Ole Petter Ottersen ønsker mer fokus på høyere utdanning i langtidsplanen

— Det må settes et større fokus på høyere utdanning i langtidsplanen for sektoren. Det uttrykte leder for Universitets- og høgskolerådet Ole Petter Ottersen under høringen i Stortinget i ettermiddag.

MER PENGER: Ole Petter Ottersen leder Universitets- og høgskolerådet. Under dagens høring krevde han penger til flere rekrutteringsstillinger i akademia.

Foto: Ola Sæther

Leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Trond Giske (AP) åpnet i dag høringen for langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen er den første av sitt slag, og skisserer utviklingen av forskning og høyere utdanning i Norge de neste ti årene.

Flere sentrale aktører skal i dag presentere sin mening om planen for utdanningskomiteen. Leder for Universitets og høgskolerådet (UHR), Ole Petter Ottersen begynte sin fremlegging for komiteen med ros, men gikk raskt over til områdene i planen der han ønsket endringer.

Forskning

Ole Petter Ottersen sa blant annet under høringen at han er glad for at Norge har fått en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Ottersen stilte seg likevel bak flere av de kritiske punktene NSO-leder Kvernmo Langset har fremmet mot planen i Khrono tidligere. 

 — Det står veldig lite om høyere utdanning i denne planen. Da er man nødt til å ta inn i planene hvordan vi best mulig skal koble forskning og høyere utdanning. Den koblingen skjer i institusjonen, sier Ottersen under høringen.

Han understreket også at viktigheten av humaniora og samfunnsvitenskap, som etter UHRs mening var underkommunisert i planen. Videre trakk han frem at forskningen innenfor dette feltet kommer til å bli svært viktig å årene fremover.

— Noe av den viktigste forskningen som kan gjøres fremover er forskning på utdanning, fra barnehagen og oppover. Dette må bygges inn i planen, sa Ottersen.

Justeringer

Han hadde to innspill som har omtalte som budsjettforandrende. I langtidsplanen står det ifølge Ottersen at det skal opprettes 400 nye rekrutteringsstillinger i løpet av tiårsperioden.

— Dette tallet er langt under det Kunnskapsdepartementet selv har sagt at er nødvendig i sin egen rapport, og vi ber komiteen oppjustere dette tallet, sa Ottersen.

Videre ønsket han en klarere satsing og strategi for infrastruktur og bygg. Også her bad han komiteen se på pengebruken til dette feltet.

— Dette er et gjennomgående problem i sektoren, og i en langtidsplan bør dette vies større oppmerksomhet, sa UHR-lederen i sin fremlegging.

Likestilling

Marianne Aasen (Ap) stilte spørsmål til UHR om generasjonsskiftet i høyere utdanning, og ville vite om det var helt reelt. Det kunne Ottersen bekrefte at stemte. Han trakk frem at generasjonsskiftet bringer med seg både fordeler og utfordringer for sektoren.

— Dette åpner for en enda sterke satsning på rekruttering av unge talenter. Jeg tror vi skal satse videre på instrumenter for å rekruttere unge talenter, også fra utlandet, sa Ottersen i sitt svar til Aasen.

Samtidig trakk han også frem at generasjonsskiftet kan være en mulig løsning på et gammelt problem i akademia: Likestillingen.

— Dette gir en mulighet til å få til noe vi har slitt med lenge, nemlig  en bedre likestilling også på toppnivå i akademia, sa Ottersen.

Sykepleierforskning

Kristin Vinje (H) stilte Sykepleierforbundets representant, fagsjef Kari Elisabeth Bugge, spørsmål om vi er sinker internasjonalt når det kommer til sykepleierforskning. Hun trakk i sitt innlegg frem viktigheten av satsing på sykepleierforskning i Norge.

— I Norge er all sykepleierutdanning på bachelornivå, slik er det ikke i alle land i Europa. Samtidig er det flere land som har fireåring sykepleierutdanning, og flere land har satset på master- og doktorgrader på feltet, sa Bugge.

Anders Folkestad, leder i fagforeningen Unio, hadde også flere innspill til komiteen. Han etterlyste blant annet en kompetanseheving på kommunalt nivå, slik at flere med master- og doktorgrad ble ansatt i kommunene.

— Vi opplever dette i flere sektorer, nemlig at kommunene i mange tilfeller ikke ansetter folk med doktor- og mastergrad, ettersom det ser dyrere ut i første omgang. Her trenger vi et kompetanseløft på kommunalt nivå, sa Folkestad.

Konkret

NSO-leder Anders Kvernmo Langseth etterspurte i sitt høringsinnlegg mer om høyere utdanning i meldingen. Komitemedlem Iselin Nybø (V) utfordret han, og Forskerforbundet, på å være konkrete på hva de ønsket inn i meldingen.

Kvernmo Langset etterlyste da, som ett av seks konkrete punkter, blant annet krav om kompetanseheving for vitenskapelige ansatte underveis i karrieren.

— Man bør også vurdere  undervisningskompetanse underveis i ansettelsesprosesser, sa Kvernmo Langset.

 

Emneord: Forskningspolitikk Av Eira Lie Jor i Khrono
Publisert 6. jan. 2015 14:39 - Sist endra 6. jan. 2015 15:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere