UiO opp 50 plasser på global rangering

Hvert år slippes tidskriftet Times Higher Educations universitetsrangering, en av verdens største og mest prestisjefulle rangeringer. Tidligere har den rangert 400 institusjoner verden over, men i år er tallet hevet til 800 i 70 land. Selv om antallet institusjoner er dobla, gjør UiO sitt trolig største hopp oppover.

– Det er ikke dårlig å hoppe 51 plasser, sier rektor Ole Petter Ottersen. Han er fornøyd med plasseringa og legger spesielt merke til at universitetets siteringer og omdømme har steget betraktelig.

– Det er interessant, det betyr at vi blir lagt mer merke til ute i verden. De som står bak rangeringa påstår at de har forbedret metodologien sin i år, at utvalget som skal vurdere omdømme er mer geografisk spredt enn tidligere. Det kan bety at plasseringa vår er mer representativ i år, sier Ottersen.

Han påpeker at UiO også har steget på Shangai-rangeringa, som er mer forskningsbasert enn Times Higher Education sin.

NTNU har falt kraftig

I tillegg til UiOs kraftige hopp, har også Universitetet i Bergen steget på rangeringa: De går opp fra plassering i gruppa 201-225 i fjor til plass nummer 182 i år. Universitetet i Tromsø blir stående på gruppert plass 351-400, mens NTNU i Trondheim synker kraftig.

De kom på plass i 276-300-gruppa i fjor, mens de i år er nede på samme plassering som Tromsø. Her må det nevnes at dataene som er grunnlaget for rangeringa er hentet inn før Nobel-prisen til Moser-paret, så hvorvidt dette får noe å si for NTNU på den globale rangeringa blir ikke klart før til neste år. Det legges ikke spesielt vekt på priser i rangeringa, ifølge prosjektleder Phil Baty:

– Våre 13 målindikatorer reflekterer globalt rettede universiteters kjerneområder, og dekker både undervisning, forskning, vitenskapsformidling og utadretting internasjonalt hos universitetene. For å gjøre det bra, må du score høyt på alle disse områdene. Selv Nobel-prisen er dermed ikke noen avgjørende faktor, men det kan godt hende NTNU opplever bedre omdømme på grunn av prisen, sier han. 

NTNU får null eller ingen data på to av variablene i undersøkelsen, blant annet på tildeling av doktorgrader, og universitetet mistenker derfor at det er noe feil med tallene, får Uniforum opplyst. 

I Norden er det flere universiteter som gjør det bedre enn de norske, med svenske Karolinska Universitet helt oppe på en 28. plass. Universiteter i både Danmark (Københavns universitet, nr. 82), Sverige (Karolinska, 28; Uppsala, 81; Lund, 90) og Finland (Helsinki, nr. 76) scorer bedre enn UiO.

– Vi styres ikke av rangeringene

Selv om Ottersen er fornøyd med at UiO har steget på rangeringa, understreker han at det også er problemer ved slike rangeringer.

– Vi lar oss på ingen måte styre av rangeringene. Det er store metodeproblemer ved dem. Slike rangeringer kan aldri brukes til å si noe om helheten ved et universitet sitt arbeid. Disse kåringene er litt som å arrangere mesterskap i tikamp, men bare vurdere to av øvelsene, sier han.

I fjor kom NIFU med en rapport der de slaktet rangeringene og prioriteringene i rangeringene, som ikke sier noe om utdanningskvalitet, og som har et sterkt fokus på publiseringer i store magasiner og siteringer.

Rangeringene kan likevel ikke ignoreres.

– Disse rangeringene blir sett på av alle fra potensielle ansatte til samarbeidspartnere og framtidige studenter. Derfor må vi forholde oss til dem, men vi bruker dem ikke som et styringsverktøy, forklarer han, og legger til:

– Å klatre på slike rangeringer skal aldri være et mål i seg selv. Om vi klatrer skal det være et resultat av en kvalitetsheving, ikke en bevisst strategi for å score bedre.

Ønsker å påvirke institusjonene

Selv om UiO-ledelsen er tydelige på at de ikke lar resultatene påvirke styringa av universitetet, er nettopp en slik innflytelse et av målene til dem som står bak undersøkelsen.

– For første gang i år tilbyr vi universiteter en mulighet til å sammenligne seg selv med andre institusjoner, og synliggjøre forskjeller. Dette er noe vi håper vil påvirke avgjørelsene deres, sier Phil Baty.

I Norge er det mange institusjoner som fusjonerer i disse dager. Det kan påvirke plassen deres på rangeringa.

– Fusjoner kan ha både positiv og negativ effekt – på den positive siden, finnes det visse stordriftsfordeler som kan påvirke plasseringa og gir muligheter, på den negative siden kan det da ta lang tid før en fusjonert institusjon får samme høyt nivå av global bevissthet og utadretting, som dem som ikke fusjonerer, sier han.