Karakteriserer kritikk som "provinsiell"

Gjøvik: ”Provinsielt.” Slik karakteriserer NTNU-rektor Gunnar Bovim utspill fra kolleger ved tre ”nye” universiteter, hvor de kritiserer forskjeller i finansieringen av universitetene.

PROVINSIELL TILNÆRMING: - Vi kan ikke være bare opptatt av internfordelingen – når rammeøkningen er på 2,6 prosent. Noen av de nye universitetene en noe provinsiell tilnærming til dette, sa rektor Gunnar Bovim på styremøtet til NTNU på Gjøvik i går. (Arkivfoto)

Foto: Tore Oksholen

Rektor Bovims kommentar falt under styremøtet tirsdag kveld, melder Universitetsavisa.  Kommentaren gjaldt kritikk fra tre av de nye universitetene som går på endringer i resultatindikatorene, hvor man mener de gamle universitetene kommer best ut. De tre universitetene er Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Nord universitet."Forsterker forskjeller"

Rektorene ved disse tre universitetene oppsummerer sine innvendinger mot finansieringsmodellen slik i en kronikk i Stavanger Aftenblad:

”Regjeringen forsterker forskjellene mellom gamle og nye universiteter.”

Dette skriver rektorene Frank Reichert, Marit Boyesen og Bjørn Olsen, ved henholdsvis Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Nord universitet.

”Alle universiteter er gitt det samme samfunnsoppdraget i loven, men likevel er det store skjevheter i finansieringen av institusjonene”, fortsetter de.

"Urimelig forskjell"

Dette gir ifølge de tre rektorene seg utslag i at de nye universitetene har en samlet bevilgning per heltidsstudent på kr 157 000, mens de gamle universitetene har kr 297 000 for hver student. Denne forskjellen er helt urimelig.

Resultatet er at de faglig ansatte ved nye universitetene har ansvaret for flere studenter og får tildelt mindre forskningstid i snitt. Samtidig har institusjonene mye lavere strategisk bevilgning til å videreutvikle institusjonens samfunnsoppdrag. Ansatte og studenter ved lærerutdanningen ved Nord universitet, bør selvsagt ha samme vilkår som ansatte og studenter ved lærerutdanningen ved NTNU og UiT-Norges arktiske universitet. De som utdanner ingeniører ved Universitetet i Agder eller Universitetet i Stavanger, bør selvsagt få samme finansielle grunnlag for å kunne drive forskning som kollegene i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

- Kan ikke være bekjent av dette

- Årets statsbudsjett et godt budsjett for forskning og utdanning. Vi har fått en realøkning på 2,6 prosent, kommenterte Bovim.

- Vi kan ikke være bare opptatt av internfordelingen – når rammeøkningen er på 2,6 prosent. Noen av de nye universitetene har en noe provinsiell tilnærming til dette, sa rektor, og nevnte spesifikt de tre universitetene  Nord universitet, universitetet i Agder og i Stavanger som adressat for kritikken.

- Det kan vi ikke være bekjent av, slo Bovim fast.

- Dette har de glemt

At disse høgskolene skulle få økte inntekter ene og alene fordi deres status var endret til å bli universitet, var aldri noe myndighetene hadde forespeilet, ifølge rektor.

- Stortinget vedtok at høgskolers endrede status til universitet ikke skulle få konsekvenser for budsjettildelinger. Det har disse universitetene, og deres regionale stortingsrepresentanter, glemt, sa Gunnar Bovim.

Emneord: Universitetspolitikk, Økonomi Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 26. okt. 2016 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere