Varslerforsker: Ikke uvanlig at også støttespillere til en varsler blir diskreditert i en rettssak

Oslo universitetssykehus hevder saken som nettopp gikk for lagmannsretten ikke er en varslersak. Likevel har den flere likhetstrekk med klassiske varslersaker.

BLIR PERSONLIG: – Vi ser ofte at tematikken vris vekk fra «sak» og til å dreie seg om karakteristikker av varsleren: At personen ikke klarer å innrette seg arbeidsgivers styringsrett, at den er vanskelig, et gnagsår, sier varslerekspert Sissel Trygstad.

Foto: Ola Sæther

Hele første uka i mars pågikk en ankesak i Borgarting lagmannsrett mellom en tidligere stipendiat og gjesteforsker og Oslo universitetssykehus.

Kvinnen hevder seg utsatt for represalier etter varsling, mens OUS hevder at hun verken har varslet eller blitt utsatt for represalier. Derimot har det ifølge sykehuset vært nødvendig å sette inn «tiltak» overfor kvinnen, fordi hun er så vanskelig.

Også etter at tingrettsdommen ble avsagt, er det blitt satt inn tiltak.

Forsker med varslersak mot OUS

* 2017: En kvinnelig forsker (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med represalier etter varsling. OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser, og fikk medhold i dette av tingrettens flertall.
* Dommen påla kvinnen å betale sakskostnadene på 477 726 kroner. Hun anket dommen.
* 2018: Hele forrige uke pågikk ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett. Dom i saken er ventet om fem uker.
* De påståtte gjengjeldelsene som OUS og tingrettens flertall har avvist, er gjengitt nederst i artikkelen.

Likheter mellom sakene

Dagen etter at tingretten frikjente sykehuset 6. mars i fjor, valgte sykehuset å avslutte avtalen som ga kvinnen status som ulønnet gjesteforsker. Hun fikk samtidig beskjed om at hun ikke lenger kunne benytte seg av sykehusets lokaler og andre tilbud. Utestengingen er håndtert strengt, og i lagmannsretten kom det fram at kvinnen ved en anledning ble bortvist av en vakt da hun satt og leste på et av UiOs biblioteker. Disse bibliotekene er åpne for alle.

Forskerens advokat Ingvild Opøien har karakterisert utestengelsen som nok en gjengjeldelse, mens sykehuset forklarer avslutningen av avtalen som nok et nødvendig tiltak.

Hvem har rett? For forskningssjef på Fafo Sissel Trygstad er problemstillingen ikke ukjent. Som mangeårig forsker på varsling, har hun merket seg flere likheter mellom slike saker.

– Helt hypotetisk: Er avslutning av en avtale før tiden, med påfølgende utestenging fra sykehusområdet, noe som i et tenkt tilfelle kunne vært en represalie?

– Det kan det helt klart være. Represalier i en varslingssak er noe som direkte rammer den som har varslet, for eksempel at vedkommende hindres i å sluttføre et arbeid de holder på med. Å bli utestengt, eller oppleve at adgangskortet plutselig slutter å virke, er gode eksempler på represalier, sier Trygstad.

Hun understreker at hun ikke har noe grunnlag for å vite hva som har skjedd i denne konkrete saken.

«et personalproblem i retten»

Det er flere elementer i saken mellom OUS og forskeren som er typiske for varslersaker. OUS’ svar på å bli stevnet for retten, har helt fra starten av vært å tegne et bilde av sin tidligere ansatt som svært vanskelig. Og det er helt vanlig i varslersaker, ifølge Trygstad:

– Dersom du ikke har solid dokumentasjon for påstandene dine, blir det fort til at arbeidsgiver vrir saken dit at «her har vi fått et personalproblem i retten», beskriver Fafo-forskeren.

– Vi ser også ofte at tematikken vris vekk fra «sak» og til å dreie seg om karakteristikker av varsleren: At personen ikke klarer å innrette seg arbeidsgivers styringsrett, at den er vanskelig, et gnagsår. Det er vanlig logikk i denne type saker, fortsetter Trygstad.

– Noen ganger har arbeidsgiver kanskje rett i dette?

– Ja, men et «gnagsår» kan jo iblant ha rett i det de påpeker, de også.

– Må ha støttespillere

– Har retten noe mulighet for å gjennomskue et eventuelt «spill» fra arbeidsgivers side?

– Retten må forholde seg til de bevis og fakta som fremlegges. Den som mener det er begått noe kritikkverdig, må vise dette med fakta og dokumentasjon, ellers blir det bare påstand mot påstand, konstaterer Fafo-forskeren.

I tilfeller der varsleren mangler dokumentasjon, blir det tilnærmet umulig for en varsler å vinne fram i retten mot en ressurssterk arbeidsgiver. Det gjelder ikke minst dersom varsleren heller ikke kan vise til støtte fra verneombud eller tillitsvalgte, påpeker Trygstad.

I varslersaken mot OUS har forskeren støtte fra forskningsombud Peter Kierulf og professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk. Som Uniforum rapporterte fra tingretten, hevder OUS at de to skapte støy og bidro til at konflikten eskalerte.

– Er det vanlig at også støttespillere til en varsler blir forsøkt diskreditert?

– Det er ikke uvanlig. I en rettssak vil jo alltid den ene parten forsøke å diskreditere det den andre parten sier, påpeker Trygstad.

– Et helt unikt tilfelle

Å stenge noen ute fra sykehusets arealer, er et nokså uvanlig tiltak, konstaterer forskningsdirektør ved OUS Erlend Smeland overfor Uniforum.

– Hvor mange er -anslagsvis- til enhver tid utestengt fra OUS' arealer?

– Vi sto i mars 2017 overfor et helt unikt tilfelle. Jeg er ikke kjent med at det har vært nødvendig å iverksette tilsvarende tiltak overfor andre personer, svarer Smeland på e-post via sykehusets kommunikasjonsavdeling. 

Avtalen kvinnen hadde inngått med OUS om å være gjesteforsker, ble avsluttet tre uker før den opprinnelig skulle opphørt. Og det var helt nødvendig, ifølge direktøren:

– Hennes adgangskort til sykehuset ble deaktivert og det ble gjort klart at hun ikke hadde anledning til å benytte seg av sykehusets lokaler og tilbud forøvrig. Bakgrunnen for dette var at hun vesentlig hadde misligholdt de forpliktelser som hun var pålagt som gjesteforsker ved OUS og som gjelder for alle som har forskerstatus ved sykehuset, skriver Smeland.

– Til tross for dette forsøkte hun ved flere anledninger å skaffe seg ulovlig tilgang til sykehusets laboratorier, fortsetter han.

Dette skal ha vært årsaken til at hun ble bortvist fra et av bibliotekene OUS deler med Universitetet i Oslo. I sitt vitnemål i lagmannsretten beskrev Smeland hendelsen slik:

«Dette var altså en iverksettelse av en utestengelse fra institusjonen. Og grunnen til at man var så nøye med det, var at man så at det var en betydelig grad av kjennskap til andre personer der [hun] var i miljøene og kom inn i miljøene. Det var en bekymring for institusjonen, og derfor såpass drastisk vedtak.»

Smeland har ikke besvart Uniforums spørsmål om hva som er det juridiske grunnlaget for å nekte kvinnen adgang til universitetsbibliotekene.

– Veldig høy terskel for å bortvise personer

Heller ikke på UiO er det dagligdags å stenge enkeltpersoner ute fra bibliotekene, får Uniforum opplyst av kommunikasjonsdirektør Stein Roar Fredriksen.

– I hvilke tilfeller, og på hvilket juridisk grunnlag, nekter UiO enkeltpersoner adgang til universitetets biblioteker? Gjelder spesielle regler for de medisinske bibliotekene?

– Det rettslige utgangspunktet er at det er en veldig høy terskel for å bortvise personer fra universitetsområdet og campus, svarer Fredriksen i en e-post.

Ifølge kommunikasjonsdirektøren er reglene de samme for bibliotekene som universitetets øvrige lokaler.

– Når det gjelder universitetets lokaler kan personer bortvises blant annet når bygningen skal stenges for kvelden eller hvis det skal gjøres bygningsarbeider. Ellers kan personer bare bortvises hvis de er til sjenanse for andre som oppholder seg i samme lokale, for eksempel ved støyende atferd, eller hvis vedkommende opptrer på en slik måte at det kan skade lokalet, men det skal mye til for at noen bortvises av slike grunner, skriver Fredriksen.

– For studenter gir universitets- og høyskoleloven § 4-8 en mulighet til bortvisning hvis en student til tross for skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, fortsetter han.

Dom i saken mellom OUS og den tidligere stipendiaten og gjesteforskeren er ventet over påske.


Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og flertallet i Oslo tingrett har avvist:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt, ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode.
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Tingrettens mindretall mente destruksjonen av cellekulturer var gjort i gjengjeldelseshensikt 

Av Helene Lindqvist
Publisert 22. mars 2018 13:12 - Sist endret 22. mars 2018 14:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere