Idar Kreutzer: - UiO trenger større gjennomføringskraft

Eksternt medlem i universitetsstyret, Idar Kreutzer beskriver UiO som et fremragende universitet og en ressurssterk organisasjon. Men han mener styringsstrukturen er for kompleks, og at UiO mangler gjennomføringsevne.

OVERVELDENDE: – Jeg brukte de to første årene til å forstå universitetet som organisasjon, kompleksiteten var overveldende, sier Idar Kreutzer, som nå er inne i sin andre periode som eksternt medlem i universitetsstyret ved UiO.

Foto: Ola Sæther

T e m a:  U i O   s e t t   u t e n f r a

Som fersk eksternt styremedlem i universitetsstyret ved UiO var det to hovedrefleksjoner Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, gjorde seg. Det første var at styrearbeidet og styrets rolle var mindre klar enn han var vant til fra andre styrer.

Mens det andre var kompleksiteten.
– Jeg brukte de to første årene til å forstå universitetet som organisasjon, kompleksiteten var overveldende, sier Kreutzer, som nå er inne i sin andre periode. Kreutzer har flere styreverv, og er blant annet styreleder i Posten Norge, og Aschehoug Forlag.

UiO har en avgjørende samfunnsrolle


Kreutzer vektlegger at de eksterne styrerepresentantene har akkurat samme ansvar, oppgave og forpliktelser som de andre i styret. Styret er universitetets øverste organ, og styremedlemmene – eksterne som interne ved UiO – skal fatte beslutninger tillagt styret herunder strategi og økonomiske prioriteringer.

– Opplever du at de eksterne representantene har et annerledes syn på det som skjer på UiO, at de representerer en annen kultur sammenlignet med de ansatte? 
– UiO er en organisasjon med svært mange interesser og interessenter, og spiller en avgjørende samfunnsrolle. Det er en god ide å ha styremedlemmer utenfra den interne kretsen, men de som velges er en lite homogen gruppe som representerer ulike samfunnsfelt.
Han sier at et fellestrekk blant de eksterne er muligheten til å se universitet utenfra uten å være del av de interne prosessene.

–  Hva er bra med den måten UiO styres på?
–  UiO er en imponerende organisasjon og et meget ressurssterkt universitet av høy kvalitet. Det er en stor glede å få være med på arbeidet ved UiO. Det er et fremragende universitet på mange områder, samtidig som det også er et stort potensial for forbedring.

Vanskelig å lede


–  På hvilke områder ser du at UiO har potensial til å bli bedre?
–  Styringsstrukturen er kompleks, jeg har ikke talt selv, men det er blitt referert til at det er 70 styrer ved UiO. Det representerer en ledelsesutfordring for daglig ledelse, og for de som er pekt ut til å representere styrer og utvalg.

 – Det som flere har påpekt, også rapporten fra vårt internasjonale strategiske råd SAB  (red. anm: Strategic Advisory Board (SAB)) ble oppnevnt av rektor Ole Petter Ottersen i november 2012 for å gi i råd om hvordan UiO skal nå målene i Strategi 2020) er at det ikke mangler på ambisjoner og planer, men på gjennomføringskraften. Det tar for mye tid. Gode initiativ blir ikke gjennomført med full kraft, sier Kreutzer. Han legger til at han skjønner at kompleksiteten også har med universitetets natur å gjøre og viktigheten av akademisk frihet.  

Men som SAB-rapporten pekte på så er ikke gjennomføringsansvaret for vedtak tydelig nok definert. Kreutzer er tilhenger av en styringsmodell med større autonomi til fakulteter og institutter, men vektlegger at med frihet følger ansvar for å følge opp vedtakene. Samtidig må universitetsstyret sentralt kunne gjennomføre overordnede og helhetlige prosesser.

UiO kunne hatt en tydeligere identitet

Kreutzer understreker at som det eldste universitet i Oslo med store oppgaver innen forskning, undervisning, forskning og entreprenørskap, står UiO i en særegen posisjon.

–  UiO er et svært ressurssterkt universitet med stort potensial og betydelig kompetanse, og ambisjonene kan og bør være høye. Jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke skal være blant de ledende i Europa. Da må det foretas tydelig prioriteringer, og kompleksiteten må reduseres og gjennomføringskraften økes.

– Hvordan vil du beskrive UiO-kulturen? 
– Det er ikke snakk om en kultur i bestemt form. Juridisk har sin, mat.nat. har sin, alle fakulteter og institutter har sine kulturer. Det tror jeg er bra, det er et slags flerkulturelt fellesskap. Samtidig kunne jeg ønske at UiO hadde en ennå tydeligere profil, som representerer og karakteriserer landets fremste universitet.

• Les også i Uniforum:

Jan Frithjof Bernt ønsker flertall av eksterne medlemmer i universitetsstyrene

Emneord: Universitetspolitikk, Arbeidsforhold Av Lisbet Jære
Publisert 5. feb. 2019 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere