Vekter utløste terroralarm: – Informasjonen kom for seint

De ansatte er stort sett fornøyd med universitetets håndtering av vektersaken i begynnelsen av august, men flere syns informasjonen kom for seint. Det er universitetsledelsen enige i.

Tar selvkritikk:  – Noe vi tar med oss som en lærdom, er at vi må vi sende ut meldinger raskere til alle ansatte og studenter i en krisesituasjon, sier universitetdirektøren.

Foto: Ola Sæther

Terroralarmen gikk knapt en uke før semesterstart: En vekter var blitt skutt på Blindern, og politiet hadde lokalisert en bombelignende gjenstand. I løpet av kort tid ble vekteren brakt til sykehus og de ansatte evakuert og sikret.

Det ble raskt klart at bomben ikke var ekte. Deretter gikk det kort tid før politiet forsto at vekterens forklaring ikke hang på greip. Morgenen torsdag 6. august ble det offentliggjort at vekteren var siktet for falsk forklaring. Han hadde konstruert situasjonen, og trolig også antatte drapsforsøk tidligere, av uvisse grunner.

Nesten tre uker har gått. Hvordan taklet universitetet hendelsen?

– Alt i alt ble hendelsen håndtert veldig bra. Det har jeg fått mange henvendelser om, sier hovedverneombud Hege Lynne. Hun er likevel klar på én ting:

– Vi har fått noen tilbakemeldinger om at det ble gitt for lite informasjon til ansatte. Informasjonsflyt er noe UiO må bli bedre på, det er et faktum at i en krisesituasjon så ønsker man mye informasjon, sier hun.

Fikk informasjon gjennom mediene først

En av de ansatte som reagerer på informasjonsflyten, er professor Eli Skogerbø ved Institutt for medier og kommunikasjon. Hun var på ferie i utlandet da hendelsen skjedde.

– Jeg fikk høre fra folk hjemme i Norge at noe skjedde på universitetet, og gikk på nettmedier for å finne ut hva som skjedde. Ut fra det jeg så der, virket situasjonen dramatisk, sier hun.

Først rundt halv ti, flere timer etter at politiaksjonen startet, fikk hun en e-post fra universitetet.

– Jeg fikk ingen e-post fra egen avdeling før rundt halv ti, og fra universitetsledelsen litt senere på dagen, til tross for at denne hendelsen skjedde på natta. Jeg syns informasjonen kom for seint, sier hun.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe og universitetsledelsen vedkjenner seg at informasjonen i vektersaken kom noe seint.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe innrømmer at informasjonen kunne kommet raskere.

– Det var nødvendig for oss å sende ut sikker info. Noe vi tar med oss som en lærdom, er at om vi kommer i en slik situasjon igjen, må vi sende ut meldinger raskere til alle ansatte og studenter, også dem som ikke er berørt av den konkrete hendelsen. Det går ikke an å få for mye informasjon i en sånn sak, sier hun.

Nytt beredskapssenter

Tidligere i sommer, bare halvannen måned før vekterhendelsen, behandlet Universitetsstyret en rapport om HMS og beredskap. Den konkluderte med at universitetet burde ha sin egen beredskapsenhet, som har førstelinjeansvar i en ekstrem situasjon.

Enheten er opprettet. I tillegg er det opprettet et eget beredskapssenter på universitetet, der blant annet det interne beredskaps- og varslingssystemet kan brukes. Det nye senteret var base under vektersaken i august. Universitetsstyret vil ikke avsløre hvor senteret ligger av sikkerhetsgrunner.

– Vi setter HMS og beredskap veldig høyt. Det kom en grundig og god rapport tidligere i år, og på grunnlag av den har vi opprettet en ny HMS- og beredskapsenhet med Anita Sandberg som direktør. Den enheten har til enhver tid fokus på beredskap, sier Bjørneboe.

Sandberg forteller at den nye enheten også vil drive med opplæring.

– Vi har et systematisk beredskapsarbeid. Noe av det vi jobber med, er opplæring i beredskap, dessuten ønsker vi å påvirke holdninger til beredskap og sikkerhet i alle ledd på universitetet, sier hun.

Mener Nokas har gode rutiner

Når det gjelder den aktuelle vektersaken, ser universitetsledelsen først og fremst på den som en isolert og tragisk sak. De har diskutert hendelsen med Nokas, selskapet vekteren var ansatt i.

– Etter denne hendelsen har vi hatt en samtale med Nokas, for å forsikre oss om at deres rutiner er gode nok. Vi er fornøyd med deres redegjørelse i saken og rutinene de har, sier Bjørneboe. Hun sier reglene er strenge nok.

– Vi har en avtale med Nokas der selskapet forklarer sine rutiner for nyansatte. Disse reglene er strenge når det gjelder sikkerhetspersonell, som har full tilgang på universitetet, sier hun.

Nokas beskriver sine rutiner som gode.

– Vi foretar alltid en standard bakgrunnssjekk av søkere, som blant annet inkluderer sjekk av referanser. I tillegg må søkeren gjennom personlighetstester hos oss før de blir ansatt. Som godkjent vaktselskap må vi også etterse at søkeren har godkjent vandel, sier kommunikasjonssjef Ådne Mauritzen i selskapet.

Vaktsentralen ved UiO gjør ingen egne tester.

– Vi godkjenner de som skal begynne etter et kort intervju. Det er selskapet som må stå for bagrunnssjekk og tester. De presenterer en kandidat for oss, og da stoler vi på at deres rutiner er gode nok, sier avdelingsleder Stig Rune Backsæther ved Vakt- og alarmsentralen.

Følger PSTs trusselvudering

I rapporten om beredskap tidligere i sommer gjenga rapportforfatterne PSTs trusselvurdering, der ytterliggående islamister og høyreekstremister blir omtalt som de største truslene. PSTs trusselvurdering har en terrorinnretning som universitetet har tatt med inn i sin rapport. Denne trusselvurderinga er den eneste som finnes i UiOs beredskapsrapport.

Universitetet har ikke laget egen trusselvurdering, men forholder seg til PST sin. Vekteren og andre enkeltindivider i mental ubalanse faller utenfor denne trusselvurderinga.

– Vi tar PST og norske myndigheters trusselvurdering til etterretning, vi har ikke laget noen egen, forklarer Bjørneboe.

– Viser ikke denne og flere andre hendelser på UiO de siste årene at sikkerhetstruslene mot universitetet først og fremst kommer fra mentalt ustabile enkeltindivider, og ikke nødvendigvis har noe politisk motiv?

– Selv om vi ikke har noen egen vurdering, har vi skissert opp mange relevante scenarioer. Scenarioene er basert først og fremst på situasjoner vi har hatt her ved UiO tidligere eller som vi ser som sannsynlige, men også på vurderinger fra Kunnskapsdepartementet og PST. Disse har vi et solid grunnlag for, svarer beredskapsdirektør Sandberg.

Egen bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjenesten ved UiO har ikke noe formelt tilbud for eksternt ansatte. Det betyr at eventuelle psykiske problemer hos vekteren ikke ville blitt fanget opp hos dem.

– Vi er et tilbud til ansatte ved UiO. Det betyr at for eksempel den aktuelle vekteren ikke faller innenfor vårt tilbud, men må gå til bedriftshelsetjenesten i sin egen bedrift. Det samme gjelder andre

ansatte ved UiO gjennom eksterne selskaper, som for eksempel renholdsarbeiderne. Det er slik vi ser det en praktisk og logisk arbeidsdeling, sier konstituert leder Bjørnar Vold-Sarnes ved UiOs bedriftshelsetjeneste.

Mauritzen i Nokas bekrefter overfor Uniforum at selskapet har et slikt tilbud for sine ansatte, i tillegg til særskilt kriseoppfølging.

– Vektere og annet sikkerhetspersonell hos oss blir dessverre med jevne mellomrom utsatt for hendelser som krever en rask og profesjonell oppfølging i etterkant for å få bearbeidet inntrykkene de sitter igjen med, sier han.

Tjenesten er også tilgjengelig for ansatte som trenger det utenom krisesituasjoner, ifølge Mauritzen.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 27. aug. 2015 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere