Østerud beklager: Rektor i København er ikke banksjef

Københavns Universitet ble brukt som skrekkeksempel da statsviter Øyvind Østerud argumenterte mot ansatt rektor. Men ikke alt han sa var like riktig.

FEILINFORMERT: – At universitetet i København endte opp med en banksjef som rektor, var en feilinformasjon fra min kilde. Det er beklagelig, og det var jo svært enkelt å sjekke, medgir Øyvind Østerud. I virkeligheten er KUs første og eneste ansatte rektor professor i psykiatri.

Foto: Ola Sæther

På et allmøte i regi av fagforeningene Forskerforbundet, NTL og Akademikerne på UiO nylig, argumenterte professor og statsviter Øyvind Østerud for hvorfor UiO ikke bør gå over til ansatt rektor og ekstern styreleder.

Et dramatisk poeng i argumentasjonsrekken, var eksempelet Københavns Universitet (KU).

Danmark fikk ny universitetslov i 2003, og med det gikk KU over til ansatt rektor. Ifølge Østeruds beskrivelse skjedde skiftet med gode intensjoner om å videreføre en tradisjon med rektor som har tung akademisk bakgrunn. Men slik skal det ikke ha gått i praksis: 

Tvert imot endte universitetet etter noen år opp med en banksjef som rektor, fortalte Østerud.

Professor i psykiatri

Men Ralf Hemmingsen, som har vært rektor ved KU siden universitetet fikk sin første ansatte rektor i 2005, er slett ikke tidligere banksjef. Han har doktorgrad i medisin og har vært professor i psykiatri ved KU siden 1995.

­Konfrontert med opplysningen sier Østerud til Uniforum at han hadde sin informasjon fra en kilde i Danmark.

– At universitetet i København endte opp med en banksjef som rektor, var en feilinformasjon fra min kilde. Det er beklagelig, og det var jo svært enkelt å sjekke, medgir han.

– Avgjørende hvem som er styreleder

En oversikt over nåværende og tidligere styremedlemmer ved KU, viser at Danmarks nasjonalbankdirektør Bodil Nyboe Andersen var styreleder ved universitetet i perioden 2005 til 2009.

Østeruds opplysning stammer antakelig herfra.

– Det avgjørende i den nye styringsordningen, som gjelder i Danmark og som nå er vedtatt som hovedmodell i Norge, er ikke hvem som er rektor, men hvem som er styreleder, påpeker professoren.

– Rektor vil være underordnet et styre med en departementsoppnevnt leder, slår han fast.

Tre problemer med ansatt rektor

– Du frykter fremdeles at resultatet av ansatt rektor på sikt kan bli en rektor uten akademisk tyngde?

Jeg ser tre problemer med ansatt rektor: For det første vil rektor være ansatt av et styre med ekstern ledelse og ha sin primære lojalitet oppover, uansett faglige kvalifikasjoner; for det andre vil rektor være underordnet styret og spille en beskjeden rolle som beslutningstaker; for det tredje vil en ansatt rektor ha svakere faglig legitimitet, enten fordi han eller hun kommer utenfra og ikke kjenner institusjonen, eller fordi styret gradvis prioriterer generell ledererfaring.

– Er du mer redd for en ekstern styreleder enn for ansatt rektor i seg selv?

– Dette henger tett sammen. Når rektor ikke lenger er styreleder, blir den nye styrelederen universitetets sentrale beslutningstaker. En ansatt rektor blir først og fremst iverksettende og saksforberedende. Med ansatt rektor forsvinner det liberale og kollegiestyrte universitetet, konstaterer professoren.

Positiv til valgkomité

Ifølge Østerud kan eventuelle uklarheter ved delt ledelse enkelt løses med et klarere reglement om forholdet mellom rektor og direktør.

– Og rekrutteringen til rektorvervet kan eventuelt trygges med en mer aktiv valgkomité, tilføyer han.

 

Det har ikke lykkes Uniforum å komme i kontakt med rektor ved Københavns Universitet.

 

Les også:

* – Det er i krisesituasjon det er viktig om rektor er valgt eller ansatt
* – Det er svært viktig at det ikke blir en blårusstilling
* Valgkomité kan sikre gode rektorkandidater

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 1. juni 2016 12:11 - Sist endra 1. juni 2016 14:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere