dette tidspunktet, sa han.

Bekymret for at ikke rektoratet tar situasjonen på alvor

Marianne Midthus Østby uttrykte også bekymring for at man kan glemme makten disse gruppene har, når man fokuserer på de åpne møtene, og arenaene hvor alle kan komme med innspill. Det teller å være den som skal administrere rapportene til slutt, mener hun.

– Jeg ser dere har tatt det på alvor, og gjort noen endringer. Men jeg er bekymret for sammensetningen, spesielt av de to tenketankene, og man kan jo si at de skal bare komme med råd, men de spørsmålene som stilles og de problemene man velger å jobbe videre med, det er mye makt i det. Da er jeg også bekymret for at det er sammensatt på den måten det er.

Falkum gikk enda lenger, og mener at det er urealistisk å se for seg en prosess som kunne få et annet utfall enn en rapport med slagside til høyre, med mindre man endret sammensetningen i tenketanken.

– Jeg syns ikke det hjelper at vi skal ta innspill fra mange hold når gruppen er sammensatt sånn som den er, for det kommer til å definere hvilke spørsmål som tas opp, og hvordan rapporten kommer til å se ut. Jeg vil innstendig oppfordre til å endre sammensetningen av den gruppen, så den blir mer balansert, sa hun.

Dekan på SV - tenkte ikke på politikk

Nils Henrik von der Fehr, dekan på SV-fakultetet og leder av Tunge trender brukte blant annet sitt svarinnlegg til å påpeke at dette har vært et hasteprosjekt, som heller ikke har fått spesielt mye ressurser til gjennomføring. Han avviser at han har satt sammen en gruppe som skal være enige med ham politisk.

NOKSÅ BRED POLITISK: – Når sant skal sies tror jeg, i hvert fall hvis vi tar med sekretæren, at gruppen er nokså bred politisk, selv om det er et par av oss som er Høyre-medlemmer, sa SV-dekan Nils Henrik von der Fehr, som leder tankesmien "Tunge trender." (Foto: UiO)

– Jeg fikk et oppdrag av prorektor, som var en overskrift, og ikke stort mer. Herunder ingen ressurser, fikk jeg beskjed om. Vi har ikke mye utredningsressurser på SV-fakultetet, men har frikjøpt en kar som har gjort liknende arbeid før på Psykologisk institutt, så han fungerer som sekretær.

Sammen med dekan på Mat.Nat -fakultetet, Morten Dæhlen, som hadde meldt seg frivillig til tenketanken satte han sammen en gruppe med utgangspunkt i den situasjonen de vurderte at de befant seg i.

– Den opprinnelige tanken var at vi skulle plukke noen folk fra universitetet med forskjellig fagbakgrunn. Vi så for oss en liten gruppe, fordi vi hadde liten tid og lite ressurser, men et stort tema, kunne være nesten hva som helst, selv om vi jo hadde diskutert det litt i dekanmøtet. Så kom ideen om at det kanskje var lurt med noen som kunne se oss litt utenfra. Det er veldig mange det kunne vært interessant å ha med. Men også noen som kjente oss godt, og har litt ulik bakgrunn. Derfor ble det en tidligere minister, og en direktør for en stor samarbeidspartner på forskningssiden, og der fikk vi dekket medisin. Så tenkte vi at det var lurt å ha med noen som kunne noe med teknologi. Nå er dekanen på Mat.Nat informatiker, men vi tenkte også at vi ville ha noen med tilknytning til næringslivet, som arbeidsgiver, at det kunne være greit. 

– Et par av oss som er Høyre-medlemmer

Dekanen godtok heller ikke som premiss for diskusjonen at gruppa er sammensatt av næringslivshøyre.

– Politikk, det var kanskje naivt av meg, men det tenkte jeg simpelthen ikke på. Når sant skal sies tror jeg, i hvert fall hvis vi tar med sekretæren, at gruppen er nokså bred politisk, selv om det er et par av oss som er Høyre-medlemmer. Det med NHO, bortsett fra Håkon Haugli, som ble valgt fordi han er i Abelia, det tenkte jeg rett og slett ikke på i den forbindelsen.

For von der Fehr er det heller ikke aktuelt å se for seg en større gruppe.

– Man kunne jo gjerne vært flere med, men det var utrolig vanskelig å finne bare to datoer når seks mennesker kan sette seg ned sammen i perioden. Vi må gjøre det utenom arbeidstid, og vi skal møtes på kveldstid første gang i morgen, sa von der Fehr.

Mulig endring i mars

Prorektor og rektor lovte at de skulle ta rådene inn i arbeidet videre, men syns det var viktig å ikke overspille hvor sentrale tenketankene skal være i strategiprosessen. Prorektor åpnet likevel for at det kunne bli aktuelt å endre på sammensetningen av tenketankene i mars, når styret møtes neste gang.

Vil du høre diskusjonen i sin helhet, kan du gå inn her. Saken begynner ved 1:25.

Les om Strategi 2030 i Uniforum:

• Les også  i Uniforum:  Alle må med, også samfunnsaktørar utanfor næringslivet

• Les også i Uniforum: Strategi 2030: Hvilket elitistisk opplegg er dette?

• Les også i Uniforum: Hvordan ruster vi UiO for fremtiden?

• Les også i Uniforum: Kom med innspil til et breddeuniversitet i eliteklassen!

• Les også i Uniforum: Oppfordrar alle til å vera med på å forma framtidas UiO

 

Emneord: Universitetsstyret, tankesmie, Strategi 2030 Av Margrethe Gustavsen
Publisert 12. feb. 2019 12:34 - Sist endret 12. feb. 2019 12:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere