Han er bare 14 år, men vant Abelkonkurransen

- Jeg ser litt på matematikk som toppidrett, sier Andreas Alberg. 14-åringen går i 10. klasse på Fagerborg skole  i Oslo og er årets vinner av Abelkonkurransen,.

DE FLINKESTE: - Vi må bli bedre til å ta vare på de flinkeste, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til finalistene i Abelkonkurransen. Vinner Andreas Alberg er definitivt blant de flinkeste.

Foto: Kristoffer Furberg/Universitetsavisa

Han har vært i finalen i Abelkonkurransen tre år på rad og ble årets utfordrer både i fjor og i forfjor, skriver Universitetsavisa.

- Når skal du overta tronen? spurte Universitetsavisa i fjor.

- Forhåpentligvis så snart som mulig, svarte da 13 år gamle Alberg.

Og det tok ikke lang tid, under finalen i Abelkonkurransen tirsdag gikk han helt til topps. Men egentlig er Andreas Alberg utenfor målgruppa. Abelkonkurransen retter seg nemlig primært mot elever i videregående skole, men 14-åringen går i 10. klasse på Fagerborg skole i Oslo.

Flere Universitetsavisa har snakket med omtaler det som eksepsjonelt at en 14-åring vinner konkurransen. Han er blant de aller yngste, men utrolig nok ikke historiens yngste vinner.

  • Les mer i Uniforum: Suveren 15-åring vant Norgesmesterskap i matematikk

Tenker på matte mens han går

Svarene har variert kraftig når UA har spurt tidligere vinnere av matematikkonkurransen hvordan de har blitt så gode. Blant annet sa en vinner at han ikke pugget i hele tatt, men lærte matematikk gjennom programmering. Alberg driver ikke med programmering, men har ofte kompliserte regnestykker i tankene.

- Jeg tenker ofte på oppgaver mens jeg går, for eksempel på vei til skolen, sier han og anslår at han bruker 15-20 timer i uka på matematikk.

Angriper matematikk som toppidrett

Det overrasker kanskje ingen at 14-åringen er god i andre fag også, men det er matematikk som er hans greie. Årsaken er så enkel som at det er det som interesserer ham mest, og interessen har han arvet av sin matteinteresserte far.

- Jeg gjør det greit i andre realfag også, men jeg velger å fokusere mest på matematikk. Det er ikke nok tid til å bli best i alle fag. Jeg tenker litt på matematikk som toppidrett, at jeg velger en gren å satse på, sier han og føyer til at han koser seg med det.

10. klassingen har en plan om å studere matematikk på sikt, men først venter videregående skole – Oslo katedralskole, om han får det som han vil. Hvor han skal studere har han ikke tenkt så mye på ennå.

Bovim: Derfor er matematikk viktig

NTNU-rektor Gunnar Bovim var blant talerne før selve prisutdelingen, og fortalte at han er glad i matematikk.

- Dere har skjønt at matematikk ikke bare er regning, men at det er viktig. Det handler om å tenke, gjøre antagelser, resonnere seg fram, det handler om mønstre og rytmer. Mens musikk følger noter, følger matematikk regler, sa han til finalistene og de andre tilskuerne på prisutdelingen.

Bovim argumenterte også for hvorfor matematikk er viktig:

- Det er matematiske utregninger som beregner hvordan klimakrisen utvikler seg. Derfor er det en viktig overgang fra teoretisk rettet matematikk til anvendelsen. Det er ikke tilfeldig at vi på NTNU synes det er ekstra spennende med matematiske talent. Mange av dem som er gode i matte kommer til NTNU, sa rektoren.

- Et land bygget på realfag

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde noe av det samme budskapet som Bovim.

- Vi er et land som på mange måter er bygget på realfagskunnskap. Det er den kunnskapen som ligger bak vannkraften, produksjon av kunstgjødsel, aluminium, olje, gass og oppdrettslaks. Gode kunnskaper i realfag er helt avgjørende for at vi skal løse mange av de utfordringene som står foran oss. Klimakrisen øker behovet for ny teknologi. Kreftgåten vil løses ved hjelp av realfag. Selv om alle vet hvor viktig det er for oss, er det for få som velger fysikk, kjemi og matematikk. Vi trenger flere som dere. Da må vi bli bedre til å ta vare på de flinkeste. I skolen skal vi selvsagt hjelpe dem som trenger det, men vi må også bli flinkere til å ta vare på talentene, sa Sanner.

Vanskeligere oppgaver

Tradisjonen tro var finalen ved NTNU i Trondheim. Selve prisutdelingen skjedde tidligere i en kantine, før den i noen år har vært i Rådssalen i Hovedbygningen. I fjor ble den flyttet til Frimurerlogen i Trondheim sentrum. Abelkonkurransen har en historie som strekker seg nesten hundre år tilbake.

Med en sjetteplass fra i fjor, hadde Andreas Alberg ambisjoner om en minst like god plassering i år. Helst topp tre, for det sikrer ham plass i den internasjonale matematikkolympiaden.

- Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Etter at vi var ferdige tenkte jeg at det hadde gått bra, og at det var realistisk med topp seks, men jeg er veldig fornøyd med å vinne.

14-åringen fikk 38 av 40 mulige poeng, og avslører noe av toppidrettstankegangen når han forteller om en av oppgavene:

- Oppgavene var litt vanskeligere enn tidligere, og noen av dem var litt stygge. Den siste kombinatorikkoppgaven hadde et langt og kronglete bevis. Jeg fikk to poeng trekk for svaret mitt.

Emneord: Matematikk, Realfag Av Kristoffer Furberg /Universitetsavisa
Publisert 7. mars 2018 13:13 - Sist endra 7. mars 2018 13:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere