UiO-ansatte kan få færre egenmeldingsdager

Med ny IA-avtale blir det opp til UiO å bestemme om ansatte skal beholde retten til utvidet egenmelding. UiO vil drøfte saken med fagforeningene så snart som mulig.

VIL BEHOLDE ORDNINGEN: – Vi oppfatter ordningen som god i dag og ønsker å videreføre den i tråd med signaler de sentrale partene gir, sier hovedtillitsvalgt i Akademikerne UiO Tina Næss.

Foto: Ola Sæther

Like før jul i fjor inngikk partene i arbeidslivet ny IA-avtale for perioden 2019–2022 (se faktaboks).

Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden. Samtidig er ordningen med utvidet rett til egenmelding falt ut. Nå blir det opp til den enkelte bedrift å avgjøre om retten til utvidet egenmelding skal gjelde hos dem, skriver Fri Fagbevegelse.

Dermed kan UiO-ansatte miste dagens rett til 24 egenmeldingsdager over 12 måneder, hvorav inntil åtte dager kan tas ut sammenhengende. Bedrifter uten IA-avtale har til sammenligning vanligvis rett på 16 egenmeldingsdager per 12 måneder, hvorav tre kan tas ut sammenhengende.

Inkluderende arbeidsliv (IA)

*18. desember 2018 signerte partene i arbeidslivet ny IA-avtale for 2019–2022. IA står for Inkluderende Arbeidsliv. Målet med avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Avtalen trådte i kraft 1. januar i år og gjelder for hele arbeidslivet.
* Partene er enige om to nasjonale målsettinger: 1. sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018 og 2. frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
* Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, det vil si de neste fire årene, med mindre partene blir enige om noe annet.
* Retten til utvidet egenmelding er ikke videreført i den nye avtalen. Nå er det opp til hver enkelt arbeidsplass, for eksempel UiO, om ordningen likevel skal videreføres.
* Den forrige IA-avtalen ga ansatte rett til å bruke egenmelding i inntil 8 kalenderdager per fraværstilfelle, med et øvre tak på 24 kalenderdager i løpet av 12 måneder. Dette til forskjell fra arbeidsplasser uten IA-avtale – der grensen var tre egenmeldte fraværsdager i løpet av en 16-dagersperiode og fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder.

Les mer om ny IA-avtale på Regjeringen.no

Skal drøftes så snart det lar seg gjøre

Fremdeles har universitetet ikke konkludert verken i den ene eller den andre retningen, ifølge personaldirektør Irene Sandlie. Uansett fortsettes det med gammel ordning ut februar:

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har anbefalt virksomhetene å videreføre retten til utvidet egenmelding frem til 28.2.2019, slik at partene lokalt får tid til å drøfte utvidet rett til egenmelding som ett av tiltakene i det systematiske sykefraværsarbeidet. UiO fortsetter inntil videre ordningen med utvidet rett til egenmelding og planlegger drøfting av saken på arbeidsgiversiden og med fagforeningene så snart det lar seg gjøre, skriver Sandlie i en e-post til Uniforum.

Mener ordningen fungerer godt

Både Forskerforbundet UiO, Akademikerne UiO og NTL UiO svarer ja på Uniforums spørsmål om de ønsker å beholde retten til utvidet egenmelding på UiO.

Samtidig legger foreningene ikke skjul på at det skal mer til for å sikre et godt arbeidsliv enn utvidet rett til egenmelding:

– Akademikerne ønsker å beholde retten til utvidet egenmelding. Vi oppfatter ordningen som god i dag og ønsker å videreføre den i tråd med signaler de sentrale partene gir. Akademikerne-UiO ser frem til en dialog for å få til bedre forebyggende tiltak, reduksjon i frafallet og bedre oppfølging av sykemeldte for alle ansatte på UiO, skriver hovedtillitsvalgt i Akademikerne UiO Tina Næss på mail til Uniforum.

For NTL UiO er det en selvfølge at retten videreføres:

– Som en stor arbeidsgiver i staten og dermed en viktig premissleverandør for arbeidsgiverpolitikken, kan ikke UiO gå inn for å endre dagens praksis, fastslår konstituert leder Natalia Zubillaga.

Skulle ordningen forsvinne, vil det bety en svekkelse av de ansattes rettigheter, hevder hun.

– Vi opplever at både arbeidsgiver og de ansatte er fornøyd med denne ordningen, og at det fungerer godt og at ordningen ikke misbrukes. Den er ubyråkratisk, og den er tillitsbasert. Det betyr at folk blir hjemme hvis de er syke. Færre dager vil fort kunne bety at flere går på jobb når de burde vært hjemme, mener NTL-lederen.

– Skal vi oppnå målene i IA- avtalen, må det settes i gang tiltak som sikrer avtalens målsetning om inkludering av funksjonshemmede og eldre. Eventuelle tiltak som har til hensikt å redusere fraværet må ta utgangspunkt i arbeidsforholdene, og ikke i en svekkelse av utvidet rett til egenmelding, fortsetter Zubillaga.

Oppfordrer UiO til mer kreativitet

Forskerforbundet ved hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad mener både UiO og helsevesenet sparer tid på ordningen, og ønsker den derfor videreført.

– Det er en tillitsbasert ordning, men god dialog mellom leder og ansatt bør kunne bidra til å sikre ordningen, fremhever Skjøstad på e-post til Uniforum.

– Den nye IA-avtalen sikrer sykelønnsordningen, og en hovedsatsing er forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Nå må både arbeidsgiver på UiO og de tillitsvalgte følge opp at det iverksettes tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø, slår hun fast. Som eksempler nevner hun involvering av de ansatte, ledelse som motiverer og skaper trygghet og gode psykososiale omgivelser.

– Vi mener ellers at en så stor virksomhet som UiO hadde vært tjent med å være mer kreativ og fleksibel for å tilrettelegge for sykemeldte slik at flere kommer raskere tilbake i arbeid, særlig der sykefraværet har medført konflikt med nærmeste leder. Og vi etterlyser flere ledere som ser UiO som én virksomhet og bedre kunnskaper om å møte personer med lettere psykiske helseutfordringer, fortsetter Skjøstad.

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. jan. 2019 15:02 - Sist endra 15. jan. 2019 16:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere