Hvem blir ny dekan på HF? I neste uke blir valget avgjort.

I neste veke skal dei tilsette og studentane på Det humanistiske fakultetet på Universitetet i Oslo avgjera kven som skal overta dekanklubba etter Trine Syvertsen. Valet står mellom kulturhistorieprofessor Arne Bugge Amundsen og religionshistorieprofessor Jens Braarvig. Uniforum har prøvd å finna ut kva dei vil med HF.

VIL STYRA HF:  Det humanistiske fakultetet får ny dekan etter nyttår. Om det blir professor i religionshistorie Jens Braarvig eller professor i kulturhistorie, Arne Bugge Amundsen blir avgjort under det elektroniske valet neste veke.

Foto: Ola Sæther

Dekankandidat på HF, Jens Braarvig:

  Eg trur at eg betre enn motkandidaten min, kan skapa kommunikasjon mellom enkelttilsette og styre, og mellom forskjellige nivå ved HF.

– Kvifor vil du bli dekan ved Det humanistiske fakultetet?

– Det avgjerande for meg er å få demokratiet i gang igjen. Me må opna den akademiske, demokratiske tradisjonen igjen på HF. Dei siste tiåra har demokratiet blitt bygd ned over heile UiO, samtidig som Noreg gjerne smykkar seg med sin eigen demokratiske modell internasjonalt. I land som me helst ikkje vil samanlikna oss med, er det universitetsdemokratiet som det ofte blir slått ned på først. Den faglege stemma må koma klart fram gjennom dei demokratiske organa våre. Eg trur også at eg som dekan kan bli flinkare til å setja HF og andre HF-stemmer på kartet i samfunnsdebatten. Dette fakultetet har jo folk som til saman har kunnskap om heile verda.

– Kva er det første du vil gjera, dersom du blir vald til dekan?

– Det er tre ting eg gjerne vil gjera med ein gong. Eg vil få dei demokratiske organa til å fungera så bra at både fagpersonane, dei andre tilsette og studentane føler at dei blir høyrde. Om det er mogleg vil eg gjerne reformera dei slik at dei kan bli endå meir representantive enn i dag. Men eg ynskjer å ha eksterne styremedlemer med både i fakultetsstyret og i instituttstyra. Dessutan vil eg at fleire av instituttleiarane blir demokratisk valde. For det andre vil eg gjerne styrkja språkfaga og historiefaga som kjerneverksemder ved HF.  Sist, men ikkje minst vil eg innføra moderne undervisningsmetodar på fakultetet. Då er det viktig å satsa på Digital humaniora eller Digital Humanities. Då kan fakultetet endeleg ta steget inn i den digitale tidsalderen.

Den store interessa for fantasiseriar og vikingseriar viser at ungdom er interesserte i gammal historie. Me må kunna fortelja dei den sanne historia og visa kva plass Europa har i den globale historia. Slik kan me også visa korleis den norske forteljarkunsten er ein del av den globale forteljarkunsten. På den måten kan me få dei til å få ei meir kritisk haldning til både underhaldningsindustrien og til det dei får servert på internett.

HF må ta samfunnsansvaret sitt alvorleg når det gjeld å driva historie- og språkforsking på høgt nivå, slik at me kan bidra til kunnskapssamfunnet med dette, både i undervisningssystemet og til resten av samfunnet. Om ikkje me tar språk og historie på alvor, kven skal elles gjera det?

– Korleis vurderer du innsatsen til dagens fakultetsleiing?

– Det er ei kjensle av at ting blir bestemt utan at dei som det vedgår blir tatt med på råd først.  Dei demokratiske organa har fått mindre å seia enn dei hadde før. Dessverre har det også blitt vanskelegare enn før å samarbeida på tvers av instituttgrensene. Eg vil gjerne at det skal bli lettare å kunna bruka ressursar frå andre fag når det passar slik. Berre tenk på korleis religionshistorie kan ha nytte både av historikarar, idéhistorikarar, kunsthistorikarar og teologar.

Fakultetet er effektivt organisert. Eg vil gjerne ha meir breidde og mindre spissing enn det dekan Trine Syvertsen vil. Derfor vil eg gjerne at språkfaga og historiefaga kan utnytta ressursane sine meir og også samarbeida meir på tvers. Eg vil altså at dei igjen skal bli kjernefaga ved fakultetet.

– Ei av dei mest betente sakene ved HF er lagnaden til språksamlingane. Om du blir dekan, vil du be Institutt for lingvistiske og nordiske studium om å gjera om avgjerda om at det ikkje lenger kan ta det økonomiske og faglege ansvaret for språksamlingane?

– Eg er heilt ueinig i vedtaket til Institutt for lingvistiske og nordiske studium om å seia frå seg det økonomiske og faglege ansvaret for språksamlingane. Lingvistikk er ein viktig vitskap som eg vil støtta opp om. HF har eit nasjonalt ansvar for å ta vare på dei norske språka og det dei har hatt å seia og det dei vilha å seia i framtida. Språk- og historiefaga må også kunna samarbeida meir. Utanlandske studentar kjem til Noreg for å studera norske språk, norrøn mytologi og vikingtid. HF må vera best på det i verda. Me kan ikkje overlata det ansvaret til universitet i andre land. Dette er ei internasjonalisering av dei nasjonale faga som HF har ansvaret for.

– Institutt for litteratur og europeiske områdestudium (ILOS) gjekk inn for å trekkja seg ut av samarbeidet rundt det fransk-norske senteret i Caen. Kan du tenkja deg å gjera om det vedtaket? 

– Eg kjenner ikkje vedtaket i detalj, men eg synest det er viktig at UiO har nokre «ambassadar» i Paris, Roma og St. Petersburg, og det er klart at studentane har stort behov for godt organiserte opphald i utlandet. Mitt inntrykk er at dagens dekanat heller ikkje har snakka godt nok med dei det gjeld før fakultetsstyret vedtok å avvikla UiOs engasjement i det fransk-norske senteret i Caen.

– Støttar du satsinga på det tverrfakultære forskingsprosjektet «Unpacking the Nordic Model?»

– Ja, men det kunne ha blitt endå meir tverrfagleg og tverrfakultært. Men eg er einig i kritikken frå mellom andre Kalle Moene, om at prosjektet blei sett i gang utan at det hadde vore særleg rom for innspel frå dei forskarane som har mest greie på forskingstemaet.

– Kva vil du gjera for at HF-studentane skal produsera fleire studiepoeng enn i dag?

– Etter den finansieringsmodellen me har i dag, er det klart viktig at me kan halda oppe produksjonen av studiepoeng. På lengre sikt er det endå viktigare at me maktar å oppretthalda eit utdannnings- og forskingssystem på høgt nivå, som kan bidra til at samfunnet med dei kunnskapsdisiplinane som me forvaltar. Me kan ikkje lata studiekvalitet og fagleg nivå bli forverra på grunn av kvantitative og økonomiske vurderingar. Det vil me definitivt ikkje tena på i lengda.

– Kva er den største skilnaden mellom deg og motkandidaten din?  

– Eg har alltid vore glad i den gode samtalen med folk. Det gjeld å snakka med dei personane som har på seg den skoen som trykkjer.  Det kjem eg til å halda fram med når eg er blitt vald til HF-dekan.  Derfor trur eg at eg betre enn motkandidaten min, kan skapa kommunikasjon mellom enkelttilsette og styre, og mellom forskjellige nivå ved HF.

– For meg vil det no også vera viktig å medverka til at doktorutdanninga vår får høgare status blant arbeidsgjevarar. Det er ikkje bra at nokre doktorar går rett frå disputas til nærmaste NAV-kontor.  Me må visa moglege arbeidsgjevarar at folk med doktorgrad, har gode formelle kvalifikasjonar som kan koma til stor nytte for den arbeidsplassen som tilset dei.

– Eg vil at HF skal bli ei sterkare kraft i det norske samfunnet. Dekanatet kan heller ikkje overlata fellestenester til institutta. Det er viktig at dekanatet også kan støtta opp om tenester som kan hjelpa folk på heile fakultetet.

Dekankandidat på HF, Arne Bugge Amundsen:

– Når jeg sammenligner våre valgplattformer, synes jeg at Braarvigs valgplattform er forholdsvis vag og lite konkret.

– Hvorfor vil du bli dekan ved Det humanistiske fakultet (HF)?

– Som instituttleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) har jeg gjennom åtte år gjort mange erfaringer jeg har lyst til å bruke i en HF-sammenheng. For øvrig hadde jeg nok ikke vært motivert om jeg ikke hadde klart å bygge opp et godt og spennende dekanteam. Dette er personer som vil representere verdifulle nye perspektiver. Det er dekanen som velges, men de utpekte studie- og forskningsdekanene har også viktige oppgaver.

– Hva er det første du vil gjøre om du blir valgt til dekan?

– Vi har sagt mye i vår valgplattform om at vi ønsker å styrke dialogen mellom fakultetsledelsen og instituttene. Det første vi vil gjøre er derfor to ting. Det er viktig for dekanteamet å besøke alle de sju instituttene for å få høre hvordan de ser HF-virkeligheten. Hva er dagens utfordringer? Og hva er morgendagens utfordringer?

– Vi vil selvfølgelig også møte de ulike avdelingene i fakultetsadministrasjonen, og stille dem de samme spørsmålene. Ved innledningen til et fireårig dekanat er det viktig å bruke tid på å bli kjent i landskapet.

– Hvordan vurderer du innsatsen til dagens fakultetsledelse?

– Jeg er mest opptatt av å se framover. Den nåværende ledelsen har gjort veldig mye for å definere fakultetets handlingsrom, ikke minst takket være en ganske omfattende omstillingspakke som Universitetsstyret har gitt til fakultetet over en femårsperiode.

– Den nåværende ledelsen har gjort en viktig innsats, men vi tenker at det på en del områder kan gjøres enda mer for å øke kvaliteten på forskningen og undervisningen. Det er på disse områdene vi ønsker å markere oss.

– En av de mest betente sakene ved fakultetet er skjebnen til språksamlingene. Dersom du blir dekan, vil du be Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) om å omgjøre beslutningen om ikke lenger å ta det faglige og økonomiske ansvaret for samlingene?

– Det ville være ukorrekt av et dekanteam som ennå ikke er valgt, å mene noe om en sak som er forankret i et positivt vedtak i instituttstyret. Det er i tradisjon med vår plattform å respektere instituttenes vedtak.

– Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) har besluttet å trekke seg ut av universitetssamarbeidet i Caen. Kunne du tenke deg å omgjøre dette vedtaket?

– Til dette vil jeg svare som ved foregående spørsmål.

– Støtter du satsingen på det tverrfakultære forskningsprosjektet «Unpacking the nordic model?»

– Ja, det ville være meningsløst ikke å støtte en satsing som er øremerket med 80 millioner kroner over ti år. Når det er sagt, så skal ikke dette være noe som hindrer tverrfaglige initiativ nedenfra. Her må det være rom for et både og.

Dekanvalget på HF

Ansatte og studenter på Det humanistiske fakultet skal velge ny dekan 3.–7. november. Kandidatene er Arne Bugge Amundsen, professor og instituttleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), og Jens Braarvig, professor ved IKOS.

Valgperioden er 4 år, 2015–2018. Dekanen utpeker og oppnevner selv prodekaner for forskning og for utdanning.

Kandidatenes valgplattformer finnes på nettsiden hf.uio.no/for-ansatte/organisasjon/valg/dekanvalg/

Valget foregår elektronisk.

– Hva vil du gjøre for å øke produksjonen av studiepoeng og studentgjennomstrømmingen ved Det humanistiske fakultet?

– Jeg er i tillegg til å være instituttleder, undervisningsleder, og jeg har også tidligere vært undervisningsleder. Dette har gitt meg mye innsikt i hvordan studier fungerer.

Når det gjelder bachelorstudier, handler det om å tiltrekke seg studentene, og ikke minst holde på dem helt fra første semester. En viktig nøkkel er at studentene ønsker å bli sett. Å invitere førstesemesterstudentene til en samtale for å fortelle hva som forventes av dem og hvilke muligheter studiet gir, tror jeg kan gi en gunstig effekt. Å se studentene, handler også om å fange deres interesser. Vi bør kunne tilby studentene noen fantasieggende og aktuelle emner allerede det første semesteret.

– Også på masternivå er god oppfølging helt fra første semester viktig. Her handler det ikke minst om å starte veiledning knyttet til skriving av en masteroppgave tidlig. Det handler også om tidlig å peile studentene inn mot et framtidig yrkesliv. På dette området tror jeg HF har mye mer å ta ut både på bachelor- og masternivå. Forståelsen av overførbare ferdigheter må forankres også hos dem som underviser. Hva forventer en arbeidsgiver? Dette er noe vi må lære våre forelesere å tematisere.

– Hva er den største forskjellen mellom deg og din motkandidat Jens Braarvig?

– Når jeg sammenligner våre valgplattformer, synes jeg at Braarvigs valgplattform er forholdsvis vag og lite konkret. Det er litt vanskelig å si hva forskjellene mellom oss egentlig består i og hvorvidt det er noen ideologisk forskjell mellom oss, men konkretiseringsnivået i valgplattformene våre oppfatter jeg som ulikt. Det bør velgerne merke seg.

– Jeg går også, i motsetning til Braarvig, til valg med et team som i tillegg til å representere ulike generasjoner, dekker en faglig bredde som inkluderer både språk, litteratur og historie.

– Vi dekker også ulike stillingskategorier. Kandidaten til vervet som prodekan for undervisning, førstelektor Eirik Welo har erfaring både som undervisningsleder og som språklektor. Han vet hvor skoen trykker i førstelinjetjenesten i språkundervisningen. Professor Ellen Rees har tolv års fartstid fra amerikanske universiteter. Den internasjonale erfaringen som ligger i dette, tror jeg vil være svært viktig i en rolle som forskningsdekan.

 

 

Emneord: Dekanvalg, Universitetspolitikk Av Martin Toft, Grethe Tidemann
Publisert 31. okt. 2014 01:10 - Sist endra 31. okt. 2014 01:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere