UiO: 40 millioner mer til konsulenter

I 2016 brukte UiO 40 millioner mer på konsulenttjenester enn i 2015, ifølge årsregnskapet. – Ikke en generell vekst, forsikrer ledelsen.

– Økningen på 40 mill. skyldes i all hovedsak innkjøp av spesialisert kompetanse, sier direktør i avdeling for administrativ støtte, Jan-Børge Tjäder

Foto: © UiO/Anders Lien

De siste årene har UiO brukt rundt 290 millioner årlig på konsulenter. I 2016 økte disse utgiftene med 40 millioner, til totalt 329 millioner. Det viser UiOs årsregnskap.

– Tallene representerer ikke en generell vekst, men svingninger i UiOs aktivitet, forsikrer direktør i avdeling for administrativ støtte, Jan-Børge Tjäder, til Uniforum.

UiO ønsker å spare 50 millioner i året på innkjøp og bruker samtidig 329 millioner på konsulentkjøp og andre tjenester – vokser denne posten ukontrollert?

– Nei, det gjør den selvsagt ikke. Alle konsulentinnkjøp vurderes av kjøpende enheter som nødvendige, svarer Tjäder.

Mest under «annet»

UiOs regnskap skiller mellom rådgivning bygg/arkitekttjenester, undervisningstjenester, forskningstjenester og andre fremmedtjenester. Dermed er UiO mer åpen enn de andre sju universitetene om hvordan pengene brukes.

Det er spesielt posten «Andre fremmedtjenester» som vokser. Den har økt med rett over 40 millioner, fra 146 millioner i 2015 til 187 millioner i 2016. Dette er en sekkepost som inneholder for eksempel anleggsarbeid, advokatsalærer, språkvask og en lang rekke kulturinnslag på ulike arrangementer.

Er det uheldig å ha en post for «andre fremmedtjenester» som nærmer seg 200 millioner kroner?

– Som Uniforum skriver i sitt oppslag har UiO en mer detaljert oversikt enn andre institusjoner i sektoren. Like fullt jobbes det kontinuerlig med å få en så korrekt bokføring som mulig. Åpenhet og transparens er viktig for UiO, svarer Tjäder i en epost.

Ikke aktuelt med egne ansettelser

Konsulent

«en ekstern person med spesialkompetanse som for en avgrenset periode engasjeres av virksomheten for å utføre en definert oppgave».

Kilde: Riksrevisjonen

Leder for NTL ved UiO, Ellen Dalen, synes at 329 millioner kroner til konsulenter er et veldig høyt tall. 

– Det er sannsynlig at det også omfatter oppgaver og kompetanse som vi kan bygge opp internt, sier hun på telefon fra LO-kongressen.

Hun legger til enighet på LO-kongressen om at skattepenger ikke skal gå til profitt i private selskap. 

– UiO må ta sin del av ansvaret og i størst mulig grad bygge opp kompetanse så oppgavene kan utføres i egen regi, sier Dalen. 

Men Tjäder i administrasjonen sier at mesteparten av pengene har gått til å kjøpe inn spesialisert kompetanse som UiO ikke kan ansatte selv.

– Økningen på 40 mill. skyldes i all hovedsak innkjøp av spesialisert kompetanse. Mer spesifikt Uninett tjenesteavgift, vikartjenester, kjøp av tjenester fra utlandet f.eks. i forbindelse med EU-søknader og SFF-søknader, altså utgifter til inntekts ervervelse, utdyper Tjäder.

Har UiO vurdert om noen av disse kjøpene av eksterne tjenester burde bli erstattet av ansatte på UiO? Det er for eksempel mange poster knyttet til oversettelse og språkvask til nynorsk og engelsk. Kunne UiO hatt egne ansatte som gjorde dette?

– Nei. Det kreves ulik kompetanse til de ulike fagområdene. Det ville ikke være kostnadssvarende å forsøke å besitte oversetterkompetanse på alle relevante fagområder, svarer Tjäder

UiO har nylig vedtatt prinsipper for kjøp av varer og tjenester. Nestleder i Parat ved UiO, Lars Solheim, er overrasket over at dokumentet ikke nevner konsulenter.

– Strategien handler om økt brukt av rammeavtaler og innkjøpsavtaler. Kjøp av konsulenttjenester er utvilsomt en debatt UiO burde ta, sier Solheim til Uniforum.

Prisvinnende innkjøp

Seks uker

Uniforum ba UiO om en oversikt over regnskapsposten «andre fremmedtjenester» den 22. mars.

Den første sammenstillingen Uniforum mottok, hadde en totalsum på rundt 80 millioner, altså 100 millioner lavere enn regnskapsposten.

Den fullstendige oversikten ble ikke utlevert Uniforum før 8. mai, seks uker etter at vi påpekte manglene.

I 2016 fikk UiO en statlig pris for god styring av innkjøp. Juryen begrunnet prisen med at Universitetet i Oslo har dokumentert store besparelser og jobber kontinuerlig forbedring av avtalene og utvikling av arbeidsmetodene i anskaffelsesprosessen.

Hvert år kjøper UiO varer og tjenester for 2,4 milliarder kroner og behandler til sammen 110 000 fakturaer.

Emneord: økonomi, konsulenter, Arbeidsliv, innkjøp Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 9. mai 2017 14:22 - Sist endra 9. mai 2017 15:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere