Harde fronter i lagmannsretten mellom OUS og ung forsker

Konfliktene mellom OUS og kvinnen som har gått til varslersak mot sykehuset, fortsatte etter domsavsigelsen i Oslo tingrett.

MÅTTE SLADDE SAKSDOKUMENT: OUS-advokat Arne Moland overrasket tirsdag både dommerne og motparten med å peke på at saksdokumentene inneholdt en taushetsbelagt pasientopplysning. Her sammen med rettsmedhjelper Anne Cathrine Røthe.

Foto: Ola Sæther

Ankesaken mellom Oslo universitetssykehus og forskeren som har saksøkt sykehuset for represalier etter varsling, pågår i Borgarting lagmannsrett hele denne uka.

Beskyldningene hagler, og det har blitt flere av dem siden i fjor. Fra begge parter.

Forsker med varslersak mot OUS

* 2017: En kvinnelig forsker (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med represalier etter varsling. OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser, og fikk medhold i dette av tingrettens flertall.
* Dommen påla kvinnen å betale sakskostnadene på 477 726 kroner. Hun anket dommen.
* 2018: Denne uka pågår ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett.
* De påståtte gjengjeldelsene som OUS og tingrettens flertall har avvist, er gjengitt nederst i artikkelen.

– Kastet ut av bibliotek

Allerede på rettens første dag ble det klart at konfliktene mellom forskeren og OUS har fortsatt også etter at tingretten frikjente sykehuset i mars i fjor.  

Forskerens advokat Ingvild Opøien beskrev hvordan hennes klient ble bortvist av en vakt da hun satt og leste på et bibliotek på sykehusets areal.

– Det viser hvor mye emosjoner som ligger i denne saken fra arbeidsgivers side, argumenterte Opøien. 

Hendelsen skjedde etter at forskeren hadde mistet sin status som ulønnet gjesteforsker ved OUS og Det medisinske fakultet på UiO, tre uker før  den opprinnelig avtalte datoen 31. mars 2017. Tiden ble kuttet av sykehuset og universitet straks etter domsavsigelsen i Oslo tingrett. 

Opøien betegnet forkortingen av avtalen som nok en gjengjeldelse, mens OUS-advokat Arne Moland hadde en annen forklaring. Ifølge Moland hadde forskeren ”vesentlig misligholdt” sine forpliktelser som gjesteforsker, blant annet ved uberettiget å ha skaffet seg tilgang til humant biologisk materiale.

– Trakasserte forskningsdirektøren

OUS-advokaten presenterte i sitt innledningsforedrag helt ferske beviser på at forskeren er vanskelig. Ifølge advokaten har hun i etterkant av tingrettsdommen trakassert både sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland og forskningsdekan Hilde Nebb ved Det medisinske fakultet. Dette begrunnet han med innholdet i e-poster og en sms sendt fra forskeren og til blant andre Nebb og Smeland.

Dag to overrasket Moland både forskeren, Opøien og dommerne med å vise til at et av dokumentene i saken inneholdt taushetsbelagte opplysninger om en pasient. Dokumentet er en samtykkeerklæring fra en pasient om bruk av materiale til forskning, der navnet til pasienten ikke er sladdet.

– Dette er i strid med lovbestemt taushetsplikt. Hvordan kan det framlegges for retten? spurte han henvendt til forskeren da hun avga sin forklaring.
Forskeren forklarte at hun hadde fått det fra kirurgen, og at hennes dårlige norskkunnskaper gjorde at hun ikke hadde forstått at pasientens navn sto der.

Opøien nektet først for at det var hennes side som hadde brakt dokumentet inn i saken, men måtte gi seg. Dommeren konstaterte at alle nå måtte tusje vekk pasientens navn.

– Lederen ble rød i fjeset

Den nå 36 år gamle forskeren har gått til sak mot OUS med påstand om å ha blitt utsatt for represalier etter varsling. Hun er derfor nødt til å overbevise retten både om at hun har varslet og om at hun deretter er utsatt for represalier som følge av varslingen.

OUS nekter altså for begge deler, og greide i fjor å overbevise tingrettens flertall om dette.

Dag to i retten beskrev forskeren hvordan lablederen ble sint og rød i fjeset da hun ba ham rydde opp i arbeidsmiljøet og behandle folk likt, uavhengig av bakgrunn. Det er denne samtalen hun hevder utgjorde varslet, og som OUS altså nekter for at har funnet sted.

Kort tid etter at forskeren hevder samtalen fant sted, ble hun fratatt av lederen det treårige ph.d.-stipendet hun nettopp var innvilget av Helse Sør-Øst. Dette betegnes som den første, og en av de mest alvorlige gjengjeldelsene.

– Orket ikke mer

OUS` partsvitne, forskerens tidligere hovedveileder Einar Vik-Mo beskrev en egenrådig stipendiat som han etter hvert ikke ”orket” å ha mer med å gjøre.  Hvorfor laben ikke avsluttet arbeidsforholdet på et tidligere tidspunkt, forklarte han med labens målsetning om å gjøre det beste de kan for at folk de tar inn på korttidskontrakter skal få ende opp med en ph.d.

OUS argumentasjon i saken handler for en stor del om å beskrive forskeren som krevende og vanskelig.

– Men dette er ikke for å sverte henne, understreket advokat Moland i sitt innledningsforedrag.  

– Flere av de påståtte gjengjeldelseshandlinger som skal ha vært utført av arbeidsgiver, har sammenheng med lite adekvat opptreden fra forskeren. Det handler om uholdbar opptreden overfor kollegaer, manglende etterlevelse av arbeidsgivers styringsrett og måten hun gikk fram i sin doktorgradsarbeid, beskrev advokaten.

Advokat Opøien poengterte i innledningsforedraget at det ikke finnes noe dokumentasjon på at forskeren var vanskelig før varslingen. Det er ikke dokumentert i medarbeidersamtaler og ikke i advarsler.

– Det holder ikke å komme etter varslingen å si at hun er vanskelig. Da kan alle arbeidsgivere bli kvitt varslere, enkelt og greit, poengterte hun.

Jobbtilbud i USA

For tiden er kvinnen uten arbeid. Hun har fått tilbud om en postdoktorstilling ved et høyt rangert universitet i USA, men det er fortsatt uklart om hun kan ta i mot stillingen. Fordi hun er syrisk statsborger er hun nemlig omfattet av det nylig innførte innreiseforbudet for enkelte nasjonaliteter, forklarte hun for retten.
 


Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og flertallet i Oslo tingrett har avvist:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt, ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode.
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Tingrettens mindretall mente destruksjonen av cellekulturer var gjort i gjengjeldelseshensikt

Av Helene Lindqvist
Publisert 6. mars 2018 23:40 - Sist endra 6. mars 2018 23:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere