UiO avslutter Latin-Amerikastudier

Til høsten blir det ikke opptak til UiOs 25 studieplasser i Latin-Amerikastudier. – En stille og byråkratisk nedleggelse, frykter Vilde Haugsnes i Latin-Amerikagruppene.

Studieprogrammet har lagt opp til utveksling til Latin-Amerika. Uten dette programmet vil det bli færre slike kontakter, frykter Benedicte Bull. Bildet viser Jean Franco Gutierrez Quevedo som studerer juss i Lima i Peru.

Foto: World Bank/Dominic Chavez

16. desember godkjente rektor Ole Petter Ottersen på fullmakt at studiet ikke blir tilbudt høsten 2017. I sakspapiret, fra Universitetsstyremøtet 7. februar, står det at fagets to førsteamanuenser går til andre arbeidsplasser sommeren 2017.

«Instituttet vil derfor sannsynligvis f.o.m høsten 2017 mangle fast vitenskapelig ansatte til å undervise emner i faget, og HF mener at det derfor ikke er forsvarlig å ta opp flere studenter til studiet nå».

Latin-Amerikastudiene forvitrer

«ILOS vil starte en diskusjon i fagmiljøet om hvorvidt fagkompetansen på Latin-Amerika skal videreføres», står det i brevet fra HF.

Dette er ikke den eneste endringen i dette fagmiljøet. Masterstudiet i Latin-Amerika har ikke tatt opp nye studenter siden høsten 2014. I høst ble tilbudet i portugisisk språk redusert. Latin-Amerikaprogrammet i Forskningsrådet er også i sitt siste år, og har ikke hatt midler til nye prosjekter siden 2014.

Tall fra Samordna opptak plasserer Latin-Amerikastudiene blant UiOs 10 minst etterspurte fag. Det var bare 10 søkere som hadde dette på førsteplass i fjor. Hele åtte av de elleve fagene med færrest søkere, var på Det humanistiske fakultetet (HF).

– At et fag har få studenter, betyr ikke automatisk at det er nedleggingstruet, sa studiedekan Eirik Welo ved HF til Uniforum i april.

Én av fire som ville studere språk i 2016, ville studere engelsk. Det er de som nå har overtatt 15 av de 25 studieplassene fra Latin-Amerikastudiene.

25 studieplasser fordeles slik

  • 15 til engelsk
  • 5 til fransk
  • 5 til spansk

    Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø og leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika forskning (NorLARNet) sier at det er fult mulig å skrive masteroppgaver om Latin-Amerika uten å gå på studiet, men at dette studiet tilbyr en grunnkompetanse som ofte mangler ellers, siden studentene lærer både språk, litteratur og historie.

    For Bull har det vært verdifullt at både UiO og UiB har hatt fagmiljøer på Latin-Amerika.

    – Studiet har sikret en studentbase og et miljø for latinamerika-forskning på UiO. Man trenger en kritisk masse. UiO har sikret dette, selv om fagmiljøet lenge var større i Bergen. Med miljøer både i Oslo og Bergen fikk man to miljøer og flere å spille ball med, sier Bull.

    De ti minst etterspurte UiO-fagene, antall søkere:

    • Kristendom, kultur og læring 1
    • Klassiske språk 9
    • India-studier med sanskrit 9
    • India-studier med hindi 10
    • Latin-Amerika-studier 10
    • Midtøsten-studier med hebraisk 14
    • Polsk, tsjekkisk, bosnisk/kroatisk/serbisk 14
    • Kristendom 15
    • Tysk, bachelor 15
    • Kulturhistorie 16
    • Portugisisk 16

    Kilde: Samordna opptak 2016

    Bekymret på grunn av investeringer

    – Interessen for Latin-Amerika har endret seg med regjeringsskiftet fra de rødgrønne til Høyre/FrP-regjeringen. Nå handler det mest om investeringer, sier Bull.

    Også Vilde Haugsnes, styreleder i Latin-Amerikagruppene i Norge og student på NMBU, trekker fram at det er en redusert interesse for Latin-Amerika i bistand diplomati, forskning og journalistikk.

    Er det da nødvendig å utdanne ekspertise på Latin-Amerika, som kanskje vil ha svært vanskelig med å få seg jobber?

    – Jo, for det er fortsatt mange investeringer i landene, blant annet fra Oljefondet og Norfund. Vi mener det er viktig med et kritisk fagmiljø, spesielt når heller ikke mediene satser på Latin-Amerika. Derfor er vi bekymret for dette, sier Haugsnes.

    Besøkte ikke Brasils samfunnsvitere

    Seinest i høst var rektor Ole Petter Ottersen og sju andre fra UiO på en topptung reise til Brasil sammen med kunnskapsministeren og representanter fra en rekke universitet og høyskoler, Forskningsrådet, NOKUT, SIU og Norsk studentorganisasjon.

    Reisen til Brasil var en del av oppfølgingen av regjeringens Panorama-strategi. Den skal fremme samarbeid om høyere utdanning og forskning med seks prioriterte land utenfor EU og Nord-Amerika.

    Turen fikk kritikk for å ikke inkludere Brasils sterke samfunnsfaglige og humanistiske forskere, og heller ikke den store norske regnskogsatsningen i Brasil.

    Emneord: Latin-Amerika, HF, Universitetsstyret, Studentsaker Av Julia Loge
    Publisert 6. feb. 2017 20:00 - Sist endra 6. feb. 2017 22:04
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere