UiO-ledere må pålegge de ansatte å skrive nynorsk

– Målbruk er først og fremst et lederansvar, understreker seksjonssjef Kristin Solbjør i Språkrådet. Lykkes ikke Universitetet i Oslo i å øke nynorskandelen på nett og papir, kan Språkrådet bringe saken videre til Kunnskapsdepartementet.

IKKE FORNØYD: Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe forventer at målloven og handlingsplanen følges opp på alle enheter. I dag er kun 3,4 prosent av UiOs nettsider på nynorsk.

Universitetet er fortsatt langt fra å oppfylle bestemmelsene i målloven om minst 25 prosent nynorsk, kommer det fram i UiOs rapport om målbruk i 2013.

Kun Uniforum oppfyller målloven

Fra rapport om målbruken i 2013:

Nettsider: 3,4 prosent nynorsk på uio.no, mellom ca.1 og ca. 9 prosent nynorsk på fakultetenes nettsider, 6,9 prosent på Apollon.uio.no, 39,9 prosent på uniforum.uio.no

Korte tekster, 1-10 sider: 5,1 prosent nynorsk

Tekster over 10 sider: 10,3 prosent nynorsk

Periodiske publikasjoner: 20,9 prosent nynorsk

Sosiale medier: 9,4 prosent nynorsk

Skjema: 28 av 92 skjema finnes i begge målformer, 61 bare på bokmål, tre bare på nynorsk.

Nynorskandelen på universitetets nettsider er mer enn halvert, fra 8 prosent i 2012 til 3,4 prosent i 2013. Også andelen korte papirtekster på nynorsk, dvs. opptil ti sider, er gått sterkt tilbake. Mens nynorskandelen i 2011 ble anslått til 10,3 prosent, er tallet i 2013 5,1 prosent.

Skjemaer skal foreligge i begge målformer, men kun en tredel av totalt 92 skjemaer var i 2013 tilgjengelig på nynorsk.

Et positivt unntak fra det negative bildet er kategorien tekster over 10 sider, hvor andelen nynorsk har steget fra 6,4 prosent i 2012 til 10,3 prosent i 2013. Et annet lyspunkt er nynorskandelen på sosiale medier, som har økt fra under 1 prosent til over 9 prosent i samme tidsrom.

Språkrådet gir i sin kommentar til rapporten universitetet ros for å ha tatt i bruk nynorsk aktivt på sosiale medier.

Språkrådet berømmer også Uniforum for å bidra til å gjøre nynorsk synlig internt og utad ved UiO, og konstaterer at det isolert sett bare er Uniforum som oppfyller målloven.

Lovpålagte krav skal følges opp

Ansvaret for å påse at også universitetets øvrige enheter oppfyller loven, hviler på universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

– Dette resultatet er vi ikke fornøyd med, og vi vil følge opp i forhold til enhetene, bedyrer hun i en mail til Uniforum.

– Kun 31 av 92 skjemaer finnes i dag på nynorsk. Hvorfor finnes ikke alle skjemaer i begge målformer, slik loven krever?

– Vi er i løpende dialog med enhetene for å rette på dette, forsikrer unive

SKRYT TIL UNIFORUM: Uniforum kan tjene som språklig forbilde for mange andre statsorgan, påpeker Språkrådet i sin kommentar til UiOs rapport om målbruk i 2013.

rsitetsdirektøren.

UiO skal ifølge sin egen tiltaksplan øke nynorskandelen på nettet til ca. 13,5 prosent innen utgangen av 2015 og deretter til 25 prosent. På spørsmål om hvorfor UiO ikke har tatt tiltaksplanen på alvor, viser universitetsdirektøren til ambisjoner og prioriteringer for uio.no som ble vedtatt våren 2014.

– I oversendelsesbrevet til enhetene ble det presisert at lovpålagte krav om målbruk skal følges opp, understreker hun.

Universitetsdirektøren trekker også fram en veiledning som er laget for å hjelpe enhetene i arbeidet med å forbedre nynorskandelen på nettsidene.

Vil bevisstgjøre de ansatte

– Hva er de største utfordringene i arbeidet med å høyne nynorskandelen på UiO?

– Innholdsproduksjon både på nett og papir foregår for det meste på enhetene, og den største utfordringen er nok å øke bevisstheten rundt bruk av nynorsk, svarer universitetsdirektøren.

– Hva kan ledere gjøre for å motivere ansatte til å skrive nynorsk?

– Å ha god kompetanse er alltid viktig. Det er en leders oppgave å sørge for riktig og tilstrekkelig kompetanse. UiO har svært gode erfaringer med Språkrådets kurs, og jeg vil oppfordre enhetene til å sende flere ansatte på kurs.

– Kurs som ikke har resultert i mer nynorsk. På hvilken måte har de ansatte hatt gode erfaringer med kursene?

– Vi har sentralt fått gode tilbakemeldinger fra dem som har deltatt, svarer direktøren.

Målloven

UiO omfattes av mållovens retningslinjer for sentrale statsorgan. Det vil si at hver av målformene skal være representert med minimum 25 prosent på nett og i trykksaker, og at alle som skriver til UiO, skal få svar i samme målform.

Loven krever også at skjema skal finnes i begge målformer.

Målformkravet gjelder ikke for interne tekster rettet mot egne ansatte.

Vil ikke sanksjonere enhetene

Hvorfor utviklingen er positiv for lengre tekster på papir i motsetning til korte papirtekster, har ikke universitetsdirektøren noe svar på.

– Men er 25 prosent nynorsk egentlig en realistisk målsetting for et hovedstadsuniversitet hvor andelen ansatte og studenter som skriver nynorsk, er langt lavere enn 25 prosent?

– Universitetet må forholde seg til kravene som loven stiller.

– Hva slags konsekvenser vil det få for enhetene å unnlate å oppfylle målloven?

– Universitetsdirektøren har ingen sanksjoner mot enhetene og har tillit til at enhetene selv tar ansvar for å oppfylle kravene, svarer Bjørneboe på dette spørsmålet.

På spørsmål om hva slags konsekvenser det vil få for universitetet å unnlate å oppfylle målloven, svarer universitetsdirektøren at loven ikke har noen sanksjonsmuligheter.

Skader UiOs omdømme

Kristin Solbjør, leder for Språkrådets seksjon for språk i skole og offentlig forvaltning, understreker imidlertid at brudd på målloven har konsekvenser.

– Alle sentrale statsorganer er pålagt å rapportere om målbruken i organisasjonen. Disse rapportene følger vi opp, og ser vi at et organ over tid ikke følger opp våre anbefalinger eller ikke viser noen framgang, kan vi bringe dette videre til gjeldende departement, i universitetets tilfelle Kunnskapsdepartementet, opplyser hun.

– At Universitetet i Oslo ikke følger norsk lov, kan også få en konsekvens for omdømmet til institusjonen, legger hun til.

– Gjør universitetet nok for å øke nynorskandelen på nett og papir?

– Universitetets rapport om målbruken i 2013 viste tydelig at det som er blitt gjort, ikke har vært tilstrekkelig. Universitetet har gjort en del framskritt tidligere, men tiltakene har dessverre ikke fått varig effekt. Universitetet i Oslo har fortsatt en lang vei å gå, konstaterer Solbjør.

– Andre høgskoler og universiteter, som Universitetet i Bergen, får dette mye bedre til. Her har ledelsen jobbet mer bevisst for å nå målsettingen om 25 prosent nynorsk på nett og papir. Det er ingen grunn til at Universitetet i Oslo ikke skulle få til det samme, poengterer hun.

Et lederansvar

– Hva bør UiO gjøre for å øke nynorskandelen?

– Målbruk er først og fremst et lederansvar. Universitetet har en god tiltaksplan for å øke bruken av nynorsk. Å sørge for at denne planen blir satt i verk, er et lederansvar på alle nivåer. Det er viktig at ledelsen signaliserer at dette et er viktig arbeid, som må gjøres.

– Ledere må med andre ord pålegge sine tilsatte å skrive nynorsk?

– Ja, rett og slett. Det handler om å ha rutiner som sikrer at virksomheten er i samsvar med loven. Det handler også om å bevisstgjøre de ansatte om reglene i målloven. De ansatte må f.eks. vite at alle skjemaer skal foreligge i begge målformer.

Solbjør understreker også betydningen av kompetanse.

– Å øke nynorskkompetansen hos de ansatte, er en av målsettingene på UiOs tiltaksplan. I dette arbeidet hjelper vi gjerne til, sier hun og viser til at Språkrådet kan tilby både norskkurs og veiledning.

– Er de ansattes motvilje mot å skrive nynorsk en hovedutfordring i arbeidet med å øke nynorskandelen på nett og papir?

– Dersom ledelsen er tydelig på at målloven skal følges, og rutinene kommer på plass, tror jeg også holdningene til å bruke nynorsk i arbeidet vil endre seg over tid.

Nynorsk i skolen:

Skoleåret 2013/2014 hadde i underkant av 13 prosent av norske grunnskoleelever nynorsk som opplæringsmålform. Antallet elever som har nynorsk som opplæringsmålform i den videregående skolen, er lavere.

Et samfunnsansvar

– Er målet om 25 prosent nynorsk realistisk for et hovedstadsuniversitet hvor andelen ansatte og studenter som skriver nynorsk, er langt lavere enn 25 prosent?

– Universitetet i Oslo er ikke et regionalt universitet for Oslo og Østlandet. Det er et universitet for hele landet. Å respektere bestemmelsene i målloven er et samfunnsansvar som det er viktig at universitetene tar på alvor. Formålet med målloven er at begge målformer skal brukes og være synlige i samfunnet. Hvor Universitetet i Oslo er plassert geografisk, er i denne sammenhengen irrelevant.

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 30. okt. 2014 05:00

Jeg foreslår at i stedet for å heve nynorskandelen ved UiO til 25 % så senker vi den til 0. Som en kompensasjon er jeg gladelig villig til å samtidig heve nynorskandelen til 100 % ved UiS og UiB.

Erland Nettum - 4. nov. 2014 12:07

Då må eg flytte - kanskje like greitt, så oppnår ein språkleg reinsing i Oslo-området.

olafa@uio.no - 2. des. 2014 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere