Hard kritikk mot Karolinska Institutet

Slurvete og nonsjalant omgang med regler og et spørsmål hvordan skandalekirurgen Macchiarini i det hele tatt kunne bli ansatt. Karolinska Institutet får kritikk på en rekke punkter i ekstern granskningsrapport.

Den italienske kirurgen Paolo Macchiarini opererte inn syntetiske luftrør og framstilte det som suksesser, selv om pasientene døde.

Foto: Karolinska Instituttet

Tidligere høyesterettspresident i Sverige, Sten Heckscher, la i dag fram den eksterne granskingen av kirurgen Paolo Macchiarinis fatale forskning ved Karolinska Institutet i Stockholm. Forrige uke ble det lagt fram en gransking av Macchiarinis operasjoner ved Karolinska Universitetssjukhuset. De to rapportene kommer til mange av de samme konklusjonene.

– Det er helt åpenbart at KI har sviktet i sin kontroll med hvordan regler og rutiner følges opp, svarte vikarierende rektor Karin Dahlman-Wright.

Nonsjalant

KI får kritikk for å være skjødesløse. Brev og eposter ble ikke journalført, eller journalført lenge etter at de kom inn, opplysninger og referanser ble utelatt i aktuelle dokumenter, undersøkelser om uredelighet i forskningen ble ikke utført slik loven krever, og forskningsdata ble ikke lagret slik de skulle blitt.

«Et lettsindig forhold til formalia øker risikoen for å gjøre feil», står det i rapporten.  

– Aldri sett så mye kritikk

Granskingen har sett på hvordan Macchiarini ble ansatt i 2010, og hvordan stillingen hans ble forlenget flere ganger.

– Jeg har vært involvert i ansettelser store deler av livet, og jeg har aldri sett maken til negative referanser, sa Heckscher på pressekonferansen.

KI mottok blant annet informasjon om at Macchiarini hadde blitt vurdert som ikke tilstrekkelig kompetent til en professorstilling i Italia, at det var feil i CVen og at det var tvil rundt forskningen hans, men dette ble ikke fulgt opp eller videreformidlet.

Heckscher la til at den massive kritikken som KI mottok, aldri ble offisielt dokumentert.

Derimot står det at rektoren ved KI involverte seg i ansettelsen på en måte som brøt ansvarsfordelingen ved instituttet, slik at dekanen, som hadde det egentlige ansvaret, oppfattet at beslutningen allerede var tatt. «Det kan forklare, men ikke unnskylde feilene som ble gjort», står det.

– Fortjener alvorlig kritikk

I 2013 og 2015 ble Macchiarinis ansettelse forlenget, uten at noen vurderte det han hadde jobbet med på KI. Her var også de aktuelle rektorene dypt innblandet og ga tydelig uttrykk for at de ønsket å gi forskeren et fast professorat.

– Det er utydeligheter i ansvarskjeden. Det finnes slående eksempler og skoleeksempler på dårlig ledelse, blant annet en epost fra rektor, sa Heckscher.

Ifølge granskingen burde den kritikken mot Macchiarini som fikk Karolinska Universitetssjukhuset til å stoppe transplantasjonene og avslutte Macchiarinis ansettelse på sykehuset, blitt tatt med i betraktningen i 2013. Innen 2015 var Macchiarini blitt enda mer omdiskutert, men også dette valgte KI å se vekk fra.

– Det er en holdning som ikke er allright, det er direkte slurvete, sa Heckscher.

Et annet punkt i rapporten er at Macchiarini oppga at han ikke hadde bisysler, på tross av at det var godt kjent at han hadde flere stillinger utenfor Sverige. Granskingen mener at instituttledelsen burde ha fulgt opp dette.

Presentert som forskningsgjennombrudd

Selv om transplantasjonene ble utført ved Karolinska Universitetssjukhuset, så kommer denne granskningen fram til at Karolinska Institutet ikke kan fritas for ansvar. KI deltok i diskusjonene om operasjonene og la vekt på at de var forskningsgjennombrudd og suksesser.

Heckscher sier at det har vært vanskelig å finne ut hva Macchiarini faktisk har jobbet med på KI, og at instituttet der han jobbet, ikke kan dokumentere dette.

Rapporten avslutter med at KI burde gjennomgå flere strukturelle svakheter, slik som det økende fokuset på fremragende forskning og målet at forskningen skal ligge nærmere opp mot helsetjenesten.

Styreleder gikk av

Allerede på fredag ​​fikk styreleder Leijonborg vite innholdet i granskingen, og han valgte å gå av samme dag. Selv sier han at det ikke var på grunn av kritikken. I rapporten står det at styret har ansvar for det som skjedde, men likevel mener ikke granskeren at det var riktig av styrelederen å trekke seg.

– Leijonborg burde ha fortsatt i stillingen og ledet arbeidet med å endre KI, sier Heckscher.

I rapporten står det «rent prinsipielt kan vi ikke stille oss bak den primitive oppfatningen om at den eneste måten å ta ansvar på, er å forlate sin post, og altså slutte å ta ansvar». Flere har trukket seg i kjølvannet av dokumentarene Sveriges Televisjon viste i januar som avslørte Macchiarinis omfattende og dødelige virksomhet.

I forrige uke beklaget Karolinska Institutet sin rolle i Macchiarini-saken, etter at Karolinska Universitetssjukhuset hadde bedt om unnskyldning. Sykehusets unnskyldning på sin side var et direkte resultat av rapporten om Macchiarinis kliniske aktivitet.

KI takket dokumentarist

Etter at granskingsrapporten ble lagt fram takket KIs vikarierende rektor Karin Dahlman-Wright de som har skrevet rapporten, i tillegg til dokumentaristen Bosse Lindquist som avslørte Macchiarini. Hun beklaget ovenfor de som har lidd mest, pasientene og deres pårørende og la seg flat for kritikken.

Styreleder Lars Leijonborg mener at rapporten gir et godt bilde av det som har skjedd på KI siden 2009. 

– En kultur hvor det synes å være akseptabelt å noen ganger ignorere lover, regler, moral og etikk må selvsagt endres. Nå starter arbeidet for å minimalisere risikoen for at noe lignende skjer igjen, sa Lejonborg. 

Dahlman-Wright la deretter fram en liste med tiltak KI nå innfører, blant annet for å håndtere anklager om forskningsjuks bedre og for å være grundigere i ansettelsesprosesser. 

Emneord: Macchiarini, Sverige, forskningsetikk Av Julia Loge
Publisert 5. sep. 2016 13:18 - Sist endra 5. sep. 2016 13:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere