Varslersaken: Helse Sør-Øst-direktør refset OUS

Helse Sør-Østs direktør for forskning og innovasjon Øystein Krüger var ikke særlig blid på OUS da han vitnet i lagmannsretten onsdag.

PÅVIRKET AV SOLBAKK OG KIERULF?: – Å hevde at vi er påvirket av disse… det er nærmest et anslag mot vår integritet som forvaltningsinstitusjon, sa Øystein Krüger fra Helse Sør-Øst da han vitnet i lagmannsretten onsdag.

Foto: Helene Lindqvist

Et ph.d.-stipend fra Helse Sør-Øst spiller en viktig rolle i rettssaken mellom Oslo universitetssykehus og forskeren som har saksøkt sykehuset for represalier etter varsling.

I dag vitnet konstituert direktør for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst Øystein Krüger i Borgarting lagmannsrett. Krüger vitnet også i tingretten, og det ble raskt klart at han var misfornøyd med bildet OUS den gang tegnet av ham og Helse Sør-Øst.

Forsker med varslersak mot OUS

* 2017: En kvinnelig forsker (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med represalier etter varsling. OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser, og fikk medhold i dette av tingrettens flertall.
* Dommen påla kvinnen å betale sakskostnadene på 477 726 kroner. Hun anket dommen.
* 2018: Denne uka pågår ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett.
* De påståtte gjengjeldelsene som OUS og tingrettens flertall har avvist, er gjengitt nederst i artikkelen.

Måtte fullføre på ett år

Like før jul i 2013 innvilget Helse Sør-Øst et treårig ph.d.-stipend det var søkt om av OUS med forskeren som navngitt stipendiat. Forskerens syriske bakgrunn ble framhevet som et poeng i søknaden, og hennes tidligere veileder fra Sverige ble oppgitt som internasjonal samarbeidspartner.

Kort tid etter at hun hevder å ha varslet om dårlig arbeidsmiljø, ble forskeren fratatt dette prosjektet av sin leder. Framfor å gjennomføre prosjektet etter den treårige framdriftsplanen som var beskrevet i søknaden, fikk forskeren beskjed om at hun kunne få ett år til å fullføre en ph.d. basert på arbeid hun allerede hadde startet på. Finansieringen skulle likevel være deler av stipendet fra Helse Sør-Øst, som nå skulle deles på to.

Av forskerens advokat Ingvild Opøien er hendelsen pekt ut som en av de mest sentrale gjengjeldelsene forskeren er utsatt for som følge av den påståtte varslingen.

UiOs viserektor inne i saken

Helse Sør-Øst har hele tiden – blant annet i brev til OUS – hevdet at sykehuset ikke hadde anledning til å omdisponere midler fra prosjektet det var søkt om midler til, til et annet.

OUS har på sin side hevdet at det er snakk om det samme prosjektet, det har bare ulikt navn.

Etter at dommen falt i tingretten, har Helse Sør-Øst kikket nærmere på de to prosjektene, altså prosjektet Helse Sør-Øst innvilget og prosjektet forskeren ble bedt om å sluttføre.

– Konklusjonen vår er kort fortalt at det er ikke det samme prosjektet. Det er to forskjellige prosjekt, med et visst overlapp, sa Krüger.

På spørsmål fra dommeren, forklarte han at Helse Sør-Øst hadde foretatt vurderingen i etterkant av rettssaken og dommen i tingretten, fordi de ikke kjente seg igjen. Med på å vurdere likheten av de to prosjektene, var blant andre UiOs nåværende viserektor Per Morten Sandset. Sandset var direktør for forskning, innovasjon og utdanning i Helse Sør-Øst fram til høsten 2017.

– Det framsto i dommen fra tingretten som at det var det samme prosjektet, bare at vi ikke hadde forstått det. Altså at det hadde ulik tittel, men egentlig var likt, sa Krüger.

Uansett gir Helse Sør-Øst ikke støtte til sluttføring av doktorgradsprosjekter.

– Vi gir ikke korttidsstipend, og vi ga ikke korttidsstipend da, sa Krüger.

Opøien: – Vet forskningsledere som søker på stipend dette, at dere ikke gir kortere enn tre år?

– Ja, vi forutsetter at de vet det. Og vi forutsetter at institusjonen er klar over det, svarte Krüger. 

Avhengig av prosesser med høy legitimitet

Helse Sør-Øst er ifølge Krüger Norges største enkeltfinansiør av forskningsprosjekter innen helseforskning, og fordeler om lag 580 millioner kroner i året. Av disse er mellom 80 og 85 prosent konkurranseutsatt.

Han brukte god tid på å forklare viktigheten av ryddige søknadsprosesser.

– Vi mottar mange søknader og konkurransen er betydelig.  Derfor er vi helt avhengig av at de prosessene vi har rundt tildeling og forvaltning av tildelte midler, har svært høy legitimitet. Det skal være transparens, og det skal være etisk forsvarlige og habile prosesser. Av det følger også at når vi får søknader om endringer i innvilgede prosjekter, så behandles de skikkelig. Og aldri over telefon, poengterte direktøren.

– Pengene er øremerket de tiltak det er søkt om, presiserte han.

– Helt i strid med reglene

Opøien: – Hvordan vil du beskrive søkers saksbehandling i denne saken?

– Saken framstår helt normal ved innsending, vurdering og tildeling. Så det er greit. Det vi reagerer ganske markant på, er at man i ettertid sier at man egentlig har hatt en helt annen intensjon med midlene som ble tildelt. Jeg vet ikke om det skal være en måte å løse problemer på, men det er helt i strid med de reglene som gjelder for vår tildeling. Og de reglene legger vi til grunn at Oslo universitetssykehus kjenner til.

Slik gjengir tingrettsdommen OUS’ vurdering av bruken av stipendet:

«Tanken bak hans spørsmål til forskningssjef Øystein Krüger i januar 2014 om stipendet kunne overføres ett år ut i prosjektperioden var at en annen stipendiat kunne ta komponent del 2 og 3 i det samme prosjektet etter at [forskeren] hadde utført komponent 1 og satt sammen med det hun hadde tidligere hadde forsket i for å få sin PhD i 2015. Alle konfliktene gjorde at det var uaktuelt at hun fortsatte etter å ha disputert. Stipendiat i samme prosjekt kan skiftes innen ett år. At forskningssjef Øystein Krüger i HSØ i januar 2015 avslo søknaden om dette må trolig tilskrives at han - på grunn av Kierulfs og Solbakks faktumfremstilling- feilaktig trodde at prosjektets innhold ville bli endret hvis [forskeren] ble fjernet fra det. Men prosjektet var fortsatt det samme, selv om tittelen var en annen.»

Direktøren leste høyt fra et brev sendt Helse Sør-Øst i desember 2014, der forskerens tidligere leder forklarer det han har gjort:

 «For å komme inn på ph.d.-programmet kreves finansiering ut hele ph.d.-perioden. Det var derfor svært viktig for meg å bruke den første delen av Helse Sør-Øst-bevilgningen til å finansiere [forskeren]. Fordi jeg ved å referere til disse midlene kunne få henne inn på ph.d.-programmet.» 

– Dersom dette var essensen i det som gjaldt også på tidspunktet søknaden ble sendt inn, ville vi forventet at det var beskrevet i prosjektbeskrivelsen og lagt til grunn. Så det her fremstår veldig merkelig og åpenbart i strid med forutsetningen for tildelingen, konstaterte Krüger.

– Opøien: Et krav for å komme inn på doktorgradsprogrammet, er at det foreligger en finansiering. [Lederen] skrev at [forskeren] det siste året skulle finansieres av Helse Sør-Øst. Var det riktig informasjon til universitetet?

– Nei, det er ikke riktig. For vi har ikke finansiert et prosjekt som startet i 2012. Og vi gjorde OUS uttrykkelig oppmerksom på det.  

Skjønte raskt at det var samarbeidsproblemer

Første gang Krüger hørte at det var problemer, var fra forskeren selv. Ifølge direktøren tok hun kontakt og spurte om lederne hennes hadde lov til å ta fra henne prosjektet.

Krüger presiserte at HSØ ikke deler ut midler verken til stipendiater eller prosjektledere, men til institusjoner. Samtidig er de øremerket de prosjektene det søkes om.  

– Jeg skjønte fort at her var det samarbeidsproblemer. Og det er det ikke så uvanlig at det er ved gjennomføringen av et forskningsprosjekt. Men i slike problemer har ikke vi noen rolle. Derfor tok jeg kontakt med leder, og sa at jeg hadde fått innmeldt at her var det et problem, og det må dere løse selv. Samtidig informerte jeg ham om reglene for bytte av stipendiat i et prosjekt, men dette var ingen saksbehandling. Og det virker det nesten som det er lagt til grunn i tingrettens dom at det var, beskrev Krüger.

– Et anslag mot vår integritet

Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk har sammen med forskningsombud Peter Kierulf vært sentrale støttespillere for forskeren. Deres sterke engasjement i saken ble under rettssaken i tingretten kritisert av ledere både fra OUS og UiO. De to ble også refset av tingretten i dommen. Har de også påvirket Helse Sør-Øst?

Opøien: – I tingrettsdommen kan vi lese at arbeidsgiver hevder at du lot deg påvirke i saksbehandlingen av professor Jan helge Solbakk og forskningsombud Peter Kierulf. Og at du av den grunn nektet OUS å bytte stipendiat. Hva er din kommentar til det?

– Å hevde at vi er påvirket av disse… det er nærmest et anslag mot vår integritet som forvaltningsinstitusjon. For vi har ikke den type prosesser. Og at det nærmest indikeres at jeg personlig skulle være påvirket av det... På vegne av institusjonen vil jeg si at det er svært uheldig at det framstår sånn. Og helt klart i strid med hvordan vi har håndtert denne saken, svartedirektøren.


Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og flertallet i Oslo tingrett har avvist:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt, ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode.
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Tingrettens mindretall mente destruksjonen av cellekulturer var gjort i gjengjeldelseshensikt

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 7. mars 2018 17:58 - Sist endra 7. mars 2018 17:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere