Kunnskapsdepartementet ville ikke finansiere forskning på forskningsjuks

Etter å ha fått nei fra departement, Forskningsrådet og store universiteter, finansierer nå UiB, HiB og De nasjonale forskningsetiske komiteene selv en nasjonal studie av tilstanden for forskningsetikken i norsk akademia.

RART:  — Det er rart at ikke Kunnskapsdepartementet tar seg bryet med å finne ut mer om tilstanden for forskningsetikken, når de legger fram en ny lov om forskningsetikk, mener Matthias Kaiser, leder ved Senter for vitenskapsteori. Senteret skal gjennomføre undersøkelsen om tilstanden for forskningsetikk i landet.

Foto: Universitetet i Bergen

Kunnskapsdepartementet (KD) sa nei til å støtte den første undersøkelsen om forskningsjuks i landet på 20 år. Norges forskningsråd takket også nei. Det samme gjorde de største universitetene i landet, skriver På Høyden.

— Da bestemte vi oss for å slå oss sammen, og gjøre det selv, sier professor Matthias Kaiser om universitetet, høyskolen og etikkomiteene.

Senter for vitenskapsteori ved UiB setter denne høsten i gang landets første undersøkelse av tilstanden for den vitenskapelige redeligheten siden Kaisers egen studie, tilbake til 1997.

— Litt som doping

Vitenskapelig uredelighet er litt som doping i idretten, mener Kaiser:

— Tilfredsstillende å finne hos andre, men forferdelig å finne hos en selv.

Lunken interesse i sektoren

Blant annet foranledighet av ny lov om forskningsetikk, tok redelighetsutvalgene ved universitetet og høgskolen i Bergen initiativet til en nasjonal studie. På sin tiggerferd rundt omkring i sektoren for å finansiere en slik studie, opplevde de at pengene satt langt inne. Alle universitetene, høgskolene og forskningsinstitutter ble kontaktet.

Etter at også de største universitetene takket nei til å være med på studien, tok de tre partnerne saken i egne hender, og finansierer selv studien.

Kun Universitetet i Agder (UiA) og Norges musikkhøgskole (NMH) ønsker å bidra. UiB, HiB og etikkomiteene er prosjekteiere og må ut med mellom 1 til 2 millioner kroner hver - i tillegg til lønnsmidler for egne prosjektdeltakere. UiA og NMH er med som bidragsytere, med henholdsvis 100 000 og inntil 50 000 kroner.

Finansierer en toårig forskerstilling

De tre partnerne finansierer en forskerstilling i to år. Innstillingen til ansettelsen er klar i disse dager. Så snart forskeren er på plass, igangsetter man utformingen av en spørreundersøkelse som går ut til forskere på alle nivå, redelighetsutvalgene og ledelse ved institusjonene. Prosjektet planlegger også en kvalitativ intervjudel med utvalgte aktører med betydning for etikkarbeidet i norsk akademia. Studien vil være tverrfakultær, og datainnsamlingen mest mulig representativ for sektoren som helhet. Den kommer også til å inkludere instituttsektoren.

Rent juks og gråsoner

Hva er tilstanden for arbeidet med forskinngsetikken i landet? Det vet man svært lite sikkert om (Se faktaboks). Oppmerksomheten omkring juks og fanteri er mye større i dag enn tidligere. Store forskningsskandaler hører til sjeldenhetene, og Kaiser tror den alminnelige redelighetskulturen  sitter plantet i veggene på de fleste arbeidsplassene. Samtidig vet mange som har vært i gamet en stund om uredelighetsaker som aldri nådde offentligheten eller ble gransket. Det er også svært lite kunnskap om gråsonene - eller det som i internasjonal litteratur kalles Questionable Research Practice (QRP). 

Bergensstudien vil finne ut mer om både rene juksesaker og om gråsonene i norsk akademia.

Undersøkelser på gang i andre land

Tilsvarende undersøkelser som i Norge, er underveis i Nederland og i Ungarn. Det er også tatt initiativ til en studie i Danmark,  men denne er fortsatt på jakt etter finansiering. Kaiser ser for seg at de forskjellige studiene utveklser informasjon og erfaringer underveis for et komparativt perspektiv på tilstanden for vitenskapelig redelighet.

Planen er å presentere de første resultatene allerede under verdenskonferansen for forskningsetikk i Amsterdam i mai neste år.

Emneord: Etikk, Arbeidsforhold Av Tor H. Monsen / På Høyden
Publisert 14. okt. 2016 11:50 - Sist endra 14. okt. 2016 11:50

Hm... jeg lurer på om denne undersøkelsen er en del av den New public management fraksjonen innen akademia som står på siden til impact factor, tidsskriftforlagene, og tidsskrifter som enhet for prestisjeleveranser? For dem så er det logisk å jobbe for å holde lista høyt men ikke rokke ved systemet. For åpen forskning så er det derimot viktig at datainnsamling (Registered reports) og åpen samskriving  (som Cern gjør mye av) dvs fusk blir borte som en konsekvens av en åpen prosess i utgangspunktet. Lukket forskning derimot bruker ingelfinger regelen for å styrke "the incumbency rule" og dermed mener man at man styrker kvaliteten. Forlagene synes dette er riktig selvsagt. Det er to mektige meritokratier som ikke er kompatible som møtes her, åpen Vs.  Lukket forskning. Debatten mellom A. Gelman og S. Fiske dreier seg mest om replikering men motsetninger mellom den opprinnelige vitenskapelige konkurransen og markedsbasert konkurranse (som artig nok startet med at en støvsugerselger sparket 11 av 12 direktører og laget verdenshistoriens største og mest lønnsomme forlag, Elsevier) er å finne overalt i akademia. Det kommer til overflaten som her http://andrewgelman.com/2016/09/21/what-has-happened-down-here-is-the-winds-have-changed/

Pål Magnus Lykkja - 15. okt. 2016 09:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere