UiO på bunn i livsvitenskapstildelinger

UiOs deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning er sammenliknet med åtte andre europeiske universiteter. Særlig dårlig kommer UiO ut i ERC-tildelinger til storsatsingsområdet livsvitenskap.

POSITIV UTVIKLING: – I det pågående, åttende rammeprogrammet Horisont 2020, har UiO allerede gjort det like bra innen livsvitenskapsdelen av ERC som vi gjorde det i hele det syvende rammeprogrammet. Det viser at utviklingen går i riktig retning, sier rektor Ole Petter Ottersen.

Foto: Ola Sæther

Det kommende senteret for livsvitenskap, planlagt ferdig i 2022, er UiOs største satsing noensinne.

En fersk benchmarking som sammenligner UiOs deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning med åtte andre europeiske universiteter, viser imidlertid at livsvitenskap ikke nødvendigvis er UiOs fremste fagområde.

Det europeiske forskningsrådet

* Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering innen alle fagfelt. ERC tildeler de store individuelle stipendene for fremragende forskere.
* ERC utgjør en del av EUs rammeprogram for forskning.

Tvert om beskrives det at UiO «henger etter» i ERC-tildelinger innenfor livsvitenskap. Sisteplassen deles med Universitetet i Bergen, og bare i Norden gjør universitetene i Helsinki og Uppsala det betydelig bedre.

– Utviklingen går i riktig retning

Rektor Ole Petter Ottersen medgir at ERC, programmet for fremragende, grensesprengende forskning, er en god indikator på kvalitet. Han er likevel ikke uttalt bekymret:

– Hvordan skal tallene forstås? Er UiO ikke gode på livsvitenskap?

– Tallene i benchmarkanalysen som det vises til her, gir en oversikt over hvordan UiO gjorde det i det syvende rammeprogrammet. I det pågående åttende rammeprogrammet Horisont 2020, har UiO allerede gjort det like bra innen livsvitenskapsdelen av ERC som vi gjorde

UiO har analysert EU-deltakelsen

* UiO har gjennomført en benchmarkanalyse, hvor deltakelsen i EUs 7. rammeprogram er sammenlignet med åtte andre europeiske universiteter. Alle sammen forskningsintensive breddeuniversiteter med lignende profil som UiO.
* Hovedformålet med prosjektet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan deltakelsen i Horisont 2020 kan heves.
* H2020 er EUs åttende rammeprogram for forskning og utvikling, og administreres av Det europeiske forskningsrådet/European Research Council (ERC). Det er EUs største forsknings- og innovasjonsprogram noensinne med nær 80 milliarder Euro til fordeling over en periode på syv år (2014–20).
* Benchmarkingen er utført på oppdrag fra rektoratet og er delt opp i tre faser.
* De øvrige universitetene i undersøkelsen er Universitetet i Bergen, Københavns Universitet, Uppsala Universitet, Helsinki Universitet, University College London (UCL), University of Edinburgh, Universitãt Zurich og Vrije Universiteit Amsterdam. Alle sammen forskningsintensive breddeuniversiteter med en lignende profil som UiO.


Hovedfunn fra prosjektets første fase:

• UiO ligger på 71. plass på liste over de universitetene som har høyest antall deltakelser i FP7. De andre nordiske benchmarkuniversitetene ligger enten innenfor eller i nærheten av topp 30 listen.

• UiO sliter særlig med lav deltakelse innenfor den tematiske delen av FP7. Denne, og tilsvarende del i H2020, er rammeprogrammenes største delprogram i forhold til finansering. Her ligger det store muligheter for UiO.

• UiO er på nivå med de andre nordiske universitetene i ERC og Marie Curie (innkommende mobilitet).

• Sammenlignet med de andre universitetene, synes UiO å ligge noe etter med hensyn til forskningens gjennomslagskraft og synlighet. Dette, samt lavere utgangspunkt for internasjonal sampublisering, kan være en av flere årsaker til at UiO har lavere innvilgelse i FP7. Samtidig finnes det enkeltmiljøer på UiO som har en betydelig gjennomslagskraft og samarbeider internasjonalt i omfattende grad.

 

 

 

det i hele det syvende rammeprogrammet.  Det viser at utviklingen går i riktig retning. Samtidig bør det nevnes at UiOs definisjon av livsvitenskap er bredere enn det som favnes av Life Science-kategorien til ERC. Tallene blir derfor noe misvisende, mener rektoren.

Lykkes bedre med humaniora

Samtidig som rapporten avdekker svake ERC-resultater innenfor livsvitenskap, går det fram at UiO har gode ERC-resultater i fagområdet realfag og teknologi og «i særdeleshet» gode innenfor humaniora og samfunnsfag.

– Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne. Er det en fare for at UiO har satset på feil fagfelt?

– UiO satser på livsvitenskap på grunn av potensialet som ligger innen dette fagfeltet, og det komparative fortrinnet vi har i Oslo til å bygge et kraftsentrum for forskning, innovasjon og utdanning innen livsvitenskap. Vi har fire SFF-er og flere verdensledende forskningsmiljøer innen livsvitenskap, samtidig som vi også har verdensledende miljøer innen en rekke fag som ikke faller inn under livsvitenskapssatsingen, sier Ottersen.

– Ser man på Leiden-rangeringen over universiteter med topp 10 prosent mest siterte artikler i verden, er UiO på en 25 plass i Europa innen «Life and Earth Sciences» og på samme plass innen «Biomedical and health sciences», fortsetter han.

Avslag på ni av ti søknader

Utgangspunktet for analysen som legges fram for Universitetsstyret i dag, er regjeringens og UiOs felles ønske om en betydelig økning i deltakelsesnivået i EUs åttende rammeprogram for forskning, Horisont 2020.

H2020 har eksistert siden 2014. Til nå har bare omlag 10 prosent av søknadene fra UiO fått gjennomslag. Målet med EU-benchmarkingen er derfor å få et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan deltakelsen i H2020 kan heves.

De øvrige universitetene i undersøkelsen er Universitetet i Bergen, Københavns Universitet, Uppsala Universitet, Helsinki Universitet, University College London (UCL), University of Edinburgh, Universitãt Zurich og Vrije Universiteit Amsterdam. Alle sammen forskningsintensive breddeuniversiteter med en lignende profil som UiO.

Styrker påvirkningsmulighetene

Rektor mener analysen som i dag presenteres for styret (se faktaboks) gir et veldig godt bilde av status for UiOs satsing på EU-finansiering.

– Vi ser allerede at det er økt aktivitet som følge av denne satsingen, og vi forventer at vi skal gjøre det enda bedre fremover. EU-finansiert forskning er viktig for UiO, så viktig at vi også vil søke å påvirke prioriteringene i og innretningen av de nye rammeprogrammene, sier han.

– Dette er en viktig grunn til at vi har vært med på å etablere et nytt europeisk universitetsnettverk  som nå ledes fra Oslo. Gjennom dette nettverket vil vi få en sterkere stemme i Brussel, håper Ottersen.

 

Les hele analysen (pdf)

Av Helene Lindqvist
Publisert 21. juni 2016 05:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere