Statssekretær ba unge forskere vurdere hva de vil ofre

– Man kan ikke ha et for tett og nært forhold til arbeidsmiljøloven om man vil nå opp som internasjonal forsker, sa statssekretær Bjørn Haugstad da han møtte unge forskere til debatt om karriereveier.

Selv om akademikere som ønsker å nå høyt må ofre mye, så mener Bjørn Haugstad at det kan bli en litt vel macho kultur, som formes etter premissene fra veletablerte menn.

Foto: Ola Sæther

Det ble debatt om hvor mye som er forventet av en ung forsker og hvor terskelen ligger for å kunne ta steget inn i en fast stilling, da Akademiet for yngre forskere og UiODoc, stipendiat-organisasjonen ved Universitetet i Oslo, inviterte til debatt om karriereveier for yngre forskere.

– Du må retten og sletten se hvilke valg og offer du og partneren din er villige til å ta, var rådet fra statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet, til unge forskere og stipendiater.

Haugstad viste til at arbeidsdagene ofte er mye lengre i andre land, og at norske forskere som ønsker å konkurrere med utlandet, må jobbe deretter.

– Et uføre

Funn i undersøkelsen

  • Bare halvparten av de yngre forskerne vil anbefale dagens unge å ta fatt på en forskerkarriere
  • Under halvparten ser for seg at d fortsatt er forsker om 10 år
  • Midlertidig ansatte kvinner er mindre tilbøyelige til å se seg selv i forskning om ti år enn midlertidig ansatte menn
  • Menn i midlertidige stillinger tror i større grad enn midlertidig ansatte kvinner at de vil få fast stilling
  • Jo lenger du har vært ansatt i midlertidige stillinger, jo mer problematisk opplever en midlertidigheten.
  • Over 80% av de spurte har ikke fått karriereveiledning.

– Det er eiendommelig å høre en statssekretær si at man må glemme normalarbeidsdagen, svarte Petter Aaslestad fra Forskerforbundet.

En studie av vitenskapelig ansatte i USA tilsier at de jobber 61 timer i uken, inkludert ti timer i helgene. Men ifølge avisen Times Higher Education er det ingenting som tilsier at de som jobber 80 timer i uken produserer mer enn de som jobber halvparten så mye, snarere at lengre arbeidsuker fører til mindre kreativitet og flere feil.

Haugstad møtte også motbør fra Marianne Aasen (AP) i Kirke, utdannings og forskningskomiteen på Stortinget.

– Norske bedrifter er i verdenstoppen, og de holder seg innenfor arbeidsmiljøloven. Å bryte loven er ikke en god oppskrift for å knytte til seg de beste hodene, sa hun.

Lederen for Akademiet for yngre forskere, Guro Lind, syntes det var trist å høre statssekretæren oppfordre til å ofre livet utenfor akademia.

– Vi er på vei inn i et uføre, advarte den unge forskeren, som ble professor da hun var 37 år gammel.

Flere om beinet

Om undersøkelsen

  • 840 unge forskere fra alle typer forskningsinstitusjoner (universitetet, universitetssykehus, høgskoler og forskningsinstitutter) i alle faser av karrieren har svart.
  • En tilsvarende undersøkelse er ikke gjennomført tidligere. Datamaterialet er derfor unikt i norsk sammenheng og gir oss breddeinnsikt om unge forskeres syn på forskerkarrieren.
  • Undersøkelsen er gjennomført av Akademiet for yngre forskere og UiODoc, stipendiatorganisasjonen ved Universitetet i Oslo.

De siste årene har det kommer 492 nye stillinger som doktorgradsstipendiat.

– Dette bidrar til flere midlertidige, som så ønsker seg en stilling i akademia, som vi vet at det ikke er rom for, sa Haugstad.

Han påpekte også at verken det offentlige eller det private har vendt seg til å bruke denne forskningskompetansen. Dermed havner de ferdige stipendiatene mellom to stoler, der det verken er åpenbare karriereveier i akademia eller utenfor.

– Det er flere folk i systemet nå, derfor er det mer prekært å få orden på karriereveiledningen, sa Guro Lind.

Fra UiOs ledelse deltok rektorkandidat og prodekan ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet, Svein Stølen. Han viste til at UiO og hans fakultet har begynt å jobbe med veilederne og deres rolle, slik at de skal kunne veilede om mer enn bare avhandlingen.

Men Haugstad var ikke sikker på om det er tilstrekkelig. Han svarte at veilederne må gi ulike råd utifra om de skal veilede noen videre inn i akademiske stillinger, eller over i andre sektorer. Veiledere som primært kjenner yrkesmulighetene i akademia, er kanskje ikke de rette til å veilede om hvordan man gjør seg attraktiv utenfor, mente han.

Mest om akademia

– Sier du karrierevei for forskere, så er det veldig få som ser utenfor sektoren, sa Lind til Uniforum.

Hun mente at det problemet ble reflektert i debatten. Mens premisset for debatten handlet om stipendiatenes karriereveier ut av akademia, dreide mesteparten av debatten seg om arbeidsforholdene i akademia.

Emneord: stipendiater, karriere, Arbeidsliv Av Julia Loge
Publisert 30. nov. 2016 14:56 - Sist endra 30. nov. 2016 14:56

Om det også er noen andre lover statssekretæren synes tilsatte ved universitetene ikke trenger ta så tungt, så er det fint om vi kan få høre om dem med det samme!

Personlig kunne jeg nok ønsket at det instituttet jeg arbeider ved, hadde hatt et veldig mye friere og mer avslappet forhold til statsbudsjettet --- men et budsjett stiller kanskje i en annen og høyere klasse enn en lov?

Litt mindre polemisk uttrykt: Det er ikke ubegripelig at Haugstad sier det han gjør, men dette er neppe rett signal å sende til tilsatte som allerede opplever situasjonen som vanskelig, og som signal fra en arbeidsgiver med personalansvar er det mildest talt betenkelig.

Hans-Olav Enger - 2. des. 2016 16:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere