Kristel Skorge vil skreddersy forskningsadministrasjonen ved UiO

Det blir ingen brå og altomfattende endringer med Kristel Skorge ved roret. Uinformerte avgjørelser ligger ikke for en gammel forsker. Først vil den nye forskningsdirektøren dykke dypt inn i UiO.

Foto: Ola Sæther

Med bakgrunn både som forsker og leder i administrasjonen ved flere tunge institusjoner har Kristel Skorge erfaring fra begge sider av bordet. Den vil hun bruke for å gjøre tjenestene enda bedre. 
–  Å få en større forståelse for alle de fagfeltene de jobber med og alle interessentene de forholder seg til, det tenker jeg er det jeg har lyst til nå, sier hun.
Etter fem år hvor UiO har prøvd å klare seg uten egen forskningsadministrasjon, kom Skorge i januar til en splitter ny avdeling med 25 årsverk. Den nye direktøren ser likevel ingen grunn til å begynne med de store endringene, og hun mener selv at det er hennes bakgrunn som forsker som er årsaken.

Tilbake til røttene 

–  Jeg tror ikke det er helt min natur. Jeg er nå en gang forskerutdannet og har nok det litt i meg, at jeg må bruke litt tid på å få oversikt. Det å få en dyp forståelse er nok en forutsetning for det utviklingsarbeidet vi eventuelt skal gå inn i, sier hun.  
Skorge er klar for nye utfordringer og for å være tilbake i universitetslivet etter tre år utenfor, men hun sier at hun setter pris på erfaringen hun har fått ved å tråkke litt ut av bobla, som leder for forskning og utvikling i NAV.
–  Før jeg var i NAV jobbet jeg jo i 20 år i universitets- og høyskolesektoren, så det er jo litt "return to sender" dette, til en sektor jeg kjenner godt. Men jeg har satt veldig pris på erfaringen med å jobbe utenfor sektoren noen år. Det har gitt meg noen aha-opplevelser, sier Skorge.


Les mer: Blir forskingsdirektør ved UiO: – Eg gler meg til å begynna

Kommet inn på medaljelaget

Selv om Skorge har jobbet lenge i sektoren legger hun ikke skjul på at hun tenker at det er noe eget ved institusjonen UiO.
– Det er helt vanvittig kjekt egentlig, å jobbe på et så flott universitet, sier Skorge, om sin nye arbeidsplass.
Hun vil ikke at det skal være noen tvil om at hun ser på sitt eget arbeidslag som det beste forskningsadministrative laget i landet, og at forskerne får imponerende resultater ut av midlene de mottar.
–  Det må jeg bare si med en gang, at for meg som har vært i det forskningsadministrative feltet i noen år - tjenestene på UiO er noen av de beste forskningsadministrative tjenestene på noe universitet i Norge, og de gir et viktig bidrag til de veldig gode resultatene vi ser.  
En av fordelene med å være en del av Skorges lag er også at man får et innblikk i noen av de mindre kjente forskningsfeltene man finner på en så stor institusjon. Selv har hun en doktorgrad i europeisk mentalitetshistorie fra Universitetet i Bergen, som heller ikke er blant de største fagmiljøene i Norge.
–  Det er en veldig artig sammensatt portefølje i en forskningsadministrasjon, som kanskje er litt ukjent for de som ikke så ofte kommer i kontakt med oss, sier Skorge med en entusiastisk stemme, som vitner om en interesse små forskningsmiljøer på UiO kommer til å være glade for i årene som kommer. 


Viktigere å jobbe riktig enn mye

At Skorge er imponert over sin nye arbeidsplass må ikke forveksles med at hun ikke er ambisiøs på administrasjonens vegne. 
–  Det er potensial for å få ut enda mer midler fra de finansieringsmekanismene som finnes. Det kan kreve at vi jobber mer sammen, at vi utvikler våre relasjoner til omgivelsene, både på fakulteter og i andre fagmiljøer, og til aktører utenfor Universitetet i Oslo. Forskningsadministrasjonen må kontinuerlig være oppdatert og vite hvilke muligheter som finnes. Vi må vite hvilke krav som stilles, så vi får innvilget det vi søker om, sier hun.
Å få ut potensialet i et stadig mer komplisert nettverk av ordninger og søkemuligheter, er omfattende arbeid, men Skorge har et klart mål om å få mer midler ut med mindre tid og krefter tatt av forskningstiden på instituttene. Hun er tydelig på at det ikke skal gjøres unyttig arbeid, verken av den enkelte forsker eller administrasjonen. En del av jobben er å se hva man ikke skal gjøre.
–  Det er tidkrevende både for forskningsmiljøene og for ledelse og administrasjon å sende disse søknadene. Det er noe med å bruke energien sin fornuftig, konstaterer hun.

Vil skreddersy tjenestene

Som både erfaren leder og forsker har hun gjort seg en del tanker om nettopp spriket i behov blant de ulike delene av universitetet. UiO er sammensatt av mange svært ulike forskningsmiljøer, både i størrelse og fag. Det er et utfordrende utgangspunkt for en administrasjon.
–  Det å forstå fagmiljøene og forstå "hva kan fungere her" er viktig for å få de beste resultatene. Det er en viktig kunnskap for oss å ha, så vi ikke driver og pusher ting som ikke er av interesse, eller heller kanskje ikke mulig, sier Skorge.  
Å håndtere de ulike behovene krever en viss fleksibilitet i tjenestene, og det er nettopp det hun tenker at administrasjonen skal ha.
–  Det er ikke sånn at "one size fits all". Man driver det forskningsadministrative arbeidet i en kontekst. Det er akkurat som ledelse. Du kan ikke lede på samme måte overalt, sier Skorge.

Ønsker ikke hovedrollen

En rød tråd i måten Skorge omtaler sitt eget arbeid på, selv om hun er toppleder på UiO, er at hun fokuserer på administrasjonens rolle som tjenesteyter og sufflør. Det er de vitenskapelig ansatte som driver forskningen videre, men hun vil at laget hennes skal gi sitt beste bidrag til at det skal skje.
–  Der er det viktig å gjøre en distinksjon. Det er jo ikke administrasjonen som lager visjonen for forskningen. Det skjer i felleskap i organisasjonen på instituttene, fakultetene og andre enheter. Men jeg ønsker jo at forskningsadministrasjonen, som allerede er veldig dyktige, skal være relevante og kompetente til å bidra i utviklingen av UiO. 

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 20. feb. 2019 04:30 - Sist endret 20. feb. 2019 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere