Universitetet i Oslo har tolv forskerhybler i tre små hus på Blindern. For lengre opphold disponerer universitetet 44 møblerte leiligheter fordelt på fem hus. Det er disse boligene Universitetet i Oslo vurderer å selge.
Eiendomsdirektør John Skogen anslår verdien av disse til mellom 100 og 150 millioner kroner. Å selge forskerboligene er et av mange tiltak universitetet vurderer for å frigjøre sårt tiltrengt kapital til vedlikehold og oppgradering av universitetets bygningsmasse.
Trenger 8,6 milliarder
Universitetsstyret vedtok i juni Rom for et fremragende grønt universitet, en masterplan for UiOs eiendommer utarbeidet av Eiendomsavdelingen i samarbeid med universitetsledelsen.
Masterplanen gir en grundig redegjørelse for dagens situasjon. Over 40 prosent av bygningsmassen beskrives som dårlig egnet for virksomheten som i dag foregår i lokalene. Det tekniske vedlikeholdsetterslepet vurderes til 2,8 milliarder kroner, mens hele 5,8 milliarder kroner behøves til funksjonelle tilpasninger.
– Vi vet at fysiske omgivelser blir en stadig viktigere konkurransefaktor. Den infrastrukturen vi i dag kan tilby forskere og studenter, er ikke god nok, slår John Skogen fast.
Masterplanen ser på hva som må gjøres med bygningsmassen for at UiO skal kunne innfri ambisjonen om å være et internasjonalt ledende universitet. En plan for hvordan universitetet kan frigjøre mer kapital til vedlikehold og oppgradering av eiendomsmassen, er også tatt med.
Vil avvikle Tøyenfondet
Mens salget av forskerboligene er på utredningsstadiet, er det ifølge John Skogen ikke tvil om at det vil være gunstig å bruke pengene som i dag er bundet opp i Tøyenfondet, til vedlikehold. Det dreier seg om 130 millioner kroner som ifølge statuttene skal brukes til byggearbeider på Blindern.
– På dette punktet er vi i dialog med Kunnskapsdepartementet. Vi mener at det er mer fornuftig å investere pengene i bygninger, enn å beholde dem i verdipapirer. Dette gjelder spesielt i dagens finansmarked hvor fond gir dårlig avkastning.
På andre områder handler det om å jobbe mer effektivt. John Skogen trekker fram innkjøp og forhandlinger av leiekontrakter som områder hvor universitetet kan bli bedre. En aktiv bruk av internhusleie er et tiltak han mener vil kunne gi incitamenter til mer effektiv areal- og energibruk.
Håper på gjennomslag
Det er ifølge eiendomsdirektøren første gang universitetet har utformet en så omfattende strategisk plan for forvaltning av eiendomsmassen.
Skogen håper den usminkede beskrivelsen av situasjonen vil gi universitetet gjennomslag for tiltakene som må iverksettes. Ikke minst håper han at planen vil bidra til å overbevise de rette myndigheter om behovene for større statlige overføringer.
I fjor bevilget regjeringen 75 millioner ekstra til vedlikehold ved de fem selvforvaltende universitetene. Universitetet i Oslo søkte om å få bruke en andel av disse pengene til oppgradering av Niels Treschows hus på Blindern, men fikk ikke gjennomslag for dette. Pengene gikk i stedet til prosjekter i Bergen og Trondheim.
Eiendomsavdelingen er nå i gang med en ny søknad om penger til Niels Treschows hus. På årets budsjett har regjeringen økt ekstrabevilgningen til 135 millioner kroner.
– Fordelt på fem universiteter er ikke dette all verden, men vi ser økningen som et signal om at myndighetene begynner å ta inn over seg at noe må gjøres, sier John Skogen.
Det skulle vært litt interessant å høre hvordan eiendomsdirektøren ser for seg at dette området skal fungere etter at boligene er solgt? I dag er Forskerboligkontoret et av få lyspunkter når det gjelder rekruttering av internasjonale forskere til UiO. I en verden hvor vi lønnsmessig ikke er konkuransedyktige bør vi ha et så godt apparat som mulig i forhold til å støtte de internasjonale forskerne i prosessen med å relokalisere seg til Norge. Jeg klarer ikke å se for meg at dette skal bli bedre om vi setter det bort til private.
Kjære Erland, Nå har du misforstått: Eiendomsdirektøren verken har eller tar noe ansvar for totalvirkningene av salg av forskningsboligene på hvordan UiO skal fungere som forskningsinstitusjon. Om det er noen som har eller tar slikt ansvar er ikke godt å si ... ;)
Bare for å klargjøre bakgrunnen for dette slik det fremgår av Masterplanen som ble vedtatt av UiO styret i juni i år: "UiO skal ikke binde opp kapital ved å eie andre typer bygninger eller eiendommer som tar fokus og ressurser bort fra kjernevirksomheten. For eksempel har UiO bundet opp rundt 120 mill. kr i boligmarkedet knyttet til 42 forskerboliger. For å være et ledende internasjonalt universitet, er det strategisk viktig at UiO kan tilby boliger til internasjonale gjesteforskere, men det gir ikke ekstra verdi at boligene eies og drives av UiO."
Dette innebærer derfor ikke at UiO ikke lenger skal ha et boligtilbud til gjesteforskere, men snarere utvikle dette konkurransefortrinnet videre. Vi vil leie egnede og effektive boliger og bruke salgsgevinsten til å oppruste vår øvrige eiendomsmasse.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere