Den frie forskningen kan få bedre kår på UiO

I framtiden kan forskere som får toppkarakter fra Forskningsrådet, uten å få tilslag på søknaden, i stedet få penger fra UiOs budsjett. Men ikke alle er like begeistret over forslaget fra Kristian Gundersen og Karin Widerbergs som nå utredes.

Portrett av Kristian Gundersen

NØDVENDIG: Når universitetet nå har gått inn for de programstyrte satsingene Life science og the Nordic model, bør det også satses på ikke-programstyrt forskning, mener professor og Universitetsstyremedlem Kristian Gundersen.

Foto: Ola Sæther

Beste karakter og et prosjekt som ligger på internasjonalt toppnivå, er ingen garanti for å få tilslag på søknaden om Fri prosjektstøtte (FRIPRO) fra Forskningsrådet. Ved fjorårets tildeling var avslagsprosenten 35–40 prosent selv blant dem som fikk den høyeste internasjonale evalueringen «exceptional» og karakter 7.

– Det er ikke til å leve med at forskere som får toppkarakteren 6 eller 7, ikke får midler. Dette er søknader som holder internasjonal toppstandard, slo rektor Ole Petter Ottersen fast på septembermøtet i Universitetsstyret.

Spørsmålet blir hvem som da har ansvaret for den frie forskningen. Forskningsrådet og departementet peker vanligvis på institusjonene selv. Men dagens ordninger på UiO gir likevel begrenset plass til den ikke-programstyrte forskningen.

Fikk styret med seg

Så alvorlig er situasjonen, ifølge professor og universitetsstyremedlem Kristian Gundersen, at det på UiO neppe er mulig over tid å drive en mindre, uavhengig forskningsgruppe med egne ideer dersom man faller utenfor ulike politiske og strategiske satsinger.

Men nå kan situasjonen være i ferd med å snu. Etter forslag fra Gundersen og Karin Widerberg har styret nå bedt universitetsdirektøren utrede om det skal settes av en egen post i UiOs budsjett til støtte for NFR-søknader om frie midler som oppnår de beste karakterer, men likevel ikke innvilges. Utredningen skal ifølge vedtaket gjøres relevant for 2016-budsjettet.

Spådde masse rabalder

Vedtaket innebærer ingen løfter, men skapte likevel debatt i styret. Spesielt skeptisk var Idar Kreutzer fra Finans Norge.

– Dekanene kommer til å bli svært overrasket over dette vedtaket. Det vil bli en masse rabalder, og jeg mener det er på grensen til useriøst å vedta dette nå, sa han.

Blant annet var Kreutzer skeptisk til Universitetsstyrets rolle i å utarbeide en fordelingsnøkkel for potten. Han mente også det var feil å utrede forslaget uten å se det i sammenheng med oppfølgingen av den nye rapporten fra Strategic Advisory Board. Det siste ble tatt til følge.

Rektor understreket at dersom dette blir noe av, vil det ikke være snakk om noen 1-trinnsprosess.

– Det er snakk om store beløper, og vil bli en gradvis opptrapping, sa han.

Skuffet over styremedlem

I etterkant av møtet er Gundersen fornøyd med responsen i styret.

– Jeg oppfattet at flertallet hadde en positiv innstilling til forslaget. Derimot ble jeg noe overrasket over den negative holdningen til Idar Kreuzer. Særlig med tanke på de holdninger han ellers pleier å vise til effektivitet og gjennomføring, sier professoren.

Når universitetet nå har gått inn for de programstyrte satsingene Life science og the Nordic model, bør det også satses på ikke‐programstyrt forskning, slår han fast.

– Svært mange forskere synes det er for mye programforskning i dag. Jeg tror derfor det er nødvendig for styret å øremerke penger til fri forskning, sier Gundersen.

 

Uniforum spurte noen av UiOs dekaner om hva de mener om forslaget:
 

1. Umiddelbart: Høres den foreslåtte budsjettposten ut som en god idé? Hvorfor/hvorfor ikke?
2. Hvem kan potensielt komme tapende ut av en slik ekstra øremerking i UiO-budsjettet?

 

NEGATIV: Einar Lie, prodekan for forskning, HF

1. Jeg synes umiddelbart ikke det høres ut som en god idé. Hvis vi bruker UiOs midler på forskningsprosjekter, bør de ikke kun velges ut fra karakter. Vi må også se på

hvor vi har særlige faglige forutsetninger for å ta vare på prosjektene på en god måte, og hvilke faglige strategier de enkelte enhetene har. Det er også slik at intern finansiering av prosjekter raskt vil bringe ansatte i en situasjon med forsterket stillingsvern. De som finansieres av UiO, vil dermed få en sterkere stillingsbeskyttelse enn de som finansieres av NFR, som er valgt ut først. Mange av våre miljøer oppfatter også at det er en tendens til at det i NFR tas geografisk utjevnende hensyn ved valg at de prosjektene som får beste og nest beste karakter. Dette er jeg redd vil forsterkes hvis omverdenen vet at vi uansett finansierer prosjekter med beste karakter. Endelig vil en slik ordning gi et negativt incentiv til søking av midler fra ERC/EU.

2. De miljøene som produserer færrest søknader med topp karakter, vil naturlig nok komme dårligst ut her. Men hvis man ikke opererer med grupperinger og fordelinger mellom fakultetene, vil jeg tro at en slik ordning vil virke budsjettmessig til fordel for medisin og naturfag. Her er det relativt mange potensielle søkere, også uten fast stilling, og prosjektene er dyrere enn i den utvidete humsam-sektoren, der fastlønnskomponenten er dominerende i prosjektøkonomien.

POSITIV: Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultet

1. Jeg mener det er en god ide, fordi UiO er nødt til å bli bedre til å ta vare på og satse på våre aller beste forskere, og forskere som har fått beste karakter i Forskningsrådet, har dokumentert at de holder et meget høyt internasjonalt nivå.

2. Både på UiO sentralt og på fakultetene må vi fase ut noen tiltak og aktiviteter som kanskje ikke har den effekt man trodde da de ble innført. Det er slik man best kan forbedre og fornye universitetet, nemlig ved å lage prioriteringskultur, der man satser på de beste tiltakene og faser ut tiltak som har «gått ut på dato». Det tror jeg nok dessverre vi ikke vi er gode nok til.

 

DELT: Geir B. Asheim, forskningsdekan ved SV-fakultetet

1. Det er etter vår mening svært viktig å styrke fri, forskerinitiert ikke-programstyrt forskning. Det er derfor positivt at forslaget fra styremedlemmene Kristian Gundersen og

Karin Widerberg retter søkelyset mot dette. Men hvis utgangspunktet er et ønske om å få innvilget flere FRIPRO-søknader, kan det være bedre at UiO satser på framtidige «fellesløft», hvor bruk av UiO-midler utløser større bevilgninger også fra KD.

2. Forskjellige fag og fakultet har ulikt behov for driftsmidler til forskning. Man kan argumentere for at man i fordelingen av grunnbevilgningen bør ta hensyn til slike behov, og at grunnenheter og fakultet har et ansvar for ikke å ansette «bueskyttere uten råd til pil og bue». Potensielt kan fag med lite behov for driftsmidler komme tapende ut av en slik ekstra øremerking i UiOs budsjett, hvis det finansieres gjennom proporsjonal reduksjon i fordelte midler.

 

DELT: Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

1. Problemstillingen er svært relevant, og jeg støtter Gundersen og Widerberg i at andelen frie forskningsmidler i Norges

forskningsråd bør økes kraftig og om nødvendig på bekostning av temastyrt programforskning. Jeg er videre tilhenger av det såkalte fellesløftet, som er en mekanisme der vi tildeler midler i et spleiselag med Norges forskningsråd til søknader som får toppkarakterer under fri prosjektstøtte, men ikke får midler gjennom ordinær tildeling. Dette ble gjennomført i 2012 og 2014, og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) regner med å gjennomføre et liknende spleiselag etter søknadsrunden i 2015 med tildeling av midler fra 2016. Videre har fakultetet og instituttene såkalte KD-stipendiater som brukes i gode miljøer som av en eller annen grunn ikke har fått gjennomslag i Forskningsrådet. Dette betyr at MN allerede og langt på vei har de mekanismer som Gundersen og Widerberg etterspør. Om det bør settes av ytterligere midler sentralt er et komplisert spørsmål fordi ulike investeringer understøtter forskning og utdanning generelt, herunder fri forskning som ikke er tematisk styrt. Vi har bl.a. en utfordring knyttet til egenandeler på søknader til European Research Council (ERC), som også er en åpen arena. Videre har vi store utfordringer knyttet til bygningsmassen og infrastruktur over hele fakultetet. At bygninger og infrastruktur holder høy standard vil også understøtte fri forskning, og på dette området kommer vi ikke utenom store investeringer i årene som kommer. I og med at en stadig større andel av forskningsmidlene må hentes på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer tilsier at vi også må bruke våre frihetsgrader til posisjonering mot tematiske programmer i Norges Forskningsråd og EU. Jeg er en varm tilhenger av fri forskning utenfor tematiske satsinger, men realitetene tilsier at vi må bruke våre frie midler på en slik måte at vi får maksimal uttelling der slaget om de store pengene står. Det må også legges til at det, særlig innenfor Forskningsrådets programmer, ganske ofte er store rom for å fremme prosjektforslag som i dag sendes til de arenaer for fri prosjektstøtte.

2. Dette er snakk om en prioritering, og i henhold til svaret over vil det være slik at bruker man penger ett sted, blir det mindre andre steder. Vi forvalter tross alt en endelig sum penger til forskning og utdanning.

 

 

 

 

 

 



 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 22. sep. 2014 12:25 - Sist endret 22. sep. 2014 14:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere