Kapasitetsbyggingsprosjekter, en gyllen mulighet til nye EU-midler

EUs utdanningsprogram Erasmus+ åpner for utdanningssamarbeid med land utenfor Europa.

– Dette er noe helt nytt i Erasmus-sammenheng, poengterer Erasmus-koordinator Mari Bergseth-Hasle.

UNIK MULIGHET: Kapasitetsbyggingsprosjektene gir en unik mulighet til ekstern finansiering av prosjekter i land utenfor Europa, påpeker Erasmus-koordinator ved UiO, Mari Bergseth-Hasle.

Foto: Ola Sæther

– Mange forbinder ERASMUS-programmet med studentutveksling, men programmet omfatter også andre finansieringsmuligheter, sier Erasmus-koordinator ved UiO, Mari Bergseth-Hasle. Hun viser til at programmet blant annet også finansierer kurs- og utvekslingstilbud for ansatte ved europeiske utdanningsinstitusjoner.

At Erasmus +-programmet som ble vedtatt i år, også åpner for finansiering av samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i land utenfor Europa, er imidlertid noe helt nytt i Erasmus-sammenheng.

ERASMUS+

Erasmus-programmet er et utvekslingsprogram for studenter og ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i EU- og EØS-området. Til sammen 28 land omfattes av Erasmus-avtalen, mens 94 land er definert som partnerland.

EUs program for livslang læring (LLP) ble avsluttet i 2013, og ble fra 1. januar 2014 erstattet av Erasmus+, som har et budsjett på 14,7 milliarder euro.

Fellesprosjekter og strukturelle prosjekter

Mari Bergseth-Hasle beskriver prosjektene som kapasitetsbyggingsprosjekter, dvs. prosjekter som skal bidra til å styrke utdanningsinstitusjoner og utdanningssektoren i partnerlandene.

– Det dreier seg i hovedsak om to typer prosjekter, fellesprosjekter og strukturelle prosjekter, forteller hun.

Fellesprosjektene kan for eksempel være rettet mot å utvikle og forbedre pensum og undervisningsopplegg. Det kan handle om å ta i bruk metoder og verktøy, for eksempel datasystemer, som bidrar til profesjonalisering av virksomheten ved utdanningsinstitusjonen.

De strukturelle prosjektene forutsetter deltakelse fra ministeriet med ansvar for utdanning i partnerlandet. Et typisk eksempel er samarbeid rettet mot å reformere utdanningen ved institusjonen i partnerlandet i tråd med prinsippene i Bologna-avtalen.

Søknadsfrist 10. februar

– EU har en pott på 114 millioner euro eller ca. 940 millioner norske kroner, som skal fordeles til denne typen prosjekter. Rundt 40 prosent av prosjektene som får innvilget støtte, vil dessuten få penger til utveksling av studenter og ansatte, en såkalt mobilitetskomponent, forteller Bergseth-Hosle.

Miljøer som ønsker å søke om EU-midler til kapasitetsbyggingsprosjekter, kan dessuten søke Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) om et tilskudd på opptil 100 000 kroner til prosjektetablering.

Mens SiU opererer med en løpende søknadsfrist fram til nyttårsaften, er fristen for å søke penger fra EU 10. februar.

– Dette er en relativ kort frist, og det vil nok derfor være en fordel om søknaden i år bygger på allerede eksisterende prosjekter. På sikt forventer vi imidlertid at denne ordningen vil gi grunnlag for mange nye prosjekter, sier Mari Bergseth-Hasle.

SiU

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU holder til i Bergen og er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.

Prioriterte samarbeidsland

Hun oppfordrer spesielt miljøer ved UiO om å søke om penger til kapasitetsbyggingsprosjekter i UiOs prioriterte samarbeidsland, Kina, India, Brasil og Sør Afrika.

Mari Bergseth-Hasle og hennes kollega Sissel Gjennestad i Seksjon for forsknings- og utdanningsstøtte og internasjonalisering, bistår gjerne med informasjon og praktisk veiledning i forbindelse med utforming av søknader.

– Den nye ordningen gir en gyllen mulighet til å få gode midler, og jeg er sikker på at det finnes mange miljøer ved UiO som er godt kvalifisert til å motta slik støtte, understreker Bergseth-Hasle.

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 6. nov. 2014 05:00 - Sist endra 10. nov. 2014 09:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere