Norske forskere: – Den akademiske friheten i Norge er blitt dårligere

Nesten halvparten av norske forskere mener beskyttelsen av den akademiske friheten har blitt verre de siste årene. Dette mener de i større grad enn sine europeiske kolleger. 

Terrence Karrans forskning om akademisk frihet vakte interesse på konferansen.

Foto: Bjørn Lyngroth

På fredag ble konferansen "International Partnership in Academia – an Ethical Challenge?" holdt på universitetet. Flere internasjonale forskere kom til UiO for å snakke om akademisk samarbeid over landegrenser og akademias stilling i de forskjellige landene. En av disse forskerne, var Terrence Karran fra Lincoln University. 

Karran har kontaktet universiteter i hele Europa med en undersøkelse om akademisk frihet, et område han mener det forskes for lite på. Totalt ble 2600 undersøkelser besvart av akademiske ansatte ved europeiske universiteter, 500 av respondentene var fra Norge.

– Noe som er interessant å se, er at i mange av de tidligere sovjetstatene står den akademiske friheten sterkt. Da de løsrev seg fra Sovjet, ville de gjenreise akademia, som hadde blitt undertrykt av regimet. Derfor har mange av dem skrevet beskyttelse av den akademiske friheten eksplisitt inn i grunnloven, sa Karran på konferansen.

Norge bedre enn Europa

I undersøkelsen har han blant annet sett på ratifisering og implementering av beskyttelse av akademisk frihet, i tillegg til forskernes egenrapporterte oppfatning av hvor god beskyttelsen er på egen institusjon.

Sverige og Danmark kommer ikke spesielt godt ut i undersøkelsen. De scorer godt på autonomi på institusjonene, men ellers scorer de lavt. Tyskland, Kroatia, flere sør-europeiske land og gamle sovjetland som Latvia troner på topp.

Norge er ikke med i den generelle undersøkelsen, kun i den selvopplevde delen, men Karran sier Norge hadde scoret høyt.

– Norge ville gjort det langt bedre enn sine skandinaviske naboland, og havnet i den øverste tredjedelen av land, forklarer Karran.

Norge scorer bedre enn EU-gjennomsnittet på så godt som alle spørsmålene i undersøkelsen om beskyttelse av akademisk frihet. Med ett unntak.

Halvparten mener friheten er svekket

Norske akademikere mener i større grad enn EU-gjennomsnittet at akademisk frihet er viktig, ifølge undersøkelsen. Norske akademikere er relativt misfornøyde med universitetenes informasjon til ansatte om deres akademiske frihet, men denne misnøyen er mindre enn i EU-landene generelt. På mange punkter er EU-akademikerne og norsk akademia enige. Punktet som skiller seg mest ut, er punktet om utviklinga i den akademiske friheten.

40 prosent av de norske respondentene mener at utviklinga for den akademiske friheten på deres institusjon har blitt verre de siste årene. Drøyt 8,4 prosent mener den har blitt kraftig forverret. Nesten 28 prosent mener situasjonen er uendret.

I EU mener nesten 19 prosent at situasjonen er kraftig forverret, mens drøyt 30 prosent mener situasjonen er blitt verre.

– Det som er interessant, er at dette virker å være en generell utvikling i Europa, som bare ikke har kommet like langt i Norge. Det ser du på hvordan svarene er relativt like i Norge og EU, men jevnt over mer positive her. 

Advarer mot selvsensur

Flere av de tilstedeværende på konferansen snakket om selvsensur, som er blitt stadig vanligere på europeiske universiteter. UiO-rektor Ole Petter Ottersen valgte å snakke om dette temaet i sin åpningstale på konferansen.

– Selvsensur er noe som må tas på alvor. Det vi ser, er at stadig flere akademikere selvsensurerer seg av politiske årsaker. Dette er et seriøst problem, sa Ottersen.

Han hevdet på konferansen at den akademiske friheten stadig utfordres, også med fakta. Videre påpekte han at akademisk eksellense er umulig uten akademisk frihet.

Scholars at Risk-direktør Robert Quinn var en av de internasjonale akademikerne som snakket på konkurransen.

Robert Quinn, direktør for og en av grunnleggerne av Scholars at Risk, minnet om at akademisk frihet i noen land er en utopi.

– Vi må akseptere, som et premiss for vår diskurs, at det mange steder er farlig å være akademiker. Det var over 300 angrep mot akademikere og studenter i fjor, påpeker han.

– Bør stille krav ved samarbeid

Et av temaene de frammøtte diskuterte, var hvorvidt krav om akademisk frihet er noe som skal stilles til samarbeidspartnere. Flere universiteter i demokratiske land samarbeider med universiteter i land der forholdene for akademikerne ikke er like frie.

Førsteamanuenis Stina Torjesen ved Universitetet i Agder fortalte om institusjonens samarbeid med et kasakhstansk universitet.

– Da vi skulle utarbeide kurs for studentene som kom, valgte vi på et av kursene å holde "korrupsjon" ute av kursnavnet. Dette for at samarbeidet ikke skulle bli sett på som for kontroversielt. Det blir vel en slags selvsensur, sa Torjesen. 

Hun påpekte at liberalismen er under press i verden, og at universitetene bør starte det internasjonale samarbeidet med land der det er "enklere" å få gjennomslag for  akademisk frihet som et grunnleggende premiss for samarbeidet. 

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 17. nov. 2015 14:58 - Sist endra 17. nov. 2015 15:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere