OUS: – Dette er ingen varslingssak, men en personalsak

Oslo universitetssykehus nekter for å ha utsatt en tidligere stipendiat for represalier etter varsling. I dag starter rettssaken i Oslo tingrett.

TROR PÅ RETTSSYSTEMET: Er det mulig for en «ubetydelig» forsker å vinne i retten mot en stor arbeidsgiver som Oslo universitetssykehus? – Ja, det er mulig. Vi må ha tro på rettssystemet, ellers faller alt fra hverandre, sier forskerens advokat Ingvild Opøien.

Foto: Ola Sæther

Like før jul skrev Uniforum om den unge forskeren Jinan Behnan som har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.

OUS avviser ikke bare at Behnan er blitt møtt med represalier. De bestrider også at hun i det hele tatt har varslet. Og ikke nok med det: Varsling på det tidspunkt Behnan hevder å ha gjort dette, ville ifølge OUS’ tilsvar til stevningen ikke gitt noen mening, da det var klart for alle at gruppen slet med samarbeidsproblemer. Disse problemene skal ifølge sykehuset ha vært relatert til tre ansatte, deriblant Behnan.

I dag starter rettssaken i Oslo tingrett. I løpet av uka vitner en rekke ledere og ansatte ved OUS, Universitetet i Oslo, Lunds universitet og Helse Sør-Øst. Blant disse en representant for fagforeningen Forskerforbundet og forskningsombudet for Det medisinske fakultet på UiO, OUS og A-hus.

Ser fram til å få saken belyst

Sykehuset har tidligere ikke ønsket å uttale seg til Uniforum om saken utover en kort kommentar, men uttaler seg nå via sin advokat Arne Moland.

Slik det også slås fast i tilsvaret til stevningen, understreker Moland overfor Uniforum at Behnan etter sykehusets oppfatning ikke har varslet om kritikkverdige forhold ved den avdelingen hun var tilknyttet.

 

– Dette er i realiteten ingen varslingssak, men snarere en personalsak, presiserer han.

– Oslo tingrett skal nå ta stilling til saken og OUS ser frem til saken endelig belyses ordentlig i rettsapparatet. OUS antar at Uniforum, ved å følge saken i retten, vil få et annet syn på hva som er sakens realiteter, fortsetter advokaten.

 

Ikke gjengjeldelser, men tiltak

 

– Hva tenker OUS om at en tidligere ansatt har stevnet sykehuset for retten for represalier?

– Det er selvfølgelig uheldig at en ansatt saksøker sin arbeidsgiver, men det oppstår dessverre noen tilfeller der dette ikke kan unngås, konstaterer Moland.

Behnan hevder å ha blitt møtt med gjengjeldelser for å ha varslet. Sykehusets advokat avviser ikke at hun i løpet av sin ansettelsestid har blitt møtt med reaksjoner fra arbeidsgiver, men han presiserer at det ikke er snakk om gjengjeldelser:


– Det er riktig at det ble satt inn noen tiltak med henblikk på å få henne til å justere sin adferd overfor kolleger og måten hun gjennomførte sitt Ph.D.-studium på. Men dette var saklige, forholdsmessige tiltak som ikke kan karakteriseres som gjengjeldelser, argumenterer Moland.

 

– Vi må ha tro på rettssystemet

Advokat Ingvild Opøien representerer Behnan i saken mot sykehuset.

Er det egentlig mulig for en «ubetydelig» forsker å gå til sak og vinne mot en stor arbeidsgiver som Oslo universitetssykehus?

– Ja, det er mulig. Vi må ha tro på rettssystemet, ellers faller alt fra hverandre, konstaterer Opøien.


Framfor å være bekymret for retten, er hun bekymret for sin klient og for det hun oppfatter som manglende redelighet og objektivitet i saksbehandlingen ved OUS:


– «Alle» overbeviser hverandre, støtter lederen og angriper varsleren som vanskelig, oppsummerer advokaten.

 

Bedret situasjon for varslere

Slik Opøien vurderer det, har synet på varslere endret seg til det bedre de senere årene.

– Vi har gått fra lite bevissthet og nærmest litt forakt rundt varsling som institutt, til å se verdien av varsling, mener hun.

– Tidligere ble en varsler gjerne sett på som en vanskelig kverulant og endte ofte opp med å stå helt alene, også blant kollegaer. Og mens det meste av fokuset var på varsleren som person, ble det rettet lite oppmerksomhet mot det kritikkverdige det ble varslet om, utdyper advokaten.

Slik er det ikke nødvendigvis lenger:

– Etter at vi fikk en egen bestemmelse om varsling på midten av 2000-tallet har vi sett en enorm endring i synet både på varsling og varslerne, sier Opøien, og krediterer endringen både lovverket, media og sosiale media.

– Vi ser for øvrig at den ansatte som varsler gjerne ikke er seg bevisst at han eller hun varsler, vedkommende sier bare i fra, forklarer advokaten.

– Trygt å varsle på OUS

Likevel er det fortsatt farlig å varsle, understreker Opøien.

– Arbeidsgivere kan reagere svært negativt, og stemple varsleren som vanskelig for alt det er verdt. Dette stempelet kan igjen ødelegge både varslerens karriere og sosiale liv. Og jo mer varsleren stemples som vanskelig, jo lettere blir det for arbeidsgiver å frigjøre seg fra kritikken samtidig som varsleren står igjen som taper, beskriver advokaten.

På OUS er det derimot trygt for ansatte å varsle om kritikkverdige forhold, ifølge sykehusets advokat Moland:

– OUS har blant annet etablert varslingsordninger i henhold til arbeidsmiljøloven. OUS er også innforstått med det grunnleggende forhold at gjengjeldelser mot en varsler er forbudt, noe som for øvrig fremgår eksplisitt av arbeidsmiljøloven. Det er ønskelig at det settes søkelys på kritikkverdige forhold ved OUS, slik at det kan settes inn tiltak for å rette dette, framhever sykehusadvokaten.

 

 

 


 

 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 6. feb. 2017 05:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere