UiO-ansatte i kø for å ta universitetspedagogikk

Mens mange ansatte tidligere sluntret unna det obligatoriske kurset i universitetspedagogikk, står nyansatte i dag i kø for å tilegne seg pedagogisk kompetanse. – Det har skjedd en kulturendring, sier SV-dekan Fanny Duckert. 

VENTELISTENE KAN BLI LENGRE: Mange av deltakerne på basiskurset i universitetspedagogikk har stått på venteliste. Blir kurset utvidet i tråd med anbefalingene, kan ventetiden bli enda lengre.

Foto: Ola Sæther

Universitetet krever at fast ansatte som skal undervise studenter, må ha et minimum av pedagogisk kompetanse. Dersom en ansatt ikke kan dokumentere en slik kompetanse, må han eller hun innen en periode på to år ta et basiskurs i universitetspedagogikk.

At mange enheter ikke har vært flinke til å følge opp at de ansatte skaffer seg denne kompetansen, er tidligere blitt sett på som et problem. Slik er det ikke lenger. 

KLAR FORVENTNING: – Enhetene er blitt flinkere til å følge opp at nytilsatte tar basiskurset i universitetspedagogikk innen fristen, forteller pedagogikkprofessor Helge Ivar Strømsø .

Lange ventelister

– Nå er det lange ventelister for å komme med på flere av kursene i universitetspedagogikk. Man bør derfor ikke ta for gitt at man får plass på kurset og semesteret man ønsker, sier professor Helge Ivar Strømsø ved Institutt for pedagogikk.

De lengste ventelistene har kursene for midlertidig tilsatte, men også fast ansatte som har krav på kursplass, risikerer å måtte stå i kø.

Strømsø tror det er flere årsaker til at ventelistene er blitt lengre.

De fleste opplever dette som noe de kan ha glede og nytte av

– Vi opplever en holdningsendring. Mens det tidligere var flere som ikke var så interessert i disse kursene, er vårt inntrykk at de fleste i dag oppfatter dette som noe de kan ha glede og nytte av, sier han.

Strømsø tror også enhetene er blitt flinkere til å følge opp at nytilsatte tar kursene innen fristen.

Tidligere ukultur

INNSATSEN STARTET FOR TI ÅR SIDEN: – Det hadde etablert seg en ukultur som sa at universitetspedagogikk var kjedelig og ikke så viktig, forteller dekan Fanny Duckert.

Et av fakultetene som har grepet tak i dette, er Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Innsatsen startet for ti år siden. Da ble en rekke tilsatte som ikke hadde skaffet seg pedagogisk basiskompetanse, sendt til Roma på kurs.

Initiativet kom fra instituttledergruppa. Dekan Fanny Duckert, som den gang var instituttleder på Psykologisk institutt, beskriver kursdeltakelsen som mild tvang.

Vi skjønte at noe måtte gjøres

– Vi skjønte at noe måtte gjøres for å få opp statusen til kurset og ble enige om å ta dette som et spleiselag hvor vi i samarbeid med Institutt for pedagogikk satte inn ekstra ressurser.

– Hva var årsaken til at disse personene ikke hadde tatt kurset tidligere?

– Det skyldes nok delvis at det hadde etablert seg en ukultur som sa at kurset var kjedelig og ikke så viktig, men også at vi fra sentralt hold var for lite flinke til å følge dette opp. 

Fanny Duckert opplever at instituttene nå tar kravet om pedagogisk basiskompetanse på alvor. For et par år siden gikk fakultetet dessuten et skritt videre og vedtok at opprykk til professor ikke kan iverksettes før kurset i universitetspedagogikk er på plass.

Utsatt for mild tvang

TOK KURSET PÅ ETTERSKUDD: Nåværende studiedekan på SV-fakultetet, Bjørn Erik Rasch, er blant dem som ble sendt til Roma på kurs i  i 2005.

Nåværende studiedekan og statsvitenskapsprofessor Bjørn Erik Rasch var blant foreleserne som i 2005 ble utsatt for mild tvang. Da hadde han arbeidet i ti år i fast stilling ved UiO.

– Jeg fikk det ikke til å passe inn i tidsskjemaet, og den gangen var det ikke noe klart press for at vi skulle ta kurset, kommenterer han.

Den gangen var det ikke noe klart press for at vi skulle ta kurset

Rasch forteller at kurset foregikk delvis i Norge og delvis i Roma. At det var mange erfarne forelesere på kurset, gav grunnlag for mange interessante diskusjoner, ikke minst fordi det blant deltakerne var forskere fra Psykologisk institutt som hadde arbeidet med pedagogisk psykologi.

– Det blir for liten tid til å diskutere pedagogiske temaer i hverdagen, vedgår Rasch. Han mener det er behov for å bygge opp mer systematiske arenaer for erfaringsutveksling.

Gode tips

På konferansesenteret ved Ullevål Stadion diskuterer 25 relativt nytilsatte UiO-ansatte hvordan man kan gi gode tilbakemeldinger til studenter.

Hvilke pragmatiske løsninger kan man ty til for å fange opp studentene som har størst behov for støtte og veiledning på store kurs med mange studenter, er et av temaene.

ØNSKER SEG MER: Førsteamanuensis Mona Bekkhus fra psykologisk institutt og medisinprofessor Harriet Akre er svært fornøyde med kuret i universitetspedagogikk. Mona Bekkhus ønsker seg en mentor å diskutere med også etter at kurset er over.

– Kurset har fått meg til å reflektere over hvordan jeg er som lærer. Jeg har tatt i bruk flere av tipsene med positive tilbakemeldinger fra studentene, forteller medisinprofessor Harriet Akre til Uniforum.

Også førsteamanuensis Mona Bekkhus ved Psykologisk institutt, er svært fornøyd med kurset, men skulle gjerne sett at kurset også hadde inkludert en mer anvendt del med mulighet til å diskutere eget utviklingsarbeid. I den prosessen hadde det vært fint med oppfølging fra kurslederne.

– Jeg jobber med å sette i gang et nytt fag og skulle gjerne hatt en mentor å diskutere struktur og vitenskapsteori med, sier hun.

Ventelistene kan bli lengre

Slike ønsker prøver Fagområdet for universitetspedagogikk i dag å imøtekomme, ifølge professor Helge Ivar Strømsø. Han kan imidlertid ikke love at tilbudet om slik oppfølging vil vedvare.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) publiserte i mars nye nasjonale, veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse.

Basiskurset ved Universitetet i Oslo omfatter i dag ca. 100 arbeidstimer, hvor første halvdel består av en fellesdel, og den andre halvdelen settes sammen av valgfrie moduler.  I de nye retningslinjene anbefaler UHR 150 til 200 arbeidstimer.

Å utvide tilbudet vil by på utfordringer

– Å utvide tilbudet til 150 timer vil by på utfordringer, konstaterer Strømsø.

– Vi kan gjøre noen strukturelle endringer, sier han og viser til at fagområdet for universitetspedagogikk er i ferd med å utvikle nettbaserte ressurser med støtte fra Norgesuniversitetet. Å legge opp til mer selvstendig utviklingsarbeid, er også en løsning.

Krever ekstra ressurser

Strømsø tror likevel en utvidelse vil bli vanskelig å gjennomføre innenfor dagens rammer.

– I tillegg til det obligatoriske kurset i universitetspedagogikk, samarbeider Institutt for pedagogikk med fakultetene om kurs og tiltak for å utvikle utdanningskvaliteten. Blir kravet til basiskompetanse utvidet uten at instituttet tilføres ekstra ressurser, er det i første rekke dette arbeidet som vil bli skadelidende, slår Strømsø fast. 

 

 

Publisert 9. nov. 2015 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere