Debatterte imamutdanning uten muslimer i panelet

Det var et helkristent panel som i går diskuterte utdanning av imamer på Det teologiske fakultet. – Hvis dette blir trenden framover, tror jeg imamene vil ha lite legitimitet i miljøet, kommenterte generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd fra salen.

TILSKUER TIL DEBATTEN: – Samtlige innledere har brukt ordene islam, imam og imamutdannelse. Og det er spennende å se at det ikke sitter et eneste medlem i panelet med muslimsk bakgrunn, kommenterte generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd da det mot slutten ble åpnet for spørsmål fra salen.

Foto: Ola Sæther

Hva slags religiøse ledere vil vi ha? Hva kan UiO bidra med? Det var tittel og tema for en debattsamtale i regi av Det teologiske fakultet onsdag. Foranledningen var Universitetet i Oslos overtakelse av kirkens presteutdanning fra og med 2017, men diskusjonen dreide mye over til spørsmålet om en mulig imamutdanning på universitetet.

Panelet var nokså enige om det meste, ikke minst om hvor viktig det er at utdannelsen av religiøse ledere er akademisk forankret.

Stor interesse fra politikerne

Bård Vegar Solhjell (SV) åpnet innlegget sitt med å slå fast at overtakelsen av kirkens presteutdanning Praktisk-teologisk seminar (PTS) fra og med 2017, ikke truer UiOs sekularitet. Tvert i mot var han tilhenger av å legge flere religiøse utdanninger til landets universiteter.

Seminar: Å utdanne religiøse ledere

* Ble arrangert på Det teologiske fakultet onsdag.

* Paneldebatt/samtale: Hva slags religiøse ledere vil vi ha? Hva kan UiO bidra med?

* I panelet:

Trine Skei Grande (Venstre)

Bård Vegar Solhjell (SV)

Atle Sommerfeldt, biskop i Borg

Sivert Angel, førsteamanuensis, TF

Oddbjørn Leirvik, professor, TF

– SV har hatt universitetsutdanning av ledere for flere religioner og trossamfunn enn Den norske kirke i programmet i en god stund nå. Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er å gi utdanningen av religiøse ledere en akademisk og forskningsmessig basis, sa Solhjell, og viste til et utvalg han nylig ledet i regi av tankesmien Agenda:

– I rapporten Ti bud for bedre integrering foreslo vi at det tilrettelegges for at utdanning innenfor muslimske trossamfunn kan foregå ved akademiske institusjoner, sa han.

Senere i debatten framhevet SV-politikeren at det er stor interesse fra politiske myndigheter for å få i gang en imamutdanning.

– Får det ikke til på kort sikt

Utdanning av religiøse ledere til andre trossamfunn enn Den norske kirke er ikke fremmed for Det teologiske fakultet. Allerede i ti år har fakultetet kurset religiøse ledere med et mangfold av bakgrunner, fortalte TF-professor Oddbjørn Leirvik.

– På disse årene har vi kurset godt over 100 religiøse ledere, de fleste prester og imamer. Med kursingen har de fått sjansen til å utvikle en felles profesjonalitet i det å være religiøs leder i det norske samfunnet, sa professoren, og la til at Kulturdepartementet har gitt signal om at fakultetet skal fortsette med dette.

Leirvik viste også til det såkalte integreringsforliket fra 2015, der det blant annet heter at «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner».

Ønsket kan forstås på flere måter, men selv om det ikke nevnes spesifikt i vedtaket, oppfattes det av de fleste som et ønske om å få på plass en norsk imamutdanning, konstaterte professoren.

– Hvordan skal vi tenke om dette? Hva er ønskelig og realistisk? Og er det snakk om videreutdanning eller grunnutdanning? Selv mener jeg at vi ikke må tenke enten eller; At enten tilbyr universitetet full imamutdanning eller så trekker vi oss helt vekk fra utfordringen. På kort sikt kan vi antakelig ikke tilby en full imamutdanning som sørver hele mangfoldet av muslimske trossamfunn vi har i Norge. Men når TF de siste årene har utviklet et stadig rikere tilbud innenfor islamstudier, så ser jeg for meg at det vil tilbyr kan utgjøre komponenter i en imamutdanning, sa Leirvik.

– Fint om vi blir inkludert

Dagens panel besto av Trine Skei Grande (Venstre), Bård Vegar Solhjell (SV), biskop i Borg Atle Sommerfeldt, førsteamanuensis ved TF og tidligere PTS-rektor Sivert Angel, og teologiprofessor Oddbjørn Leirvik.

Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd reagerte på sammensetningen.

– Samtlige innledere har brukt ordene islam, imam og imamutdannelse. Og det er spennende å se at det ikke sitter et eneste medlem i panelet med muslimsk bakgrunn, kommenterte Afsar fra bakerst i lokalet da det mot slutten ble åpnet for spørsmål fra salen.

– Det er fint at det snakkes om oss. Men fint om vi blir inkludert for å fortelle om hva vi egentlig mener. For hvis dette blir trenden framover også når det gjelder utdanning av norske imamer, så tror jeg de vil ha lite legitimitet i miljøet, fortsatte generalsekretæren.

Advarte mot arbeidsløse imamer

Afsar pekte på en rekke utfordringer med en mulig, norsk imamutdanning:

– Man kan godt si at man vil ha islamske studier. Men det er langt i fra dette, til religiøse lærde innenfor islam. Også i muslimske land har man islamstudier, men man blir ikke lærd av å ha islamske studier. Så det har noe med legitimitet å gjøre. I tillegg har vi to hovedretninger: Shia og Sunni. Og innenfor de to er det en hel haug med nyanser. Hvilken retning skal man utdanne imamene innenfor? Hvem skal utdanne dem? Dette er reelle utfordringer. Så dersom man seriøst ønsker å utarbeide et slikt tilbud, må man ha med seg muslimske institusjoner i Norge, for eksempel Islamsk Råd. Hvis ikke vil ikke disse imamene få noen jobb, slo han fast.

– En betimelig påminnelse, Afsar. Det er bra du tok det opp, og det er veldig viktig å få i gang dette samarbeidet med en gang, bemerket Solhjell.

Ny situasjon også for presteutdanningen

Sivert Angel, tidligere rektor ved PTS og nå førsteamanuensis ved TF, påpekte at også presteutdanningen nå er i en helt ny situasjon i og med overføringen av PTS til UiO.

– Nå må det etableres nye samarbeidspunkter og organer. Det samme vil gjelde dere, slik at dere får en reell mulighet til å spille inn hvordan dette skal se ut, sa han.

Oddbjørn Leirvik påpekte det samme:

– Som presteutdannende institusjon må vi fortsatt ha regelmessig kontakt med Den norske kirke. Det samme prinsippet vil gjelde overfor muslimske trossamfunn, sa professoren.
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 19. jan. 2017 05:15 - Sist endra 10. mai 2022 09:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere