Vedtok mandat for vitenskapsombudet uten debatt

Tre år etter at professorene Kristian Gundersen og Johan F. Storm luftet ideen om et uavhengig ombud for vitenskapelig ansatte ved UiO, er mandatet for UiOs nye vitenskapsombud enstemmig vedtatt av Universitetsstyret.

OMBUDET SKAL FÅ SVAR: Kristian Gundersen var opptatt av at universitetet må ha plikt til å besvare henvendelser fra de nye ombudene: – Vitenskapsombudet må tas på alvor, det må være en form for svarplikt, slo han fast. Personaldirektør Irene Sandlie viste da til punktet i mandatet som sier at «Alle enheter plikter å imøtekomme forespørsler fra ombudet».

Foto: Ola Sæther

Mens andre saker skapte lange og til dels heftige diskusjoner, gikk vedtakssaken om mandat for UiOs nye vitenskapsombud unna på ti minutter på gårdagens møte i Universitetsstyret.  

– Tusen takk, dere har gjort alt vi ba om, sa stipendiaten Sofie Høgestøl henvendt til personaldirektør Irene Sandlie etter at Sandlie hadde presentert det bearbeidede mandatet.

Eksternt medlem Idar Kreutzer var også positiv:

Nye vitenskapsombud på UiO

*
I desember 2015 vedtok UiOs styre å opprette to vitenskapsombud.
* De to ombudene, ett for realfagene og ett for humaniora og samfunnsfag, skal fungere i tillegg til forskningsombudet som allerede finnes for de medisinske fagene.
* Forslaget ble opprinnelig fremmet for Universitetsstyret av styremedlem og professor Kristian Gundersen i 2014.  
*
I april 2013 luftet Gundersen ideen om et ombud i et debattinnlegg i Uniforum, sammen med professor Johan F. Storm: «Vi tror det er på tide at akademisk frihet overføres fra festtalene til konkrete tiltak. Hva mener rektor om å etablere et uavhengig ombud for de vitenskapelig ansatte ved UiO, slik man har innført bl. a. i Danmark?» skrev de blant annet.
* I ettertid støttet blant andre HF-professor Janne Bondi Johannessen og tidligere historieprofessor Arnved Nedkvitne opp om ideen. På den tid gikk ombudet under navnet «forskerombud», og det var fremdeles noe uklart hvilke saker ombudet skulle jobbe med. Avgrensningen ble blant annet diskutert på Akademisk forums møte om fryktkultur i akademia i mars 2014.
* Mandatet for de nyopprettede vitenskapsombudene er nå vedtatt.  Hovedformålet med vitenskapsombudet er ifølge mandatet å «gi veiledning og råd til en vitenskapelig ansatt i forskningsetiske spørsmål. Vitenskapsombudet skal være lett tilgjengelig og et sted en ansatt kan ta kontakt for en uforpliktende og uformell samtale».
 

– Jeg var tidligere skeptisk, men min bekymring er gjort til skamme. Jeg tror dette kan bli ordentlig bra, roste han.

Fikk mandatet i retur i mai

Da saken var oppe på styrets maimøte, var motforestillingene såpass mange at mandatet ble sendt tilbake til administrasjonen. Blant annet mente styret at forholdet mellom ombudet og Forskningsetisk utvalg burde omtales. Mandatet fikk også kritikk for å bære preg av negativ avgrensning:

– Det ville være bedre med en positiv beskrivelse av hva ombudet er, heller enn av hva det ikke er, kommenterte eksternt medlem Guro Slettemark den gang.

Styremedlemmene oppfattet at dette nå var ryddet opp i. Men noen få kommentarer var det likevel.

Må ha plikt til å svare ombudet

Uniforum har nylig omtalt en anklage om forskningsfusk i medisin. Medisinsk fakultet har allerede et forskningsombud, Peter Kierulf, men han ble først involvert i saken etter at den hadde vært behandlet i Forskningsetisk utvalg. For å få tak i saksdokumentene måtte han purre på UiO i omtrent et halvt år, og han har heller ikke fått svar på et brev med spørsmål sendt Forskningsetisk utvalg i fjor.

Professor Kristian Gundersen understreket på tirsdagens styremøte at universitetet må ha plikt til å besvare henvendelser fra de nye ombudene.

– Vitenskapsombudet må tas på alvor, det må være en form for svarplikt, slo han fast.

Personaldirektøren svarte at dette var sikret gjennom mandatets formulering om at «Alle enheter plikter å imøtekomme forespørsler fra ombudet».

Uenigheter mellom institusjoner

Anne-Marie Engel lurte på hva som skjer dersom ikke alle eller begge de involverte i en sak som kan passe for ombudet, er tilknyttet UiO.

– Hva om den andre jobber ved en annen institusjon? spurte hun.

Prorektor Ragnhild Hennum mente det ikke var noe i veien for at ombudet kunne gi råd også i en slik situasjon.

Les også:

* Forskningsombudet: – UiO må gjenåpne saken
* Kjent medisinprofessor beskyldt for forskningstyveri


 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 22. juni 2016 05:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere