Slik jobber HF-fakultetet med lønnsnivået

Professorene og førsteamanuensene på HF er dårligst betalt på hele UiO. Dekan Arne Bugge Amundsen vil heller sammenligne seg med søsterfakultetene i Trondheim og Bergen.

ENDRINGER PÅ GANG: – I noen fagmiljøer må vi tilby en hel del mer enn tidligere for å holde på folk, eller for i det hele tatt å få dem til å begynne her. Denne situasjonen er ganske ny, sier HF-dekan Arne Bugge Amundsen.

Foto: Ola Sæther

Før sommeren skrev Uniforum om UiOs høyest lønte professor. Med en lønn på 1,2 millioner i året, tjener SV-professoren omtrent nøyaktig det dobbelte av UiOs to lavest lønte professorer.

En av disse to jobber på HF. Og der er han i godt selskap. 

Ser til Trondheim og Bergen

29 av de 42 dårligst betalte professorene på UiO, jobber på HF. Disse tjener mellom 611 700 og 661 700 kroner i året – et godt stykke unna snittlønnen for UiO-professorer, på 815 800 kroner.

På HF ligger for øvrig snittlønnen om lag 80 000 kroner lavere enn for UiO som helhet. Ingen fakulteter har lavere lønnssnitt enn HF verken for professorer, førsteamanuenser eller postdoktorer (se tabell nederst i saken).

– Vi har hatt en del spørsmål fra tjenestemannsorganisasjonene om hvordan vi tenker om lønnsfastsettelse, medgir HF-dekan Arne Bugge Amundsen.

– Fagforeningene har argumentert med at HF ligger noe lavere enn UiO samlet når det gjelder snittlønn for førsteamanuenser og professorer, forklarer han.

Lokale lønnsforhandlinger høsten 2017

* Høsten 2017 blir det to lokale lønnsforhandlinger på UiO. En for medlemmer i Akademikerne og en for alle andre.
* Fristen for å sende inn krav til fagforeningene har gått ut.
* Medlemmer i fagforeninger tilhørende Unio, LO stat og YS stat, samt uorganiserte, har allerede fått et lønnstillegg på 0,33 prosent fra 1. mai 2017. I tillegg er 0,8 prosent av lønnsmassen satt av til lokale forhandlinger høsten 2017. Potten er anslått av Forskerforbundet UiO til å være på mellom 23 og 28 millioner kroner, ca halvparten av fjorårets pott.
* Medlemmer i Akademikerne har ikke fått noe sentralt tillegg, og 0,85 prosent av lønnsmassen er satt av til lokale forhandlinger. Dvs omtrent fem millioner kroner.
* Arbeidsgiver og fagforeningene skal utveksle krav i midten av september, og forhandlingene gjennomføres i oktober.

Kilde: UiO, Forskerforbundet UiO og Akademikerne UiO

– Organisasjonene er bekymret?

– Selvfølgelig vil de ha høyere lønn for sine medlemmer, poengterer dekanen.

– Dere i fakultetsledelsen er ikke så bekymret?

– Vi mener for det første at det er vel så relevant å sammenligne lønnsnivået på HF med lønnen på våre søsterfakulteter ved NTNU og UiB, som det er å sammenligne oss med andre fakulteter på UiO. Og når vi gjør det, ser vi at vi ligger nokså likt. For det andre har vi laget egne statistikker og sett på lønnsutviklingen ved fakultetet vårt over tid, og vi ser at lønningene går oppover.

– Lønnsnivået hos dere er likevel lavt?

– Vi har både professorer som ligger godt oppe på nittitallet og professorer som er nede på syttitallet, i lønnstrinn. Spennvidden er stor, og snittet sier ikke nødvendigvis alt.

Lønn etter prestasjoner

– Hvem er de her personene som havner helt nederst i lønnsstatistikken?

– Jeg kan ikke beskrive dem som gruppe, for som ansatt blir man bedømt ut fra individuell innsats innenfor både forskning og undervisning, påpeker Amundsen.

Dekanen peker likevel ut én konkret gruppe som kan ha en tendens til å havne bakpå lønnsstatistikken:

– Uorganiserte er ikke nødvendigvis de som ligger høyest opp på bordet når lønn forhandles, sier han.

Minstelønn for professorer

* De lavest lønte professorene i full stilling finner vi på HF og matnat, der én på hvert fakultet har lønnstrinn 69 (611 700 kroner i året).
* Lavest lønte professor på Det juridiske fakultet har lønnstrinn 80 (kr 792 700), lavest lønte professor på OD har ltr 77 (kr 722 400), laveste på TF har lønnstrinn 75 (kr 686 900), lavest lønte på MED og SV har ltr 73 (kr 661 700), og lavest lønte på UV har ltr 72 (kr 650 200).
* På museene har den lavest lønte professoren på KHM ltr 80 (kr 792 700) og på NHM ltr 70 (kr 623 900).
* Flertallet av professorene på HF tjener mindre enn laveste professorlønn på juss.


Tallene er hentet fra en oversikt over lønnen til alle ansatte på UiO, vinteren 2017.

Annerledes for juristene

Snittlønnen for professor i juss, ligger om lag 200 000 kroner høyere enn HFs snitt på 730 000 kroner. Snittet for professorer ved Det medisinske fakultet ligger om lag 150 000 kroner over HF-snittet (se tabell nederst).

Men å sammenligne seg med disse fakultetene, er egentlig ikke så relevant, synes Amundsen.

– Konkurransesituasjonen for disse fakultetene har lenge vært en helt annen enn vår. Det juridiske fakultet slåss om de beste juristene mot et arbeidsmarked som betaler dem to–tre ganger en professorlønn, for å si det slik. Og den type konkurranse har ikke de humanistiske fagene hatt så langt. Men vi ser at bildet kanskje er i ferd med å endre seg noe.

– Fordi det eksisterer et høytlønnet arbeidsmarked for jurister, har det blitt en selvfølge at juristene på UiO skal ha høy lønn, uavhengig av om de kan vise til konkrete jobbtilbud andre steder?

– Jeg kan ikke uttale meg om hvordan andre fakulteter tenker.

Slapper ikke av

– Har humanisters arbeidsmarked gitt dere en mulighet til å slappe av? Til å tenke at de ansatte drar jo ikke noe annet sted uansett, så hvorfor skal de ha høyere lønn?

– Jeg synes ikke at vi «slapper av». Lønn er noe vi i fakultetsledelsen jobber med hele året. Gjennomgangen vår av lønnsutviklingen viser også at forholdene langsomt endrer seg, og blant annet ser vi at begynnerlønningene øker, framhever dekanen.

– Jeg mener at vi har en bevisst holdning til dette, vi har sett på vårt eget materiale og vi har en åpen diskusjon med tjenestemannsorganisasjonene om saken. Vi tar dette på alvor.

– Hva tar dere på alvor?

– At vi må ha et sammenligningsgrunnlag både på UiO og utenfor UiO, og så må vi se på utviklingen hos oss selv. Vi tenker gjennom hvordan lønnsfastsettelse skjer, og det er en ganske komplisert prosess mellom krav og ønsker fra både tjenestemannsorganisasjoner og arbeidsgiver. Samtidig så har vi en økonomisk ramme. Om vi raskt skulle øke lønnsnivået på HF, så betyr det at vi vil kunne ansette betydelige færre, understreker Amundsen.

Arbeidsmarked i endring

Det norske arbeidsmarkedet for humanister som vil arbeide akademisk har blitt større de siste årene. Samtidig opplever Amundsen i økende grad at han må konkurrere også internasjonalt for å få tak i de beste forskerne og underviserne.

– I noen fagmiljøer må vi faktisk tilby en hel del mer enn tidligere for å holde på folk, eller for i det hele tatt å få dem til å begynne her. Og denne situasjonen er ganske ny, sier dekanen.

Internasjonale stjerner?

– Ja, folk som kan velge og vrake mellom tilbud. Dersom noen kan skilte med et godt tilbud for eksempel fra et amerikansk universitet, så vil vi selvfølgelig måtte forholde oss til det. 
 
– Vil dette gå på bekostning av lønnsutviklingen til ansatte som har vært her lenge, og som ikke drar noe annet sted?

– Det vil jeg i utgangspunktet ikke si. Enhver har jo rett og mulighet til å fremme lønnskrav. Og da vil de bli vurdert ut fra sin innsats.

Ikke bevis på ikke-nytte

– Humanioras verdi og nytte er stadig oppe til diskusjon. Er lønnsnivået et bevis på at humaniora ikke er så viktig?

– Det er kanskje litt høytidelig å si det, men det å jobbe som akademiker er jo noe som stiller veldig strenge krav til systematikk, langsiktig oppbygging av karriere og så videre. For mange gir dette en tilfredsstillelse i seg selv, tror jeg. Å si at lønnsnivået avspeiler at humaniora ikke er relevant, det er en helt fremmed problemstilling for meg.

Snittlønn oppgitt i lønnstrinn for UiO og de åtte fakultetene:


 Lønnstrinn i kroner: Ltr 60  =  kr 517 700,  Ltr 65  =  kr  569 000,  Ltr 70  =  kr 623 900,  Ltr 75  =  kr  686 900,  Ltr 80  =  kr 792 700,   Ltr 85  =  kr 910 900,   Ltr 90  =  kr 1 033 700,   Ltr 95  = kr 1 145 600. Se Regjeringen.no for full oversettelse.
 

I hele artikkelen, i faktaboksene  og tabellen er statens lønnstabell for medlemmer i LO Stat, Unio og YS Stat per 1. mai 2017  brukt i konverteringen fra lønnstrinn til kroner. De fakultetsvise tallene i artikkelen og tabellen baserer seg på en oversikt over lønnen til alle ansatte på UiO, oppgitt i lønnstrinn per vinteren 2017. Snittlønnen for hele UiO, til venstre i tabellen, er regnet ut av UiO i mai 2017.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 18. aug. 2017 14:14 - Sist endra 18. aug. 2017 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere