Instituttet som løfter fram gode forelesere

Da studieretningen Computational Physics ble tildelt universitetets utdanningspris i august, var det fjerde gang Fysisk institutt halte i land prisen. Det er flere ganger enn samtlige miljøer på de andre fakultetene.

UTDANNING LØNNER SEG PÅ SIKT: – Vil du bygge opp et godt forskningsmiljø må du starte med å bygge opp et godt læringsmiljø, understreker fysikkprofessorene Anders Malthe-Sørenssen og Morten Hjorth-Jensen.

Foto: Ola Sæther

– Vi mottar hvert år mange nominasjoner til Forskningsprisen, men det kommer færre forslag til Utdanningsprisen, forteller mangeårig sekretær for priskomitéen, Margareth Bentsen.

– Kanskje skyldes dette at universitetsmiljøene ikke har samme kultur for å løfte fram forelesere og miljøer som gjør en ekstra innsats for undervisning, sier hun, men presiserer at det finnes unntak.

Det mest synlige unntaket er Fysisk institutt. Siden utdanningsprisen ble opprettet i 1989, den gang under navnet læringsmiljøprisen, har Fysisk institutt mottatt prisen fire ganger. Instituttet spiller dessuten en sentral rolle i mat.nat.-prosjektet Computers in Science Education, som ble tildelt prisen i 2011.

Det humanistiske fakultet har til sammenligning mottatt universitetets utdanningspris kun tre ganger. Det samme gjelder Det medisinske og Det juridiske fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har mottatt prisen to ganger, mens Det utdanningsvitenskapelige og Det teologiske fakultet har fått prisen én gang hver. Samlet har Det matematisk naturvitenskapelige-fakultet mottatt prisen ni ganger.

Høyt skår på alle kriterier

Ifølge statuttene skal Utdanningsprisen gis til personer eller fagmiljøer som gjør et fremragende arbeid med utdanningskvalitet og læringsmiljø. Ved utvelgelse av en vinner skal priskomiteen legge vekt på formidling av forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet og evne til å engasjere studentene til aktiv deltakelse. Nyskaping i undervisning, veiledning og vurdering teller også positivt, samt å ha lagt til rette for et læringsfremmende, sosialt fellesskap.

Som dokumentasjon og begrunnelse, ber komiteen om program og emnebeskrivelser, samt statistikk over studiepoengproduksjon, gjennomstrømming og frafall. Resultater fra studentevalueringer og informasjon om faglige og sosiale tiltak etterspørres også.

Årets vinner, studieretningen Computational Physics på masterprogrammet i fysikk, skårer høyt på alle indikatorene. Professorene som deler ansvaret for studieretningen, Anders Malthe-Sørenssen og Morten Hjorth-Jensen, regnes blant universitetets eliteforskere. Begge har også høstet anerkjennelse for sin undervisning. Anders Malthe-Sørenssen mottok i mars Olav Thons pris for fremragende undervisning. Morten Hjorth-Jensen var i 2013 med på å hanke inn NOKUTS utdanningspris til prosjektet Computers in Science Education.

På Computational Physics blir studentene tidlig introdusert for forskningen. Studieretningen berømmes for en delingskultur hvor studentene åpent deler programkoder, deltar på dugnader og allerede på bachelornivå blir invitert til å delta på forskningsprosjekter.Halvparten av de uteksaminerte masterstudentene har de siste årene gått videre til en ph.d.-grad.

Høye skår på studentevalueringer, gode karakterer og god gjennomstrømming vitner også om et godt læringsmiljø.

Mange årsaker til frafall

Har Fysisk institutt funnet nøkkelen til et godt læringsmiljø?

Gjennomstrømming og frafall er størrelser som ofte blir trukket fram når utdanningskvalitet skal bedømmes. På Computational physics er frafallet nærmest ikke eksisterende.

– Også de andre studieretningene på masterprogrammet i fysikk har lite frafall, forteller instituttleder Jøran Moen. Ser man på instituttet som helhet, er situasjonen litt mørkere.

– Vi har et stort frafall på bachelorprogrammet, innrømmer Moen. Han beskriver forklaringen som sammensatt, og det er ikke alltid et spørsmål om studiekvalitet. At fysikkstudentene bruker det første semesteret til å opparbeide seg grunnleggende kunnskaper i matematikk og programmering, kan forklare hvorfor mange bytter til matematikk eller informatikk allerede før de får sin første fysikkforelesning. Men det er også grunn til å tro at mange slutter på grunn av manglende motivasjon og mestringsfølelse.

– Det er ikke til å komme bort fra at fysikk er et krevende fag, og de fleste må arbeide jevnt og trutt for å lykkes. Det er vårt ansvar å sikre et trygt og spennende læringsmiljø, understreker Moen og legger til at dette er noe instituttet jobber systematisk med.

GOD INFRASTRUKTUR: Masterstudent Daniel Marelius Bjørnstad setter pris på fasilitetene på studieretningen Computational physics, som gode arbeidsplasser og felles pauserom. Skjermen i bakgrunnen bruker studentene blant annet til Nintendospill og tredimensjonal visualisering.

Det fysiske miljøet er viktig

Instituttlederen trekker også fram betydningen av det fysiske miljøet.

– Fysisk institutt har et alvorlig handikap ved at vi er spredt på fem bygg og mangler et samlingsted hvor ansatte og medstudenter kan bygge et miljø rundt nybegynnerstudentene. Dette vil bedre seg noe når vi får ferdigstilt et nytt læringssenter i høst, tror han. 

I motsetning til bachelorstudentene har de rundt tjue studentene på studieretningen Computational Physics et felles rom for sosialt samvær. De faglige seminarene som studentene arrangerer på pauserommet, er populære. Det er også Nintendospillene som er kjøpt inn til studentene. Her finner vi også skjermer og utstyr til tredimensjonal visualisering. Mye av programvaren er det studentene selv som har utviklet.

– Kjøper vi inn spennende ting til studentene, gjør de spennende ting, er min erfaring, kommenterer Malthe-Sørenssen.

Lykkes du i å få studentene til å jobbe sammen og tilbringe tid sammen, får du et godt læringsmiljø, er grunntanken.

GOD ROLLEMODELL: – Det er mange som kan ha noe å lære av Computational Physics, mener pedagogikkprofessor Anne Line Wittek.

Heier på delingskulturen

Pedagogikkprofessor Anne Line Wittek forsker på utdanningskvalitet.

– Utdanningskvalitet er et mangefasettert begrep, understreker hun.

– Hva utdanningskvalitet er, varierer mellom ulike fag. Både fagkulturene og ikke minst studentene er forskjellige. Det er viktig å arbeide med utdanningskvalitet, men hvert miljø må finne de grepene som passer for deres kontekst, sier hun.

Dette betyr ikke at fagene ikke har mye å lære av hverandre.

– Statuttene for Utdanningsprisen er slik jeg ser det, konkrete og godt operasjonaliserte. Det er mange som kan ha noe å lære av Computational Physics.

– Jeg heier spesielt på delingskulturen, legger hun til.

– Priskomiteen la vekt på at Computational Physics har lykkes i å bygge opp en kultur hvor forskerne byr på seg selv, hvor studentene tidlig integreres i forskningen og hvor studentene fungerer som læremestre for hverandre.  Dette mener jeg er fundamentalt viktig i alle fag.

Flinke til å fremme kandidater

– Computational Physics er et bevis på at det ikke er noen motsetning mellom god forskning og god undervisning. Det er fullt mulig å være fremragende på begge felt, kommenterer studiedekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Solveig Kristensen.

At Fysisk institutt leder an i konkurransen om UiOs utdanningspris, er ikke tilfeldig, mener hun.

– Instituttet har noen sterke miljøer som har vært spesielt aktive innenfor utdanningsutvikling. Instituttet har også vært flinke til å fremme kandidater.

– Det lønner seg å lese statuttene og legge litt arbeid i nominasjonsbrevene, bekrefter sekretær for Utdanningsprisen, Kirsti Margrethe Mortensen.

Hun berømmer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for å gjøre en aktiv innsats på dette området.

– UiO kan alltid jobbe for å bli flinkere til å løfte fram forelesere og miljøer som er spesielt gode på utdanning, sier hun og oppfordrer enhetene til å være mer på hugget, ikke bare i konkurransen om UiOs utdanningspris, men også i konkurransen om nasjonale priser som NOKUTs og Olav Thons utdanningspriser. 

Nominerte ingen kandidater

I prinsippet kan alle ansatte og enheter ved UiO nominere kandidater til prisen. Blant fakultetene som ikke nominerte en eneste kandidat til Utdanningsprisen i 2015, er Det medisinske fakultet.

– Betyr dette at Det medisinske fakultet ikke har noen eksepsjonelt gode forelesere eller miljøer som fortjener en utdanningspris?

– Slett ikke. Det er ingen tvil om at vi har mange dyktige forelesere innenfor alle fag, insisterer rådgiver Katrine Ore.

Hun forteller om et stort internt fokus på utdanningskvalitet. Hvert år deler fakultetet ut fire forskjellige utdanningspriser, i tillegg til at instituttene deler ut egne utdanningspriser.

– Men vi trenger å bli mer proaktive når det gjelder å framheve dyktige forelesere og fremragende utdanningsmiljøer også utenfor fakultetet, innrømmer hun.

Profilerer forskere

Utad er Det medisinske fakultet i likhet med de fleste andre fakultetene, flinkere til å foreslå kandidater til forskningspriser enn kandidater til utdanningspriser.

For Anders Malthe-Sørenssen og Morten Hjorth-Jensen er utdanning og forskning to sider av samme sak.

Å bli tildelt utdanningsprisen ved landets største utdanningsinstitusjon, burde være gjevt

– Vil du bygge opp et godt forskningsmiljø, må du starte med å bygge opp et godt læringsmiljø, understreker de.

Sekretæren for Utdanningsprisen undrer seg over at mange miljøer tilsynelatende legger liten vekt på å profilere dyktige forelesere og god utdanning.

– Å bli tildelt utdanningsprisen ved landets største utdanningsinstitusjon, burde være gjevt, sier hun.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 15. okt. 2015 13:00 - Sist endra 28. okt. 2015 10:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere