– Bekymret for høstens lønnsforhandlinger

I høst blir det to lokale lønnsforhandlinger på UiO. «Splitt og hersk», kaller NTL-leder Ellen Dalen systemet som nå gjelder. Parat og Forskerforbundet ser mer positivt på mulighetene.

FRYKTER STØRRE FORSKJELLER: – Vi frykter at lønnsforskjellene mellom ansatte som gjør samme type jobb, vil øke i årets oppgjør. I dag kan det skille 150 000 kroner mellom en seniorkonsulent og en annen, sier leder for NTL-UiO Ellen Dalen.

Foto: Ola Sæther

Arbeidet med høstens lokale lønnsforhandlinger på UiO er så vidt i gang. Til forskjell fra tidligere skal det i år gjennomføres to separate forhandlingsløp; ett for medlemmer av Akademikerne, og ett for alle andre (se faktaboks).

Lokale lønnsforhandlinger på UiO 2016

* Våren 2016 er det inngått to hovedtariffavtaler i staten. En for Akademikerne og en for LO, Unio og YS. Uorganiserte følger sistnevnte.

* På UiO gjennomføres to separate lønnsforhandlingsløp i høst. Akademikernes forhandlinger skal være ferdig 31. oktober, mens de andres en måned senere.

* Kommunal- og moderniseringsdepartementet har beregnet potten som skal forhandles mellom UiO og Akademikerne, til kr 15 621 550, og resterende pott (forhandlinger for medlemmer i NTL, Parat, Forskerforbundet og uorganiserte) til kr 43 076 580.

* Fordi det nå er to tariffavtaler, er det også to lønnstabeller. Ettersom Akademikerne avtalte et lavere generelt tillegg, ligger deres lønnstrinn nå lavere enn de andres. I lønnstrinn 60 utgjør forskjellen 3300 kroner årlig.
 

 

Hovedtillitsvalgt for Akademikerne Christer Wiik Aram har tidligere uttalt til Uniforum på nett at han ser fram til forhandlingene. Leder Ellen Dalen i NTL-UiO ser langt mørkere på saken.

Samme stilling, ulik lønn

– Vi er veldig bekymret. Særlig frykter vi at lønnsforskjellene mellom ansatte som gjør samme type jobb, vil øke i årets oppgjør, sier hun.

Nytt i år er nemlig at toppen av lønnsrammene er fjernet. Det betyr at det ikke lenger finnes noen makslønn innenfor stillingskodene, forklarer Dalen.

– Og hvis UiO bruker anledningen til å sprenge dagens rammer uten å heve bunnen samtidig, blir forskjellene enda større. I dag kan det skille 150 000 kroner mellom en seniorkonsulent og en annen. Det samme ser vi innen de fleste andre teknisk-administrative grupper og enda mer i vitenskapelige stillinger. Ja, noe ulikhet kan legitimeres, men ikke over 12 000 kroner hver måned, argumenterer NTL-lederen.

Les mer:

Slik situasjonen har vært til nå, mener NTL at UiO ikke oppfyller pliktene sine i den lokale lønnspolitikken partene har blitt enige om. I 2014 tok fagforeningen betenkningstid på om de skulle anke resultatet av de lokale forhandlingene inn for Statens lønnsutvalg. De mente da at en altfor stor andel av potten hadde gått til belønning av enkelte professorer.

– En snuoperasjon

I intervju med Uniforum tidligere i høst ga Akademikerne-hovedtillitsvalgt Christer Wiik Aram uttrykk for at det kan være aktuelt for dem i høst å bruke deler av potten til gruppeløft, for eksempel til jurister eller økonomer.

– Overraskende, synes Dalen.

– Når NTL har bedt om gruppetillegg tidligere, har vi blitt avvist både av Akademikerne og av arbeidsgiver. I alle typer forhandlinger og ved tilsettinger argumenterer Akademikerne hardt for store løft til enkeltindivider. Så dette er en snuoperasjon fra deres side, konstaterer hun.

– Blir det lettere for NTL å forhandle for egne krav, nå som Akademikerne ikke deltar?

– Vi mener det beste er én avtale, én forhandling og én lønnspolitikk. Det vi har fått nå, er splitt og hersk.

Kan stå sterkere uten Akademikerne

Leder Asle Fredriksen i Parat-UiO tror derimot det kan gi fordeler å forhandle uten Akademikerne.

– Tradisjonelt har alle fagforeningene på UiO fått mer enn sin pro rata i de lokale lønnsforhandlingene, fordi vi også har fått fordelt til våre medlemmer noe av potten til de uorganiserte. I år følger de uorganiserte med i vårt forhandlingsløp, og Akademikerne får derfor ikke tilgang til mer enn sin pro rata, sier han.

– Er det riktig å ta fra de uorganiserte?

– Ingen andre enn eventuelt arbeidsgiver legger inn krav for de uorganiserte. Jeg ser det ikke som uetisk å forsøke å få mest mulig av potten til våre medlemmer. Det skal lønne seg å være organisert, og man kan jo også snakke om etikken i det å være uorganisert.

– Kan det bli lettere å synliggjøre lavtlønte i forhandlingene nå som Akademikerne ikke er med?

– Forhåpentligvis blir det lettere å nå fram med alle våre krav, nå som arbeidsgiver har færre å forholde seg til. Tradisjonelt har det vært slik at Parat og NTL har stått sammen om de lavtlønte i forhandlingene, og Akademikerne og Forskerforbundet har hatt mer fokus på professorene. Så kanskje Parat står sterkere denne gang, sier Fredriksen.

– Godt fornøyd med potten

Tillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO ser fram til å oppnå gode resultater for sine medlemmer.

– Vi er godt fornøyd både med de sentrale tilleggene og den lokale potten, sier hun. Vi vil jobbe for at våre medlemmer får mest mulig uttelling i høstens lokale forhandlinger.

– Kan det gi en positiv effekt for Forskerforbundets medlemmer at Akademikerne forhandler for seg selv?

– Vi står overfor en helt ny situasjon nå i høst, med to ulike tariffavtaler og ulike lønnstabeller. Det er vanskelig å si på forhånd hvilken effekt denne splittelsen kan gi. Utfordringen ligger nok mest hos arbeidsgiver, som må organisere to forhandlingsløp, mener Skjøstad.

Praktiske utfordringer

Personaldirektør Irene Sandlie sier seg enig i at situasjonen er noe krevende.

UiO får enkelte utfordringer av praktisk art, idet to separate forhandlingsløp er mer krevende rent administrativt og ressursmessig enn en samlet forhandlingsprosess med alle organisasjonene. For øvrig vil hvert av de to forhandlingsløpene i all hovedsak organiseres og gjennomføres på samme måte som forhandlinger vi har hatt tidligere år, sier hun.

– Arbeidsgivers tilnærming til krav og prioriteringer vil som tidligere være forankret i UiOs lokale lønnspolitikk. Det innebærer at arbeidsgiver vil ha en enhetlig, lønnspolitisk innfallsvinkel uavhengig av hvilken tariffavtale det forhandles under, understreker personaldirektøren.

To lønnstabeller

– Vil UiO gjøre noen grep for å utviske forskjellene i lønn som de sentrale partene har skapt mellom medlemmene i Akademikerne og andre på samme lønnstrinn?

– Som arbeidsgiver er UiO opptatt av å ivareta våre ansattes lønnsutvikling, men det er foreløpig ikke klart hva som blir arbeidsgivers krav. Krav i lønnsforhandlinger behandles for øvrig konfidensielt, og det er bare resultatet av forhandlingene og hva partene blir enige om, som offentliggjøres.

Les mer:

– Kan du si noe om UiOs syn på det å forholde seg til to lønnstabeller? Er det vanskelig?

– Håndtering av to lønnstabeller krever en del systemteknisk, rutinemessig og praktisk tilpassing, men for øvrig vil UiO ikke ha problemer med å forholde seg lojalt til de avtalene som er inngått mellom tariffpartene på statlig nivå.

Av Helene Lindqvist
Publisert 5. sep. 2016 05:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere