Flere kvinner enn menn tar doktorgrad

I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad, men det rekrutteres fortsatt få kvinner til professorstillinger.  Rapporten med oppdatert status over forskning og innovasjon i Norge, er klar.

TO TREDJEDELER KVINNER: Medisin og helsefag har den største kvinneandelen blant stipendiatene.  (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Indikatorrapporten 2015 ble lagt fram på et seminar i Forskningsrådet 24. september. Rapporten gir en oppdatert status over forskning og innovasjon i Norge, og er et samarbeid mellom NIFU, SSB og Forskningsrådet.

Stadig flere forskere

Norges totale forsknings- og utviklingsinnsats utgjorde i 2014 1,65 prosent av BNP. Innsatsen har vært stabil de siste 20 årene. Norge ligger dermed betydelig bak gjennomsnittet for Norden og OECD. Men når det gjelder kun offentlig FoU-innsats, ligger Norge helt i toppen, melder NIFU i en pressemelding.

Det har vært en betydelig vekst i forskningsbevilgningene de siste årene. Her er Norge i en særstilling ettersom de aller fleste landene har strammet inn på forskningsbevilgningene.

Andelen av befolkningen med høyere utdanning er høyere enn gjennomsnittet i OECD, EU og Norden. Norge har også en høy og stigende andel forskere. Antall FoU-årsverk har ifølge rapporten økt med 10 000 de siste ti årene (2003–2013). Veksten har vært størst i universitets- og høgskolesektoren, som stod for nesten halvparten av økningen,

I 2013 deltok over 68 000 personer i FoU i Norge. Av disse var 30 500 tilsatt i universitets- og høgskolesektoren, 25 300 i næringslivet og om lag 12 300 i instituttsektoren. I universitets- og høgskolesektoren utgjorde kvinnene 47 prosent av forskerpersonalet.

Flest kvinnelige stipendiater

I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad. Det totale antallet avlagte doktorgrader ligger stabilt på omtrent 1500 i året. Kvinner er også i flertall blant stipendiatene. 

Rapporten stadfester at det i 2013 var nesten 6000 stipendiater ved norske universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Kvinneandelen var mer enn 60 prosent innenfor både humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og helsefag og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin.

Flest stipendiater finner vi i 2013 innenfor medisin og helsefag. Disse fagene hadde også den største kvinneandelen med to tredjedeler kvinner. Teknologi hadde den laveste kvinneandelen blant stipendiatene med 29 prosent kvinner.

Likestilling ansees oppnådd når andelen av hvert kjønn ligger mellom 40 og 60 prosent. Med dette som utgangspunkt er det kun innenfor matematikk og naturvitenskap det var likestilling på dette feltet i 2013. Her var 44 prosent av stipendiatene kvinner.

Få kvinner blir professorer 

Når det gjelder rekruttering til professorstillinger er situasjonen en annen. I 2013 fikk landets universiteter og høgskoler 370 nye professorer. Av disse var 120 ved et samfunnsvitenskapelig miljø. Humaniora fikk 80 nye professorer dette året, medisin og helsefag og matematikk og naturvitenskap begge 65, mens teknologi fikk 40.

Av de nye professorene var 120, eller 30 prosent, kvinner. Medisin og helsefag var det eneste fagområdet hvor mer enn halvparten av de nye professorene var kvinner. Det vil ta lang tid før likestilling oppnås på professornivå innenfor flere av fagområdene med en så lav kvinneandel blant nye professorer, slår Indikatorrapporten fast.

Norske forskere siteres mer

I pressemeldingen fra NIFU trekkes det også fram at norsk forskning siteres mer, og det er en høy vekst i den vitenskapelige publiseringen i Norge.

Det største tematiske forskningsområdet i Norge er relatert til helse og velferd, mens den største veksten finner vi innen petroleumsforskningen.

Omtrent halvparten av norske foretak er innovative. Dette er fullt på høyde med våre nordiske naboer. Det er mest innovasjon i de store, internasjonale industriselskapene. Hovedgrunnen til at foretak ikke er innovative, er at de ikke ser behovet for det.

Les også:

NIFU-forsker Dag W. Aksnes’ kronikk i Aftenposten, «Norske forskere publiserer stadig mer, og siteres oftere».

Rapporten «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer»

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 25. sep. 2015 10:53 - Sist endra 25. sep. 2015 10:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere