Undervisere blir flaue over studentenes forberedelser

– Det kan kjennes utrolig flaut å møte uforberedte studenter, sa Petter Aaslestad da Nokut la fram funnene i den første underviser-undersøkelsen.

Ole-Jacob Skodvin i Nokut mener at det har vært en kulturendring i akademia, slik at det kollegiale fellesskapet i større grad også brukes for å styrke undervisningen.

Foto: Julia Loge

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har bedt undervisere svare på hvordan de oppfatter utdanningskvalitet. Ett av funnene er nettopp at underviserne synes at studentene møter for dårlig forberedt. Og når Aaslestad, som er leder i Forskerforbundet, har undervist i sitt fag, har han følt på skam når han trodde han og studentene skulle ha noe til felles, som de så ikke kunne dele.

Misnøye med studentenes forberedelser

Underviserundersøkelsen 2016

  • Utført av Nokut
  • Pilotundersøkelse
  • 8 fag
  • 25 læresteder
  • 2169 har svart
  • 201 fra UiO svarte
  • I 2017 undersøkes alle fag

Underviserne er godt fornøyde med sin egen innsats og faglighet, men mer misfornøyde med studentene sine. Nesten halvparten er ikke eller lite tilfredse med bachelorstudentenes forberedelser.

Leder for Universitets- og høgskolerådet, Vidar Haanes, påpekte at det er en jevn misnøye med hva studentene kan når de begynner på studiet, uavhengig av inntakskravene. Både på arkitektur, der studentene må gjennom en omfattende opptaksprøve, og i frie fag med tilnærmet åpent inntak synes underviserne at de har en veldig sammensatt gruppe studenter.

63 prosent svarte at «undervisernes faglige kompetanse» er den beste siden ved studieprogrammet.

Alle bruker mye tid på undervisning

– Det er en myte at forskeren bruker tiden sin på forskning, sa analysesjef Ole-Jacob Skodvin i Nokut da han la fram undersøkelsen.

I gjennomsnitt bruker vitenskapelig ansatte over halvparten av tiden sin på undervisning og veiledning, og rett over en fjerdedel av tiden på forskning og utvikling. Dette varierer mellom ulike stillingstyper, timelærerne bruker naturlig nok mye mer tid på undervisning (78 prosent) enn forskerne (16 prosent).

I prinsippet skal professorer og førsteamanuenser ved UiO ha en lik fordeling av forskning og undervisning/annet pliktarbeid. I undersøkelsen bruker professorer bare 34 prosent av tiden sin på forskning, mens resten går til undervisning og andre oppgaver. Førsteamanuensisene bruker 26 prosent av sin tid på forskning.

Alle bruker altså mer tid på undervisning enn de egentlig skal. Unntaket er de som har undervisning som primæroppgave, de bruker mer tid på administrasjon enn de egentlig skal. I en lektorstilling ved UiO forventes det at man bruker 75 prosent av tiden på undervisning, men i undersøkelsen kommer det fram at disse bruker mindre tid enn det på undervisning (68 prosent). Til gjengjeld bruker de mye mer tid på administrasjon (19 prosent) enn de skal (5-7 prosent).

Varsko om forskningstid

– Undervisning er en grenseløs aktivitet, du kan alltid bruke mer tid på det, sa førsteamanuensis Anniken Haugelund, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun var en av tre undervisere som møtte til samtale om undersøkelsen.

Fordi undersøkelsen også viser hvor viktig det faglige arbeidet er for undervisningen, mente Haugelund at det er foruroligende at underviserne ikke får fylt opp forskningstiden sin, og at det igjen kan gå ut over undervisningen.

Haugelund mener at en av tingene som tar mye tid, er sensur og eksamensforarbeid. Der man hadde ett grunnfag før Kvalitetsreformen, er det nå seks enkeltemner som skal ha eksamensoppgaver, sensorveiledere og sensur.

Hun var også opptatt av at ansvaret for god undervisning ikke må privatiseres til den enkelte ansatte, men at det er en oppgave hele institusjonen må løfte.

 

Av Julia Loge
Publisert 10. jan. 2017 13:24 - Sist endra 10. jan. 2017 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere