Utelot funksjonshemmede fra talen til nye studenter

Svein Stølen husket mange, men glemte de funksjonshemmede i talen til nye studenter. – Nettopp i år hadde det vært riktig av UiO å nevne dem, argumenterer Erik Lunde i KrF.

VIKTIGE VERDIER: Alle studenter stiller likt på Svein Stølens UiO, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet, seksuell legning og religion.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

I går ønsket rektor Svein Stølen nye studenter velkommen til Universitetet i Oslo i en høytidelig seremoni på Universitetsplassen.

I talen beskrev Stølen et fellesskap studentene nå går inn i, der alle stiller likt, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet, seksuell legning og religion. 

Et såkalt diskrimineringsgrunnlag som skapte mye debatt i vår, nemlig funksjonsevne, ble derimot ikke nevnt.

– Viktig nettopp i år

Ifølge rektoren er det ikke noen konkret grunn til at funksjonsevne ikke ble nevnt sammen med de andre diskrimineringsgrunnlagene.

– Kunne du også lagt til «funksjonsevne» i din oppramsing? Eller passer det ikke inn i sammenhengen?

– Ja, det kunne absolutt vært med. Listen var ikke tenkt å være uttømmende, svarer Stølen.

Det var i kjølvannet av UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterris uttalelse om at personer med Downs syndrom aldri kan leve fullverdige liv, at daværende UiO-rektor Ole Petter Ottersen ble utfordret på å konkretisere UiOs verdigrunnlag. For Ottersen handlet den aktuelle saken imidlertid om ytringsfrihet, og bare det. Derfor var han aldri interessert i å uttale seg om funksjonshemmedes menneskeverd og rettigheter, til tross for gjentatte oppfordringer blant annet fra Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

En som fulgte med i debatten, var KrF-politiker Erik Lunde. Han er for tiden aktuell med boken Uønsket – Mennesket i sorteringens tid.

– Nettopp i år hadde det vært riktig av UiO å nevne funksjonsevne, slår han fast.

– Etter vårens debatt om Downs syndrom og hvem som kan ha et fullverdig liv, der også funksjonsevne ble sentralt, var det egentlig nesten å forvente, fortsetter han.

Samtidig noterer KrF-politikeren seg at Stølen ikke hadde hatt noe imot å nevne funksjonsevne i talen.

– Man må jo ta rektoren på ordet når han sier at det kunne vært med. Likevel er det betegnende at det utelates, fordi det vi ubevisst utelater, sier også noe om synet vårt på likeverd, påpeker han.  

Lett glemt

Forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede var en av dem som gikk hardest ut mot UiO og Ole Petter Ottersen i vår. På NFU-bloggen hevdet han blant annet at «Ottersen viser først og fremst at hatefulle ytringer overfor mennesker med funksjonsnedsettelser er langt mer akseptert enn hatefulle ytringer overfor andre diskrimineringsgrunnlag».

– Stølens tale gjenspeiler dagens situasjon, konstaterer Gitlesen i dag.

Slik jeg ser det, er nedsatt funksjonsevne det diskrimineringsgrunnlaget som har størst problemer med å få aksept som diskrimineringsgrunnlag. Til sammenligning ser vi at det er langt større bevissthet rundt mer etablerte diskrimineringsgrunnlag, som kjønn og etnisitet, utdyper han.

– Funksjonshemmede er lette å glemme?

– Ja, det ser vi stadig vekk.

Talen som uttrykk for noe annet

– Er det et problem at «funksjonsevne» ikke ble nevnt av Stølen, eller er det ikke så nøye i en tale?

– Selve talen betyr ikke så mye, selv om det aldri er koselig å være den gruppen som blir glemt. Men poenget er at det som tas med og ikke i en tale, gjerne er et uttrykk for bakenforliggende tanker. En gruppe som ligger langt bak i bevisstheten, glemmes sannsynligvis også i prioriteringsdebatter og i politikkutforming i brei forstand, poengterer Gitlesen.

– Funksjonsnedsettelser kan ramme hardt. Det er absolutt en gruppe som burde blitt holdt fram, slår forbundslederen fast.


Svein Stølen ønsker ikke å kommentere uttalelsene til Lunde og Gitlesen.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. aug. 2017 21:11 - Sist endra 16. aug. 2017 14:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere