I fjor avslørte VG at Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på UiO hadde brutt likestillingsloven ved å ha en ulovlig høy andel kvinner i styret. Senterleder Anne Jorunn Berg la seg flat i samme avis.
I høst har senterets styre endret den gamle vedtekten som sa at de som foreslår kandidater til styret, bør foreslå kandidater av begge kjønn.
Vil at alle skal kjenne seg igjen
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) er et av de største i Norden innen sitt felt. STK har tverrfaglig forskning, undervisning og formidling innen kjønnsforskning som hovedoppgave.
Styret på STK består av 11 medlemmer. Disse oppnevnes av rektor etter forslag fra dekaner, tilsatte og studentutvalget ved STK, studentparlamentet og universitetsdirektøren.
Vedtekter for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Tidligere sa vedtektene at de som foreslår kandidater så langt som mulig bør «foreslå kandidater av begge kjønn, slik at styret kan få en kjønnsbalansert sammensetning.» Etter vedtektsendringene heter det at «Så langt som mulig bør forslagsstiller foreslå kandidater som bidrar til at styret får en mest mulig mangfoldig sammensetning.».
– Den gamle teksten tok utgangspunkt i at det finnes to kjønn. Noen kjenner seg ikke igjen i dette, og styret tenkte at ved å endre teksten, vil også de som verken definerer seg som kvinne eller mann, oppleve seg inkludert. Det handler om å vise respekt for et større kjønnsmangfold, forklarer styreleder på STK og professor ved Institutt for helse og samfunn Kari Nyheim Solbrække.
Frykter ikke ny mangel på menn
Styrets mangel på menn som ble påpekt av Likestillingsombudet i fjor, er nå rettet opp i.
– Kan vedtektene som kun ber om «mangfold» i kandidater til styret, føre til at det nomineres for få menn?
– Nei. Den koblingen ser jeg ikke. I praktisk virkelighet ute ved fakultetene ser de trolig ikke først og fremst på hvilket kjønn kandidatene de foreslår har, men på hvem som kan representere fakultetet på en god måte i styret vårt, sier Solbrække.
- Les også: 200 år med kjønnsforskning
– Likestillingslovens krav til kjønnsbalanse tar fortsatt utgangspunkt i at det finnes to kjønn, kvinner og menn. Og det er denne lovens krav til kjønnsbalanse mellom kvinner og menn som legges til grunn når styret settes sammen. Det forhindrer likevel ikke vårt styre i å gi et signal om å inkludere alle, fortsetter hun.
UiO sa nei til «hen»
Et punkt i vedtektene som inneholdt «hun/han» er også vedtatt endret. I stedet for «hun/han» heter det nå «vedkommende». Opprinnelig vurderte styret å benytte seg av pronomenet «hen», og ba om en vurdering av UiO sentralt. Men UiO var negative, framgår det av sakspapirene i saken.
UiO ønsker nemlig å følge Språkrådets anbefalinger om bruken av «hen». I sakspapirene gjengis denne slik: «Vi meiner behovet for ein nyskapning ikkje veg tungt nok til å utfordra sjølve grammatikken til folk flest. Det er viktigare å stø opp om dei innarbeidde måtane å uttrykkja seg kjønnsnøytralt på.»
Dette rådet valgte også styret ved STK å følge.
– Er vedtektsendringene på STK et eksempel til etterfølgelse for resten av UiO?
– Endringene er et signal fra vårt styre om at vi er opptatt av en inkluderende språkbruk om kjønn og kjønnsidentitet. Hvis andre ser dette som en god modell, så er det fint, sier Solbrække.
– Ingen innsigelser fra universitetsledelsen
Vedtektsendringene er godkjent av rektor Svein Stølen, ble det rutinemessig orientert om på universitetsstyrets møte denne uken.
Han ønsker ikke å si noe om i hvilken grad UiO som institusjon er opptatt av inkluderende språkbruk, eller om han mener flere styrer og enheter på UiO bør følge STKs eksempel.
– Denne vedtektsendringen ble foreslått av STK, og det var ingen innsigelser fra universitetets ledelse. Utover det overlater universitetsledelsen til STK selv å kommentere vedtektsendringen, opplyser UiOs pressevakt til Uniforum.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere