Lettere å få godkjent utenlandsk utdanning

Nå skal det bli lettere å få godkjent kvalifikasjoner i høyere utdanning på tvers av landegrenser. - Det kan bli viktig for å integrere flyktninger her i landet, tror kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.  

HELT SENTRALT:- Skal vi klare å integrere de som får opphold, er det helt sentralt at de får godkjent kvalifikasjonene sine slik at de raskere og enklere kan komme seg ut i jobb, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Ola Sæther

UNESCO vedtok fredag å utvikle en global konvensjon for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning. Det var Norge som tok initiativet til denne konvensjonen.

Flyktningkrisen

– Den vil sikre studenter en rettferdig vurdering, uansett hvor de kommer fra. Det er viktig for den enkelte student, men også for det landet studenten kommer til, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Han mener den globale konvensjonen blir viktig for å håndtere den store flyktningetilstrømningen vi står midt oppe i.

– Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Skal vi klare å integrere de som får opphold, er det helt sentralt at de får godkjent kvalifikasjonene sine slik at de raskere og enklere kan komme seg ut i jobb, sier han.

Fire millioner studenter

I dag studerer fire millioner studenter utenfor hjemlandet. Mange av disse opplever at det er vanskelig å få utdanningen godkjent når de kommer hjem igjen.

– Vitnemålet er ikke verd papiret det er skrevet på hvis det ikke er mulighet for å få godkjent utdanningen når de kommer hjem. En global konvensjon vil gjøre det lettere å studere på tvers av landegrensene, særlig for de som også har valgt å studere utenfor sin egen verdensdel, sier Røe Isaksen.

Retten til å få utdanningen vurdert og godkjent varierer i dag veldig fra land til land, særlig i land utenfor Europa. Hvis andre land har svake systemer for å godkjenne utdanninger, er det vanskeligere for Norge å godkjenne kompetansen fordi vi er avhengige av dokumentasjon fra hjemlandet

Store kvalitetsforskjeller

Det er i dag store kvalitetsforskjeller mellom utdanninger i ulike land.

– En global konvensjon kan også bidra til å løfte kvaliteten på høyere utdanning i mange deler av verden fordi vi må sette visse standarder for kvalitetssikring på nasjonalt nivå, sier Røe Isaksen.

Emneord: Universitetspolitikk, Menneskerettar, Internasjonalisering
Publisert 6. nov. 2015 13:06

Kjempebra at UNESCO i disse dager har vedtatt å utvikle en global konvensjon for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning. Men hvor lang tid vil det ta fra de vedtar å utvikle en konvensjon til den er utviklet, og godkjent eller akspetert av de enkelte land, f.eks. Norge?  Vil en slik ny konvensjon være til hjelp for de 30.000 som nå i år kommer til Norge?

Bent Kure - 10. nov. 2015 09:26

Jeg kan berolige Bent Kure og andre interesserte om at Norge ikke trenger å vente både vinter og vår på den omtalte globale konvensjonen. Vi har allerede i mer enn 15 år basert vårt arbeid med godkjenning av utenlandsk utdanning på Lisboakonvensjonen.

Lisboakonvensjonen er en avtale som er inngått mellom land i Europarådet og UNESCOs europeiske region for å legge til rette for større akademisk mobilitet mellom landene og som etablerer kriterier og prosedyrer for de som skal bruke konvensjonen for å godkjenne utenlandske kvalifikasjoner innen høyere utdanning.

Konvensjonen ble underskrevet på en diplomatkonferanse i Lisboa i 1997 og tok til å gjelde fra februar 1999. Norge ratifiserte konvensjonen i april 1999, og konvensjonen trådte i kraft for Norge 1. juni 1999. Konvensjonen er bare bindende for konvensjonspartene, men det er et bærende prinsipp at konvensjonens prinsipper skal gjøres gjeldende også ved behandling av søknader om godkjenning av kvalifikasjoner fra land som ikke har ratifisert konvensjonen. I tillegg til medlemslandene i Europarådet og UNESCOs europeiske region, er det også åpnet for at konvensjonen kan tiltres av land utenfor disse områdene. De landene som tiltrer konvensjonen forplikter seg til å ha gode rutiner for behandling av saker som gjelder godkjenning av høyere utdanning.                               Pr. dags dato har mer enn 50 land ratifisert denne konvensjonen, inkludert flere land utenfor Europaregionen.

I tillegg til selve konvensjonen er det vedtatt en «Explanatory Report» og  “Recommendation on Criteria and Procedures for the Assessment of Foreign Qualifications”, vedtatt av the Lisbon Recognition Convention Committee i 2001. (Undertegnede var medlem av den arbeidsgruppen som utarbeidet disse praktiske retningslinjene). En revidert utgave ble vedtatt i 2010.

Lisboakonvensjonen som et viktig redskap for alle som arbeider med godkjenning og innpassing av utenlandsk høyere utdanning.

Det er grunn til å tro at en evt. ny global konvensjon vil basere seg på Lisboakonvensjonen.  

Norge ved NOKUT, i samarbeid med enkelte læresteder fra UH-sektoren har videre utarbeidet gode rutiner for flyktninger som søker godkjenning av sin utdanning uten verifiserbare vitnemål eller mangelfull dokumentasjon, den såkalte UVD-ordningen. Sakkyndige komitéer kan da vurdere søkernes bakgrunn gjennom intervjuer og evt. tester og fatte vedtak om godkjenning.

Dette er en unik ordning i Europa som flere land har vist stor interesse for.  

 

Kaja Schiøtz - 18. nov. 2015 13:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere