Sju av ti som kan bli rektor, er menn

Det nye kravet om at rektor på UiO må være professor, gjør vervet mest aktuelt for menn. Foreløpig er det uklart om søkekomiteen for rektorvalget vil gjøre spesielle tiltak for å sikre kvinnelige kandidater.

IKKE BEKYMRET FOR NY REGEL: – Med tanke på at det kun har vært én kvinnelig rektor i UiOs over 200-årige historie, har ikke mangelen på kvalifikasjonskrav hatt noen synlig likestillingseffekt så langt, poengterer prorektor Ragnhild Hennum.

Foto: Ola Sæther

Når UiOs nye rektor skal velges i 2017, er rekrutteringsgrunnlaget blitt drastisk snevret inn sammenlignet med tidligere.

Til nå har hvem som helst i teorien kunnet bli rektor ved UiO, forutsatt at de var fremmet av minst 20 stemmeberettigede. Etter et vedtak i Universitetsstyret i oktober stilles det nå krav om formell professorkompetanse.

Én kvinne på 200 år

Dermed utgjør menn 70 prosent av gruppen på UiO som er kvalifisert for vervet. Valget er også åpent for eksterne kandidater, men den lave andelen kvinner i professorstillinger er ikke unik for UiO.

REKTOR MÅ VÆRE PROFESSOR

* UiOs styre har vedtatt at UiOs rektor må ha formell professorkompetanse. Tidligere har vervet vært åpent for alle, både interne og eksterne kandidater.
* I 2015 var kvinneandelen i professorstillinger på UiO i underkant av 30 prosent. Kvinneandelen blant førsteamanuenser var nær 48 prosent. (Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning)
 

Men kommer kravet i konflikt med UiOs likestillingspolitikk? Prorektor Ragnhild Hennum synes ikke det:

– Med tanke på at det kun har vært én kvinnelig rektor i UiOs over 200-årige historie, har ikke mangelen på kvalifikasjonskrav hatt noen synlig likestillingseffekt så langt, poengterer prorektoren overfor Uniforum.

Hennum håper den nyoppnevnte søkekomiteen vil bidra til å få fram flere gode kandidater av begge kjønn.

– Det finnes mange svært godt kvalifiserte kvinner med professorkompetanse både innenfor og utenfor UiO. Vi er sikre på at søkekomiteen vil ta kontakt med flere kvinnelige kandidater og håper at noen av disse takker ja til å stille til valg, sier prorektoren.

Sikrer legitimitet

Ingrid Guldvik, dekan ved Høgskolen i Lillehammer og nestleder i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), tar det for gitt at UiOs styre har tatt likestillingsperspektivet i betraktning når de fattet vedtaket om kvalifikasjonskrav.

– Jeg regner med at styret har diskutert at konsekvensene av å stille professorkompetanse som krav til rektorstillingen er at det er en langt høyere andel menn enn kvinner som da er kvalifiserte kandidater. Jeg antar at de er seg bevisst ansvaret for likestilling, og at de da vil be søkekomiteen om å komme opp med forslag på kvalifiserte kandidater, både kvinner og menn. For om det er en langt lavere andel kvinner med professorkompetanse, så er det blant disse kvinnene nok av kompetente rektorkandidater, sier hun.

Etter det Uniforum kjenner til, har kjønn ikke vært et tema når Universitetsstyret har diskutert saken. Argumentet som framheves i sakspapirene til styret har vært at høy kompetanse sikrer legitimitet.

Oppgave for søkekomiteen

– Det finnes en rekke argumenter for at rektor bør være så høyt kvalifisert som mulig, og dermed professor. Men er det ikke også typisk at det alltid er en «grunn» til at det ofte er mangel på kvinner i lederstillinger, og at denne grunnen ofte er mangel på kvalifikasjoner?

– Ja, det har vært framstilt som om det er mangel på kvalifiserte kvinner til topposisjoner i samfunnet, men jeg tror det nå er mer oppmerksomhet omkring at dette handler om at rekrutteringsprosessene ikke er profesjonelle nok, sier Kif-nestlederen.

Her spiller den nyoppnevnte søkekomiteen en viktig rolle, påpeker hun:

Søkekomiteen må jobbe for å få fram aktuelle søkere og de må lete bredt. Jeg tror at kvinner, men også en del menn, trenger en rekke oppfordringer og støttemeldinger fra kolleger og andre for å søke seg til slike framskutte posisjoner. Der har også ansatte på universitetet et ansvar for å fremme de kvinnelige kandidatene, understreker Guldvik.  

Menn med «assistenter»

Lucy Smith, UiOs første og eneste kvinnelige rektor, satt i to treårsperioder, fra 1993 til 1998. Da hun ble gjenvalgt i 1995, skjedde det uten motkandidater.

Fra1998 og fram til i dag, har rektorvalgene på UiO stått mellom til sammen 15 mannlige og én kvinnelig kandidat. Kvinnen var psykologiprofessor Fanny Duckert, som stilte mot fire mannlige kandidater i 2005.

– Hvorfor tror du at du er et unntak fra regelen om at kvinner ikke stiller til valg?

– Fraværet av kvinner i valgene var faktisk en viktig motivasjonsfaktor for meg da jeg stilte. Jeg så at atter en gang lå det an til at mennene stilte til valg med sine kvinnelige «assistenter», og sa til meg selv at dette vil jeg ikke være med på mer, sier Duckert.

Professoren tror ikke det er tilfeldig at kvinnelige kandidater ofte uteblir:

Rektorkandidater er nødt til å by på seg selv, og de må tørre å tape. Og dette er kvinner dårlige på. De er dårlige på å gå ut i kamp og risikere å tape, argumenterer hun,

– Nytt i år er kravet om at rektorkandidater må ha professorkompetanse. Det betyr at sju av ti av UiOs egne som kan bli rektor, er menn. Er det likestillingspolitisk uheldig?

– Nei, det synes jeg ikke. Jeg mener det er bra at det stilles kvalifikasjonskrav til kandidatene. Det er uansett mange kvinnelige professorer på UiO, og vi trenger ikke horder av kvinnelige kandidater. Men jeg håper vi klarer å få fram noen. Det er virkelig på tide, sier Duckert.

For tidlig å si

Når Uniforum snakker med søkekomiteens leder Vibeke Grøver kort tid etter at den er oppnevnt, har hun foreløpig ingen tanker om hvorvidt komiteen skal gjøre en ekstra innsats for å få fram kvinnelige kandidater.

– Jeg håper jo at vi ser både kvinner og menn blant kandidatene, sier hun.

– Vil dere gjøre noen spesielle tiltak for å sikre kvinnelige kandidater?

– Det kan jeg ikke svare på enda, vi påbegynner vårt arbeid først i disse dager, sier Grøver.

 

Emneord: Rektorvalget 2017 Av Helene Lindqvist
Publisert 3. nov. 2016 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere