Forskningsfartøyet Trygve Braarud: Forskere på gyngende grunn

– Det eneste som stopper oss, er islagt sjø og høye bølger, sier Sindre Holm, kapteinen på Trygve Braarud, Norges mest effektive forskningsfartøy.

AVANSERT FORSKNINGSUTSTYR: Postdoktor Elianne Sirnæs Egge demonstrerer bruken av en CTD-sensor.

Foto: Ola Sæther

På kaia i Drøbak står tolv spente biologistudenter og venter på å komme om bord i universitetets forskningsbåt. De skal ut på tokt for å lære om sjøplankton, men før undervisningen kan ta til, gir kaptein Sindre Holm de nyankomne en kort presentasjon av fartøyet og sikkerhetsrutinene om bord.

Båten, som er oppkalt etter den verdenskjente algeforskeren og marinbiologiprofessoren Trygve Braarud, er spesialbygd som forskningsfartøy. I tillegg til styrehus, messe og lugarer har den tre velutstyrte laboratorier og et verksted for forskning og undervisning, samt en god del utstyr du ikke finner på en vanlig båt.

PÅ FELTKURS: Biologistudentene Dennis Siva Lie og Hauk Are Fjeld ser på plankton.

Driver med strømmen

Dagens ekskursjon er en del av et obligatorisk feltkurs for førsteårsstudenter ved Institutt for biovitenskap. Førsteamanuensis Josefin Titelman og professor Bente Edvardsen har ansvaret for undervisningen, som starter i messa med en forelesning om plankton.

Studentene får vite at plankton er levende organismer i sjøen som ikke har horisontal egenbevegelse, dvs. at de ikke kan bevege seg mot strømmen. Ordet plankton stammer da også fra det greske ordet planktos som betyr å vandre eller drive rundt.

Plankton deles inn i tre hovedtyper; dyreplankton, algeplankton og den siste gruppen som er bakterie- og virusplankton, og størrelsen varierer fra mindre enn én mikrometer til flere meter. Verdens største plankton er maneter og kan bli opptil flere meter store. Studentene får også lære om hvordan plankton påvirkes av temperaturer, lys, næringssalter og andre forhold i sjøen før de tar turen ut på dekk for å ta fatt på mer praktiske oppgaver.

Avansert utstyrt

Ingeniør Rita Amundsen og postdoktor Elianne Sirnæs Egge bistår kurslederne i arbeidet. Ved hjelp av et finmasket nett henter Rita Amundsen små alge- og dyreplankton opp fra havdypet, som studentene får studere nærmere i mikroskop. Elianne Sirnæs Egge demonstrerer bruken av en CTD-sensor, et instrument som brukes til å måle vannets saltholdighet, i tillegg til temperaturer, dybde og tetthet.

De er begge godt kjent med både båt og utstyr. Rita Amundsen har deltatt som tekniker på feltkursene for biologistudenter siden 1994. Sirnæs Egge forsker på planteplankton og er en aktiv bruker av fartøyet. Under arbeidet med doktorgraden reiste hun hver måned i to år ut med Trygve Braarud for å ta prøver av algesamfunnet utenfor Fredrikstad. Nå forsker hun på sesongvariasjoner i algenes artssammensetninger ved hjelp av DNA-analyser og er fortsatt helt avhengig av å bruke båten.

– Utstyr som CTD, vannhenter og trålvinsj finner du ikke på en vanlig lystbåt, påpeker hun.

– For den marine forskningen og undervisningen på UiO er Trygve Braarud uunnværlig, supplerer professor Bente Edvardsen. De to forskerne har også et eget prosjekt på gang denne dagen. De skal samle små plankton som skal sendes til Max Planck-instituttet for marin mikrobiologi i Bremen. Innsamlingen er et ledd i et internasjonalt EU-prosjekt hvor målsettingen er å kartlegge det biologiske mangfoldet av mikroorganismer i havet.

VIL MARKEDSFØRE TILBUDET: Kaptein Sindre Holm tror flere miljøer vil kunne dra nytte av universitetets forskningsfartøy

For lite kjent

– At ulike oppgaver utføres på samme tokt, er ikke uvanlig, opplyser kaptein Sindre Holm.

I tillegg til Institutt for biovitenskap, er Institutt for geofag og Fysisk institutt de mest aktive brukerne av fartøyet på universitetet, men kapteinen tror mange miljøer ikke kjenner mulighetene som forskningsfartøyet gir.

– Vi bør bli flinkere til å markedsføre båten internt, sier han, og legger til at målsettingen er å tilpasse utstyret om bord, slik at enda flere kan dra nytte av båten.

Kapteinen ønsker seg blant annet et multistråle-ekkolodd. I motsetning til et tradisjonelt ekkolodd, som sender ut én enkelt stråle, sender multistråle-ekkolodd ut et stort antall lydsignaler mot havbunnen, noe som gjør det mulig å kartlegge havbunnen og påvise objekter med langt større nøyaktighet.

– Vi har også søkt om penger til en liten undervannsbåt, en såkalt remotely operated vehicle (ROV), som vi vil bruke til å inspisere utstyr og til å vise studentene hvordan det ser ut under havoverflaten, forteller han.

INGEN ARBEIDSDAGER ER LIKE: Forskningsfartøyet Trygve Braarud er på tokt opptil 180 dager i året.

 

Intern og ekstern bruk

Når Trygve Braarud ikke brukes av universitetets egne ansatte, dvs. rundt 50 prosent av tiden, leies den ut til andre offentlige og private forskningsmiljøer.

Det er ikke lenge siden forskere fra Norges geotekniske institutt var ute for å plassere nye prøvetakingsrigger i fjorden. I det siste har også Norsk institutt for vannforskning (NIVA) brukt båten mye, blant annet i forbindelse med et prosjekt om transport av miljøgifter i næringskjeden.

– Mange av oppdragene våre er knyttet til miljørelatert forskning og overvåking, kommenterer Holm og forteller at det ofte dreier det seg om å sette ut eller å kontrollere målerigger i sjøen. Data som tidligere ble hentet inn manuelt, samles nå i større grad inn digitalt.

– Reduserte utslipp har ført til bedre badevannskvalitet i Oslofjorden, samtidig er det andre typer forurensning vi ikke aner konsekvensen av, bemerker kapteinen og viser til økende bruk av kosmetiske kremer, e-stoffer og legemidler.

To forskningsfartøy

SAMARBEID: Maskinist Tom Opsahl betjener utstyret på dekk. På feltkursene for biologistudenter får han hjelp av Rita Amundsen fra Institutt for biovitenskap.

I 21 år har Sindre Holm hatt kapteinsoppdraget for Trygve Braarud, i tillegg til et mindre forskningsfartøy oppkalt etter zoologiprofessor Bjørn Føyn. Mens Trygve Braarud har sin base på Sollerud ved Lysaker, har Bjørn Føyn hjemmehavn ved universitetets biologiske stasjon i Drøbak.

– Flere hundre personer benytter båtene i løpet av året, forteller kapteinen. Bjørn Føyn brukes i hovedsak til innsamling av biologisk materiale med tyngre redskap og til utsetting av utstyr. Vår og høst brukes begge båtene dessuten til utflukter med elever fra den videregående skolen.

Mens Bjørn Føyn brukes ca. 45 dager i året til kortere turer, er Trygve Braarud på tokt fra 130 til 180 dager hvert år.

– Vi ferdes i hovedsak på Sør- og Østlandet, men fartøyet har også hatt tokter til Vestlandet. Vi er sertifisert for hele norskekysten og reiser dit oppgavene fører oss, sier kapteinen.

Pågående lystbåter

Et tokt kan vare fra et par timer til mange dager. Dagene i havn brukes til forberedelser og vedlikehold.

Båten er i god teknisk stand. Sindre Holm har ikke opplevd noen alvorlige hendelser i løpet av sin tid som kaptein, men et par ganger har det vært nære på.

Universitetets forskningsfartøyer:

F/F Trygve Braarud ble spesialbygd til UiO ved Linstøls Skips- og Båtbyggeri i Risør i 1983. Båten er 70 fot (21,8 m), med Mercedes Benz dieselmotor. Normal fart er 9,5 knop, maksfart 12 knop. Båten har sertifikat for 32 personer, ideelt antall er opptil femten personer. Fartøyet har køyeplass for ni personer fordelt på seks lugarer.

 

Bjørn Føyn ble spesialbygd som forskningsfartøy i 1977, er 40 fot og gjør 8 knop. Båten har køyeplass til fem personer. Maksimum antall personer er ti, inkludert kaptein og assistent.

 

– Vi opplever litt for ofte at lystbåter sneier forbi foran baugen på oss, innrømmer kapteinen.

I vinterhalvåret er Braarud nesten alene på fjorden. I sommersesongen kan den store lystbåtaktiviteten i Oslofjorden gi utfordringer.

– I hovedleden har skip og nyttetrafikk forkjørsrett, men ikke alle ser ut til å skjønne at det er lurt å holde god avstand til yrkesbåter, sukker Holm.

I tillegg til kapteinen består mannskapet av førstestyrmann Jan Arne Sundøy og maskinist og teknisk ansvarlig Tom Opsahl. I dag er kun Opsahl til stede, for når begge universitetets båter er på sjøen, har Sundøy kapteinsansvaret for Bjørn Foyn.

Om bord på Trygve Braarud opererer Tom Opsahl utstyret og passer på at studentene som ferdes i nærheten av kranvinsjen, har på seg hjelm.

– Arbeidet er langt mer krevende i stiv kuling i januar, konstaterer han. Men i dag skinner sola, vindforholdene er fine, og så langt har ingen av studentene bedt om sjøsyketabletter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 2. sep. 2015 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere